Ukas bil – 1975 BMW 3.0 CS
Ukas bil – 1975 BMW 3.0 CS
Ukas bil – 1975 BMW 3.0 CS

Ukas bil – 1975 BMW 3.0 CS

Jan Erik Bjerkholt ser først og fremst på utseendet når han skal kjøpe bil. Da er det ikke rart han har endt opp med den samlingen han har!

Jan Erik bor i Kolbotn, født i 1964, og er daglig leder i et datafirma som heter Nettec. Biler har han alltid latt seg fascinere av.
- Jeg har nok alltid hatt interessen, men den blomstret virkelig da jeg var ung og studerte i England. De flotte små sportsbilene som suste rundt ørene mine der, gav virkelig grobunn. Det førte til at jeg kjøpte meg en MG B i 1995 som jeg renoverte og fremdeles har stående. Med stadig involvering i engelske biler ble det naturligvis en Austin Healey på gården etter hvert. Alle bilene mine er så å si originale. Det er slik jeg liker dem, forteller Bjerkholt.

Men lysten på en lukket bil han kunne bruke selv om gradestokken kun viste 4 ble for stor. Lenge hadde han sett på BMW, spesielt da han har det som bruksbil. Vi er jo litt glade i å holde oss til visse merker, vi entusiaster.
- Jeg sjekket litt Youtube-videoer på folk som hadde disse, og ble mer og mer interessert i en. Jeg var i kontakt med BMW-klubben og saumfarte Finn, og til slutt fant jeg denne. Den var i utgangspunktet svensksolgt, og renovert der i 2013. Da ble blant annet motoren gått over og bilen ble lakkert opp i dens originale farge. Fjord Blau heter den, og spør du meg er den helt nydelig. Det passer jo ganske fint når den skal kjøres her i Norge også, smiler Jan Erik.
Fem svenske eiere har vært på bilen før den kom til Norge i 2017. Jan Erik er andre eier på bilen her til lands, og kjøpte den i påsken i fjor.
- Tilstanden på bilen var naturligvis veldig bra etter en forholdsvis ny restaurering. Alt det mekaniske fungerte som det skulle. Det eneste å utsette den på var en dørstopper som jeg fikset i går, faktisk, og at interiøret begynte å bli litt slitent. Den ser jo ikke helt nyrestaurert ut og strøken i alle kriker og kroker lenger. Den er behandlet med noe rustbehandling på undersiden, blant annet. Men man skal tørre å bruke bilen også. Det er det jeg har kjøpt den for, forklarer den trivelige karen fra Kolbotn.

Som nevnt går Jan Erik for utseende foran funksjon, og man kan vel si at han har lykkes greit således.
- Karosseriformen er helt fantastisk. Den ser langstrakt ut, uten at det er en særlig stor bil. Den berømte hai-nesen er selvfølgelig et stort pluss, og hekken er nydelig. Jeg elsker hvordan bilen er så gjennomtenkt. Bare se hvordan dørhåndtakene går i ett og integreres i kromlisten på siden. Også er den jo veldig gøy å kjøre. Healeyen blir som et gammelt bombefly til sammenligning, til tross for at det bare er 10 år mellom dem. Den har en 3 liters rekkesekser på det som i alle fall har vært 180 hestekrefter, samt en 4-trinns manuellkasse. Jeg ønsket meg manuell, da det rett og slett er mer sjarm og gøyalt. I tillegg slipper man det ekstra styret det blir om en automatkasse går i stykker. Jeg skulle dog ønsket meg ekstra trinn, da den hveser greit så fort den kommer opp i 90-100 km/t, ler Jan Erik, og legger til:
- Omtrent samtidig som jeg kjøpte denne investerte jeg også i elbil. Det er jo ikke i nærheten til å være en kjøremaskin slik som denne. Det blir som å slenge tunga ut av vinduet og man smaker ingenting.

Så har også bilen en hel del med fine detaljer. Blant annet er alle vinduer elektriske. Det samme er soltaket og speilet på sjåførsiden.
- De tok visst seg bare råd til å la det venstre speilet være elektrisk, for det høyre er manuelt, ler Bjerkholt.
Siden bilen ble solgt i Sverige er det også gjort et par ekstra detaljer for at den skal klare sikkerhetstesten der. For eksempel er det spylere og viskere på frontlykten, og setebeltet er montert i taket i stedet for på B-stolpen.

Interiøret er i blått, men som nevnt tidligere i litt shabby form, og bærer preg av å være godt brukt.
- Man merker at det har vært mang en kar i dette setet tidligere, da setet bøyer veldig ned på midten. Stoffet er også ganske slitt, men heldigvis får man bestilt nytt originalt stoff på delenummer. Så det har jeg gjort via GS bildeler. Buland auto interiør har tatt på seg jobben med å trekke opp igjen, så dette har jeg troen på, smiler Jan Erik.
En annen genial ting Bjerkholt har gjort er hvordan han har løst det ofte vanskelige spørsmålet om moderne lydanlegg i en gammel bil.
- Jeg har jukset litt og kjøpt 5 år nyere høyttalere fra 1980. Det er jo innafor? Med ønske om å ikke lage hull i hattehylla eller dørtrekk, er dette kabinetthøytalere som ligger i hattehylla. Under baksetet har jeg gjemt en Pioneer-forsterker, og det er montert blåtann-interface på denne. Denne har jeg koblet opp til den elektriske antennebryteren, slik at forsterkeren slår seg på ved hjelp av den originale radioen. Da kan jeg koble meg til med mobilen og nyte moderne teknologi, uten at det vises. En løsning jeg må si jeg er utrolig fornøyd med!

Det blir en del turer med bilen. Sammen med en liten gjeng fra Kolbotn har de sin egen lille klubb som heter «På fire jul i svingen», inspirert av et av Geir Schaus gamle radioprogrammer.
- Her er det alt fra ny Maserati til gammel MG som samles for å kjøre sammen, så det er jo veldig gøy, forteller Jan Erik.
Videre forteller han at det er mange som har et forhold til denne bilen, så det er ikke så enkelt å få fylt bensin uten å må slå av en og annen prat.
-

Men det kanskje morsomste minnet jeg har med bilen er fra i sommer da jeg ble bedt om å være med i reklamefilm for Cary. Regissøren var en norsk-amerikaner med god smak i bil, så han ønsket å ha med denne i filmen sin. Det ble fire timer med innspilling i Drøbak. Full rigg og masse statister, og et stort fokus på smittevern. Det var et systematisk kaos, men utrolig gøy å være med på!, forteller Bjerkholt.
Bilen har virkelig falt i smak hos 57-åringen, og han avslutter med noen velvalgte ord:
- Bilen er ikke til salgs, og kommer heller aldri til å bli det!

 Her er reklamefilmen Jan Eriks bil er med i: