10 moderne bildesign du burde sette pris på
10 moderne bildesign du burde sette pris på
10 moderne bildesign du burde sette pris på

10 moderne bildesign du burde sette pris på

Bilparken blir bare kjedeligere og kjedeligere. Hvite, sølv eller svarte SUV-er og Cross-overe dominerer norske veier, og på grunn av ulike reglement og den vanlige mannen i gata som kanskje ikke bryr seg så mye om hvordan det han kjører ser ut, så blir også bilene mer og mer lik hverandre. Men de siste 20 årene er det noen som har prøvd å gjøre noe med akkurat det. Noen mer suksessfulle enn andre, selvfølgelig. Men noen må hedre forsøkene også. Se hva som ble tenkt, og sett pris på at noen faktisk tør å prøve (og feile). Biler som ikke nødvendigvis er verken vakre eller kule, men hvor bilfabrikanten bare dro på. Her er ti biler som du burde sette pris på i så måte.

1. Chrysler Prowler (1997-2002)

Den første på listen kommer neppe som en overraskelse. 90-tallet og gjerne tidlig 2000-tallet var den gylne æraen for japanske tuner-biler, og det er vel ikke noen brannfakkel å påstå at amerikansk bil ikke var på sin topp på denne tiden. Så hva gjør man da? Jo, man ser på hva som har funket før, selvfølgelig. I 1997 kom det som da het Plymouth Prowler, som tok utgangspunkt i å være en modernisering av en tidlig 30-talls hot rod. Motor i front, trekk på hjula bak. Frittstående hjul og tynt karosseri i front som ble bredere og bredere som møtte bakhjulene bak. Deilige runde linjer. Det eneste som manglet var en V8 i stedet for V6en den fikk. Over de fem årene den var i produksjon ble det laget 11.702 eksemplarer. På grunn av moderne sikkerhetsregler måtte den dessverre ha to svære middagspølser i front som skulle fungere som frontfanger.

2. Chrysler PT Cruiser (2001-2010)

I 2001 kom det en mildere variant, nemlig Chrysler PT Cruiser. Det kom fortsatt frem i designet at bilen var basert på 30-tallsbiler, men mens Prowler i større grad var en entusiastbil, var PT Cruiser en bil for hvem som helst som bare ville ha en litt morsom personbil. 5 seter, mange forskjellige modeller og mange motorvalg. Produksjonen sluttet i 2010, etter at 1,35 millioner eksemplarer var produsert. Her hadde man altså en bil som kunne være det du ville den skulle være. Uansett hva man synes om designet, så må man innrømme at å kunne få en bil levert som en vanlig personbil, som GT med over 200 hestekrefter, 2-dørs cab, flammelakkering rett fra fabrikk og til og med som Woodie. Det er bare kult.

Vi må slenge inn en takk til både Prowler og PT Cruiser, som banet vei for retro-moderne biler. Uten disse hadde vi kanskje ikke hatt biler som den nye Mustangen som kom i 2005, den nye Challengeren som kom i 2008, eller den nye Camaroen som kom tilbake i 2010.

3. Nissan Juke (2010- )

Nei, det har ikke rablet for meg. Husk at denne saken handler verken om kule eller fine biler, for Nissan Juke er egentlig ingen av delene. I diverse diskusjonsfora så blir den ofte dratt frem som en av tidenes styggeste biler, faktisk. Så hva gjør den her? Jo, den utfordret den ellers platte og triste cross-over/Suv-trenden som var på vei inn sent på 2000-tallet. (Det er fortsatt snodig å skrive 2000-tallet). Et sted den ikke utfordrer særlig er under panseret, med sine ellers 1,5 og 1,6 liters store motorer i standardutgavene. Derimot er det selvfølgelig designet som roper oppmerksomhet. Da er det spesielt plasseringen av frontlyktene som skiller seg ut, som drar seg bakover fra panseret til midt på forskjermen, og i tillegg stikker ut som øynene på en allergisk flue på førsommeren. Like under kommer det to trill runde lykter, i et sammensurium av linjer mellom grill, frontfanger, skjermer, lys og panser. Det er langt fra vakkert, men den som intet prøver, intet vinner, og det er det vi bør sette pris på. Dessuten gikk jeg nylig forbi en grå Juke med gule detaljer rundt de runde lyktene, nederst på fangeren, langs siden, på sidespeilene, bakspoileren og med gule detaljer på felgene. Den så faktisk litt tøff ut!

4. Porsche Cayenne (2003- )

Hva tenkte du da denne kom? «Aha, det er jo både praktisk og kult!» eller «Hva i alle dager er dette, Porsche?» Porsche så Suv og crossover-trenden tidlig, og slengte seg derfor inn i dansen med Porsche Cayenne fra 2003. Hvorfor skal vi sette pris på at et av tidenes mest legendariske merker hiver seg på en kjedelig personbil-trend, spør du? Jo fordi, slik vi har sett, så var det uunngåelig at denne trenden kom, så hvorfor ikke ha noen rimelige spenstige utgaver når vi først må ha dem? Porsche har rett og slett vært utrolig smarte med å lansere en «superbil» som i tillegg kan ha med seg kona, ungene, naboens hund og ei vannsklie ned til sjøhytta, og jeg ser mye heller på en bil med et design som har gjenklang etter en 911, enn en dørgende kjedelig bil. Med motorer mellom 3,2 liter V6er med 250 hestekrefter og 4,8 liters store turbomotorer på 542 hk banet Porsche veien for at andre kule Suver ble legitimert. Bare se på flere av Suvene som kommer nå, nesten 20 år etter. BMW lager M-serie-suver. Mercedes sitt AMG-emblem får plass på disse bilene. Alfa Romeos linjelekre Stelvio. Fords helelektriske Mustang Mach E. Til og med Lamborghini og Ferrari har slengt seg på trenden med deres respektive Urus og neste års Purosangue. SUV er kanskje ikke det kuleste, men kanskje takket være Porsche så er ikke alle SUVer dølle.

5. Hummer H2 (2003 – 2009)

Hummer H2 skiftet helt image i forhold til sin forgjenger H1. Fra å være en bil som først og fremst handlet om å være et nyttekjøretøy for militæret, skogvoktere eller spesielt interesserte offroadere, så fikk Hummer H2 et helt annet ettermæle. Plutselig endret bilen seg til en hiphop luksus-favoritt bygget for de sene nattetimer på byen. Fra å bli gjenkjent under Gulf-krigen til å ha Nate Dogg dytte tegneserie-strippere inn i bilen sin og rappe «I’m looking for a girl i can f*** in my Hummer truck» sammen med Eminem i musikkvideoen «Shake that». Da snakker vi et lynraskt image-skifte. Plutselig dukket H2er og Escalader opp i spill som Need for Speed: Underground 2, som i stor grad handler om tuner-biler og gateracing. Hummer ble raskt en luksusbil/luksuslimousin rigget for fest og moro, og det er nettopp derfor den får plass på denne listen. Det å totalt endre image på en bilmodell på en slik måte er ikke dagligdags.

6. Fiat Multipla (1998 – 2010)

Multipla kan sammenlignes med Juke når det kommer til å ofte komme opp i diskusjonen om tidenes styggeste bil. Kanskje rettmessig så. Men hvorfor gjorde de det slik de gjorde det? Det er selvfølgelig designet som får høre det mest. Fronten ligner på en småbil, men karosseriet er langt og høyt. Så ser det ut som designeren har gitt fra seg designet fra toppen og opp, og et helt nytt design er satt på. En slags kuppel på toppen som bryter alt av foreliggende linjer. Her snakker vi brå overgang fra panser til frontrute, og i tillegg er det gjort plass til to lykter nesten på A-stolpen. Men hvorfor? Designeren Roberto Giolito sa til Automotive News Europe at: “Modern technology calls for modern designs”. Altså en bil formes etter teknologien, og ikke designet. Han bruker mopeden Vespa som et eksempel på fabelaktig design, men dårlig teknologi. Når man i tillegg har et budsjett man skal følge så måtte design vike først. Men takket være designet på bilen så fikk man blant annet plass til 3 seter foran, med et spektakulært interiør med blant annet girspaken plassert i dashbordet. Det midterste setet kan skape en midtkonsoll, om ønskelig, og man sitter høyt, har god plass og har svært god oversikt i bilen. Stor plass betyr at en familie kan nyte bilen, og Top Gear kåret den til Car of the year i 2000, og Family car of the year både i 2000, 2001 og 2002. Med det sagt ble den også, av samme gjeng, kåret til ugliest car of the year i 1999. Giolito sa det fint selv: «Om du står på utsiden så skjønner du ikke hvorfor alle inne i bilen smiler». Multipla er rett og slett ikke en vakker bil, men det at noen setter brukervennlighet så høyt, og tør å prøve noe nytt, gjør at bilen får plass på denne listen.

7. Pontiac Aztek (2001-2005)

Nok en crossover med et svært spesielt design, og til og med kanskje ikke så ulik nettopp Juke. På dens første show i 1999 ble den faktisk godt mottatt med sitt futuristiske design og sitt allsidige bruksområde. Aztek signaliserte en renessanse innen design for GM. Samtidig sa blant annet bilanmelderen Dan Neil at bilen krenket en av de prinsipielle reglene for bildesign: At bilen skal ligne på oss. «Med mange øyne og de overtallige neseborene, ser Aztek deformert og skummel ut. Noe en bikkje vil bjeffe etter …». Men han la også til at under alt det stygge så lå det en bruksvennlig og kompetent crossover. Bilen ble nemlig designet for datidens «Generation X», altså folk født mellom 1965-1980. Med et utradisjonelt design og svært allsidige bruksområdet skulle dette bli den perfekte bilen, og på mange måter ble den også det. Det hele feilet da bilen ble alt for dyr for de den ble bygget for. I ettertid har bilen fått kult-status etter at den ble brukt av hovedpersonen i Breaking Bad, Walter White. En bil med kultstatus er alltid kult, og spesielt bilene med plastdeksel nederst blir hakket ekstra på. Men her var det et bilmerke som virkelig ville bryte ut av trenden de hadde kommet inn i. Å skape noe helt nytt og futuristisk. Det står det respekt av, selv om resultatet aldri ble så bra som de mest trolig hadde sett for seg.

8. Chevrolet SSR (2004-2006)

SSR er et totalt beist. De to siste årene kunne man få bilen med en 6-liters LS2 V8 med nesten 400 hestekrefter og sekstrinns manuell. Også er det en pickup. Også er det en cabriolet. Også har den retro-design. Hva er det å ikke like? Vel, det er vel nettopp det. Det ble kanskje litt mye fra Chevrolet, og spesielt designmessig, da bilen ble designet fritt etter Chevrolets Advance-pickuper fra sent på 40-tallet. Her gjelder mange av de samme poengene som kom frem under PT Cruiser og Prowler-avsnittet. Måten karosseriet på denne bilen ble formet har ikke blitt brukt innen bilproduksjon på årtier, og måtte læres på nytt. Chevrolet SSR ville være alt samtidig, med et retro design, men det er kanskje nettopp det som gjør at den faller litt igjennom. Samtidig kan man få mye annet moro til samme pris, men at Chevrolet bygde kanskje den tøffeste serieproduserte pickupen i nyere tid må man bare sette pris på, til tross for et polariserende design.

9. Tesla Cybertruck (2021? -)

Kanskje den mest splittende bilen i moderne bilhistorie, og til tross for at «bilfolk ikke liker elbiler» så er det mest trolig billanseringen som har skapt mest debatt. Pickupen har et ekstremt futuristisk design, eller kanskje til og med et gammelt futuristisk design. Et design som man så for seg på 80-tallet at biler skulle se ut i 2020. Et design tatt rett ut av et Cyberpunk-univers. Kanskje er det genialt? Bare publisiteten kan være verdt pengene, men det går også an å se for seg at produksjonen ikke er av det dyre slaget. Enkle, flate og kantede karosserideler vil i de fleste tilfeller være billige å produsere, og også enklere å bytte. Det er jo bra på en bil som fort kan brukes på steder den får litt juling. Et klassisk «enten liker du den, eller ikke» design, som fort kan havne på en lignende liste som denne om 20-30 år som revolusjonerende. I tillegg vil det etter sigende være mulig å bestille en egen firhjuling i samme stil som ekstrautstyr. Bare det er steintøft.

10. Range Rover Evoque Convertible (2011 – 2018)

Range Rovere kan vel sammenlignes litt med Hummer H2, fra å være offroadere til å bli direktørbil i storbyen. Det som gjør at akkurat denne bilen når listen vår er at her har Range Rover kommet med en cabriolet. En SUV-cabriolet. Med andre ord en perfekt bil å ta med familien ut på tur på en vakker sommerdag, selv om man bor et sted med elendige veier. Bilen er svært dyr, har lite effekt i sin firesylindrede motor, og er ofte litt for lav for å faktisk kjøre offroad. To dører roper det heller ikke «praktisk» av. Men så er kanskje ikke det poenget heller. Her har Range Rover vært eksperimentelle, og forhåpentligvis kan det vise seg at de har lært noe, og vi får flere gøyale kombinasjoner av biler fremover.