I 65 år har Alpine produsert sportsbiler og racerbiler i et tett samarbeid med Renault, og det er nå klart at Renaults Formel 1 team endrer navn til Alpine F1 for 2021 sesongen.
Historien om Alpine er omfattende, spennende og viser på en fremragende måte hva en mann kan skape, bare viljen og vinnerinstinktet er til stede. Alpine har produsert et vell av racerbiler, men vi skal nøye oss med å se litt nærmere på grunnleggeren av Alpine og bilene han laget for vanlig gatebruk.
17 mai 1922 ble Jean Rédélé født i den lille franske kystbyen Dieppe som ligger ved den engelske kanal. Hans far Emile drev bilforretning og var i tillegg mekaniker for Renaults fabrikkfører Ferenc Szisz. Jean var født inn i en motorsportfamilie og bestemte seg tidlig for å gå i sin fars fotspor. Jean studerte ved HEC i Paris (Business & Management studies) og med et ferskt diplom fra den velrenommerte skolen startet han i 1946 sin egen virksomhet - han ble den yngste Renaultforhandleren i Frankrike noensinne – bare 24 år gammel.
En av de få franske bilene som var kommet i produksjon etter andre verdenskrig var Renault 4CV - den var ment som en «folkebil», og var i aller høyeste grad inspirert av tyskernes folkevogn. Med hekkplassert motor, mente Jean at bilen hadde gode forutsetninger for å gjøre det bra i Rally, og i 1950 entret han sitt første billøp og endte opp som vinner. Seieren ga blod på tann og Jean bestemte seg for å fortsette. Han konkurrerte i flere løp med stor suksess og etter hvert skulle han få Louis Pons som samarbeidspartner. Sammen utviklet de bilene med blant annet en fem-trinns girkasse som var sterkt medvirkende til en rekordstor seier i sin klasse under det legendariske Mille Miglia. Etter et mislykket forsøk i Rally Monte Carlo, stilte han opp i 1954 Coupes des Alpes og vant sin klasse med god margin.
Jean hadde en klar filosofi:
Motorsport er den aller beste måten å teste produksjonsbiler på, og de som vinner har et salgsfortrinn.
Med den filosofien ble Sociète des Automobiles Alpine grunnlagt 25 juni i 1955. Navnet Alpine er dedisert til Jeans første seier i Coupes des Alpes.
Alpine A106 var den første bilen i en rekke av biler med 2-dørs coupè-formet glassfiberkarosseri med hekkplassert motor. A106 var basert på prototypene «Marquis» og «Allemano» - to Renault 4CV baserte coupèer som var tiltenkt lisensproduksjon på det nord-amerikanske markedet som det aldri ble noe av. Da lisensavtalen med amerikanerne gikk i vasken, ble «Marquis» værende igjen i USA, og den ble for ikke lenge siden funnet igjen som et låvefunn.
A106 var penneført av den ikke ukjente italieneren Giovanni Michelotti.
Renault var sterkt delaktig i finansieringen og de tre første bilene som henholdsvis var lakkert i rød, hvit og blå som den franske «tricoloren», ble presentert for Renaults toppsjef Pierre Dreyfus i hagen på den store Billancourt-fabrikken i Paris.
Introdusert under Paris Motor Show høsten 1957 som en mer kommersiell bil enn A106. Bilen var i likhet med sin forgjenger, designet av Giovanni Michelotti, men hadde et langt mer strømlinjeformet og moderne karosseri. A108 ble levert som coupe, cabriolet og en GT4-versjon. A106 som var basert på komponenter fra den gamle 4CV var nå erstattet av komponenter fra den mer moderne Dauphine. Nytt var ramme av «Backbone-type» og en sterkere 845ccm Gordinimotor. A108 spilte en viktig rolle for Alpines framtid som produsent av sportsbiler for vanlig bruk, selv om produksjonstallene skulle holde seg svært begrenset.
Introdusert i 1961 som en etterfølger til A108, men nå med mekanikk fra Renault 8. Den mest iøynefallende endringen fra A108 var endret design for bakenden for å få plass til den større motoren fra R8 – det nye utseendet ga bilen en langt mer aggressiv framtoning. A110 var motorisert med ulike motorer med slagvolum mellom 689cc og 1649cc og effekten lå på mellom 55 og 140 hester. A110 skulle herje i rally etter rally i mer enn 10 år og var av mange ansett som datidens beste rallybil.
I 1973 endte Brigitte Bardots filmkarriere, Montparnasse Tower i Paris ble innviet, den første Concorde var klar for levering og man endret «rallysirkusets» navn fra The International Championship til det vi i dag kjenner som World Rally Championship. Alpine A110 vant i 1973-sesongen omtrent alle løpene, og kunne titulere seg som første vinner av WRC – en legende var født.
.jpg/Alpina+110+interior+(2)-fullskjerm.jpg?ts=637405971114730488)
Jean Rédélé hadde en medfødt forretningssans og med sin økonomiske utdannelse så han fordelene med lisensproduksjon av Alpine i utlandet. En ting var at han fikk betalt for hver bil som ble produsert under Alpine-navnet, men det han var mest ute etter, var å øke produksjonskapasiteten uten å måtte bruke en krone på investeringskostnader. Med sitt karismatiske vesen greide han til og med å komme seg bak jernteppet for å starte produksjon i Bulgaria. Etter en fiasko i USA med «Redele Marquis», ble Alpine bygget på fire destinasjoner i tillegg til Dieppe.
Produsert i Mexico av bilprodusenten DINA(Diesel Nacional) mellom 1965-1974. Ifølge en kilde ble det laget 693 eksemplarer.
Produsert av Bulet i Bulgaria i perioden 1967-1969. Det finnes sprikende tall om hvor mange som ble produsert, men noen kilder hevder i underkant av 100 eksemplarer.
Produsert i Brasil av Willys-Overland under navnet Interlagos. Modellen ble produsert i tre versjoner; Berlinette, coupè og convertible ved fabrikken i Santo Amaro i Sao Paulo.
Produsert på lisens i Spania av Fabricacion de Automoviles SA (FASA) mellom 1963-1978. Hele 1904 eksemplarer hevdes å ha blitt bygget av FASA i den 15 år lange produksjonsperioden.
Introdusert under Geneve Motor Show i 1971 med et helt nytt karosseri og 2+2 løsning. Det ryktes at designet ble til på kjøkkenbordet hjemme hos Jean av de unge designerne Michel Beligond og Yves Legal. Det var planlagt at den nye Alpine skulle få en Gordini V8 på 3 liter med doble overliggende kammer og 312 hk ved 7800 o/m. Tanken var å konkurrere i det øverste GT-segmentet, men slik gikk det dessverre ikke, og kundene måtte nøye seg med halvparten sylindre og mer enn halvert effekt. Bilens design vekket dog oppsikt med seks hovedlys bak en stor plexiglassplate i fronten, ikke ulikt Citroën SM som ble introdusert året før. En 4-sylindret Renault 17 TS/Gordini-motor på 125 hester var ikke nok til at den linjelekre bilen, som var både større og tyngre enn sin forgjenger, fikk den effekten den burde hatt. Bilen ble raskt ansett som undermotorisert og mye av det agile fra A110 var borte. Bilen var dog langt mer behagelig å kjøre enn sin forgjenger.
I 1976 fikk A310 en restyling av Robert Opron og en ny 90-graders V6-motor på 2,7 liter. Motoren var den såkalte PRV-motoren som også ble brukt i noen modeller av Renault, Peugeot og Volvo. Den ikke ukjente DeLorean hadde også samme motor. Bilen ble Renault-Alpines flaggskip og hadde akseptabel akselerasjon og en toppfart på 220 km/t. Den tyngre motoren gav karakteristikk og egenskaper som var likt Porsche 911 fra samme tid. Salget tok seg opp og Alpine solgte fire ganger så mange av V6-utgaven som de hadde solgt av de 4-sylindrede versjonene. Selv om salget firedoblet seg så var produksjonstallene svært lave.
Det ble produsert kun 2.304 eksemplarer av den fire-sylindrede A310 i perioden 1971-1976 og 9.276 eksemplarer av A310 V6 i perioden 1976-1984.
Sent i 1985 var det duket for nok en ny Alpine.
Bilens silhuett ble oppgradert med moderne designelementer som integrerte støtfangere og en stor glass-luke som dekket motoren. V6 GT ble lengre, bredere og større enn forgjengeren og det ga også bedre innvendig plass. Alpine fortsatte med V6 fra PRV, men nytt var at du kunne få bilen med Turbo (da kalt V6 Turbo) og effekten økte fra 160 til 200 hester. Bilen var en av de mest aerodynamiske for sin tid og hadde en CW-verdi på 0.28 og 0.30 på henholdsvis V6 GT og V6 Turbo. Et nytt produksjonssystem på Dieppe-fabrikken der man tidligere hadde støpt karosseriet i en del, var nå erstattet av flere separate paneler. Bilen ble langt mer effektiv å produsere og tidsforbruket ble redusert fra 130 timer til 77 timer før en bil var ferdig.
Det ble laget kun 21 biler for eksport til USA (kalt GTA USA) og noen spesialmodeller med begrenset opplag. Totalt med alle spesialmodeller ble det produsert 6.494 eksemplarer. En spesialmodell var V6 Turbo Mille Miles fra 1989, som ble laget for å feire merkets 35-års jubileum. Den ble laget i 100 eksemplarer. Bilen hadde en dyp rød lakk, polerte aluminiums-felger og en trekantet sølvstripe med Alpine-logoen på venstre side av fronten.
I februar 1990 ble Le Mans introdusert. Le Mans var mye mer aggressiv av utseende med utbygde skjermer, andre støtfangere og mindre hovedlys. Bilen ble levert med 3-delte felger med BBS-design produsert av ACT, 8x16» foran og 10x17» bak. Kun 325 eksemplarer av Le Mans ble produsert og bilen er et ettersøkt samleobjekt i dag.
I 1991 ble V6 GT og V6 Turbo erstattet av nye A610, som ble produsert mellom 1991 -1995. Den største visuelle forandringen i forhold til forgjengeren besto av vippelykter og nytt felgdesign. Motoren som fortsatt var en PRV, fikk 3-liters slagvolum og effekten ble økt fra 200 til 250 hester.
Det ble laget en Magny-Cours versjon i 31 eksemplarer som en hyllest til Williams-Renault teamet som tok Grand Prix seieren på Magny-Cours i juli 1991. Bilen hadde spesielle interiørfarger, diskrete «Magny-Cours Legend» dekaler på dørene og felger lakkert i bilens farge.
En annen spesialversjon var A610 Albertville som ble presentert for vinter-OL i 1992. Kun to biler ble laget for å frakte viktige personer og begge var lakkert i Gardenia White. Bilene ble solgt etter OL, og er nå på private hender.
Til tross for gode skussmål fra motorpressen, solgte ikke A610 så godt som man hadde håpet, og produksjonen stoppet i 1995.
Totalt ble det produsert 818 eksemplarer av A610.
På slutten av sekstitallet med bedre veier og stadig mer fart ble det klart at det Nasjonale Gendarmerie hadde uegnet utstyr for å overvåke de franske motorveiene. I 1967 ble Brigades Rapides d'Intervention (BRI) opprettet for å kunne utføre raske eskorteoppdrag og samtidig holde tritt med de verste fartssynderne. BRI besto av offiserer som hadde omfattende kjøreopplæring for å kunne håndtere krevende situasjoner. Det ble brukt flere typer biler som Citroën SM og DS, men Alpine dominerte brigadens flåte.
A610 skulle bli den siste Alpine inntil 2017 da den nye A110 kom på markedet. Etter at produksjonen av A610 stoppet, produserte Dieppe-fabrikken 818 eksemplarer av Renault Spider i perioden 1992-2015. Med den nye A110 og inntreden av Alpine i Formel 1 fra 2021, kan vi kanskje håpe at Alpine reiser seg fra asken – Det hadde i så fall vært i Jean Rédélé sin ånd.