Ryktene sier at Pete Brock egentlig var tiltenkt oppdraget (han fikk ironisk nok enorm suksess med Datsun sitt raceprogram i USA), men at man i siste liten gikk for Shelby, som nærmest maset seg inn i prosjektet takket være støtte fra Goodyear. Han strippet de tre bilene for isolasjon og lyddemping, satte på fet racegummi fra Goodyear pakket rundt magnesium-felger, oppgraderte fjæringen med stivere komponenter og Koni dempere og fjærer (som senket bilen med 6 cm), og masserte 2-liters Yamaha-rekkesekseren fra 150 til 200 hk.
Toyota satset stort, og investerte 500.000 dollar i programmet, og ifølge Dave Jordan som kjørte den ene av to biler i 1968 (den tredje var en reservebil, ifall en ble ødelagt), var bilen særdeles rask under testing i 1967. Han har fortalt at på Willow Springs banen satte Ronnie Bucknum rundetider som var 2-4 sekunder raskere enn noen 911 noensinne hadde klart rundt banen. Alt lå dermed til rette for suksess i 1968: