Bugatti Type 57: En eier har klart å samle alle variantene

Den umulige drømmen. Mange bilentusiaster som har klart å komme i en finansiell posisjon som gjør de istand til å følge sine drømmer, vil gjerne samle på biler relatert til ett eller flere temaer. Her er mulighetene uendelige, men mange følger kanskje et spesielt merke, og noen av disse igjen går så kanskje etter kun en spesiell modell. Her er det igjen store variasjoner både etter hva modellene koster, og hvor vanskelige de er å få tak i. Å samle på ulike typer Ford Sierra er f.eks noe helt annet enn å samle på Bugatti Type 57. Men det fins de som gjør det også. I hvert fall en, og han har klart et virkelig mesterstykke. Nemlig å få tak i alle de fem variantene av Type 57 som ble laget.

Under årets Retromobile stod alle fem bilene (egentlig seks, siden eieren har to eksemplarer av den såkalte Type 57 Stelvio), uten noe som helst info rundt dem. En firedørs Galibier med en slags patinert falmet rødfarge, en blå åpen Aravis, en hinsides vakker Atalante med to-tone grønnlakk, en sort Ventoux, og to Stelvio, en rød/sort og en grønn. Det er en fantastisk samling, og viser hvorfor Bugatti av mange regnes som det ultimate førkrigsmerket.

Arbeidet på nye Type 57 startet i 1932, og arbeidet ble ledet av Jean Bugatti, sønnen til grunnlegger Ettore Bugatti (som var mest opptatt av byråkrati-forhandler med den franske regjeringen om påtenkte tog fra Bugatti på det tidspunktet). Type 57 fikk en ny 3,3-liters variant av rekkeåtteren med doble overliggende kamaksler, som resulterte i 140 hk ved 5000 omdreininger. Det mest oppsiktsvekkende var kanskje motorens nærmest totale lydløse gange, muliggjort gjennom at kamakslene ble drevet av heliske tannhjul (tannhjul hvor tannprofilen er kuttet skrått over dybden av tannhjulet. Dette gir økt total kontaktflate og bidrar til stillere og sterkere gang), bak på blokken, som igjen medførte viktigheten av regelmessig vedlikehold for å unngå kostbare motorras. Selve motoren var også et kunstverk å se på, gjennom kamdeksler laget i aluminium med individuelle overflatemønster laget av motorbyggeren som stod for akkurat den håndbygde motoren. Hver motor fikk dermed sitt eget helt unike signaturmønster.

Type 57 gjorde sin debut på Paris-utstillingen i 1934, og kom på det tidspunktet i tre ulike varianter, alle oppkalt etter fjellpass. Firedørs Galibier, Stelvio fireseters cabriolet og en sporty fireseters coupe kalt Ventoux. Disse ble fulgt av en ny toseters coupe kalt Atalante i 1936, og i 1938 kom så cabriolet-versjonen av Atalante kalt Aravis. Fram til 1940 ble bilen produsert i 710 eksemplarer, som var en stor salgssuksess for Bugatti. Dessverre raknet alt da Jean Bugatti omkom under prøvekjøring av en Type 57 Le Mans racer i 1939 (som vant 24-timers løpet på Le Mans det året), da han prøvde å unngå en syklist. Det hjalp ikke at fabrikken i Molsheim ble ødelagt under krigen, og gamlefar Ettore sovnet inn etter lengre tids sykdom i 1947. Forsøk på å gjenopplive merket ble gjort med Type 101 i 1951 basert på Type 57 chassis, men kun 6 biler (eventuelt 8 eller 9, alt etter hvordan man regner) ble laget før det opprinnelige eventyret om Bugatti var helt over. En senere italiensk satsing i form av EB110 og en gigantsatsing fra tyske VW som ga verden Veyron og Chiron er en helt annen historie.

Merket er for mange regnet som det ultimate bilmerket, og den kanskje største Bugatti-entusiasten av alle der ute er nederlandske Jaap Braam Ruben. Han har hatt nærmere 300 ulike Bugattier i sitt eie opp gjennom årene, og eier altså de ulike representantene for den vanlige Type 57 som du ser her på bildene. Det skal legges til at det finnes også Type 57S og SC-varianter hvor S står for Surbaissé (senket) og C for Compresseur (kompressor), men senkingen medførte betydelige endringer til chassis, hjuloppheng og motor, slik at disse variantene av Type 57 rent teknisk ikke blir helt det samme som den vanlige Type 57.  Så over til Jaap sine Type 57 varianter:

Type 57C Galibier

Denne bilen ble opprinnelig lakkert mørkeblå, før den ble resprayet i rødt hos fabrikken da bilens første eier tydeligvis endret mening om fargen. Det er derfor den står utstilt i en herlig patinatilstand hvor den blå originalfargen begynner å trenge gjennom sprekker i den røde lakken her og der. Faren til Jaap kjøpte bilen i 1960, og etter å ha vært innom flere ulike eiere (og Louwman Museum) kjøpte Jaap den i 2021. Bilen er ett Series III chassis og ble ferdigstilt i fabrikken i januar 1939, og C i modellnavnet indikerer at den har fått kompressor som var en option da.

Type 57 Stelvio

Den nydelige åpne Stelvio er ett chassis I fra 1934, som fikk sitt nydelige karosseri fra Gangloff, et karosserimaker-firma ikke langt unna Molsheim. Den har alltid fått godt pleie, og er fortsatt i urestaurert tilstand. Jaap ventet nærmere 50 år før han endelig fikk muligheten til å kjøpe bilen. I tillegg har også Jaap en grønn 1937 Type 57C Stelvio, også den med Gangloff-karosseri.

Type 57 Ventoux

Den sorte Ventoux er ett sent chassis III fra 1938, og ble sendt til forhandleren i London, hvor den stod usolgt da Bugatti stengte dørene der i 1939. Den gikk så gjennom en mengde ulike eiere opp gjennom årene, før Jaap fikk tak i den i 2021, og fikk den lakkert i sin opprinnelige sorte farge kalt Gris Deauville.

Type 57 Atalante

En toseters sportslig coupe er kanskje bilen som best representerer Bugattis verdier av de fem bilene, og Jaap sin nydelige 1935 Atalante har et Grand Raid chassis med Series I spesifikasjon (Grand Raid chassisene var tiltenkt konkurransebruk), og er i tillegg en av to gjenlevende «faux cabriolets», en slags prototype for de kommende produksjonsutgavene av Atalante. Bilen er lakkert i en nydelig to-tone grønn lakk, og Jaap kjøpte bilen i 2019.

Type 57 Aravis

I 1939 begynte økonomien virkelig å skrante hos Bugatti, og karosseriarbeid ble ikke bare kontraktert ut til Gangloff, men også til Letourneur et Marchand i Paris (kjent for mange nydelige arbeid på Delage-chassis). Men med en kommende krig rett rundt hjørnet var interessen laber for en kjempedyr cabriolet, og kun 12 Aravis ble laget. 6 med karosseri fra Gangloff, og 6 med karosseri fra Letourneur et Marchand. Jaap sin Aravis ble ferdigstilt akkurat idet krigen brøt ut, og ble holdt skjult i under krigsårene, før den ble solgt til sin første eier i Paris i 1949. Den har siden hatt mange eiere og mange ulike farger, før den ble restaurert i 1996. Jaap kjøpte den fra en samling i Tyskland og fikk den lakkert i sin opprinnelige mørkeblå farge. For Jaap er det kun Bugatti som gjelder, og ifølge et intervju han gjorde med bladet Octane har han egentlig aldri hatt noe valg: «Det startet med min far som var Bugatti-frelst. Jeg hadde virkelig intet annet valg. Bugatti er simpelthen del av mitt DNA. Jeg eide min første da jeg var 24 år gammel».