Da Hermann fikk en BMW 635CSi til jul: Historien om BMW E24

Året er 1984 og sønnene i huset, Hans og Wolfgang, har fått flere fine julegaver og Frau Müller har fått et nydelig gullsmykke av sin mann, akkurat slik hun ønsket seg. Hermann selv er en 43 år gammel industridesigner. Siden han var liten gutt, har han hatt interesse og nysgjerrighet i forhold til hvordan tekniske innretninger er konstruert og formet. Biler i særdeleshet har han alltid hatt en forkjærlighet for.
Det er sent på kvelden og både sønnene og kona har rukket å gå til sengs - Hermann derimot, er fortsatt våken - han skuer ut av kjøkkenvinduet mot mursteinsgarasjen som står i den store hellebelagte oppkjørselen i Pierstraße 7. Utenfor snør det tett med lette store filler, og snart er oppkjørselen dekket av et hvitt teppe. Det er sjelden det snør her, men i år ser det ut til å bli en hvit jul. Selv om han allerede har tatt kveldsstellet og står i pysjamasen, greier han ikke la være, han må ut i garasjen. Hermann har nemlig kjøpt en julegave til seg selv. Han rusler de få skrittene til garasjen, og varmen fra tøflene smelter den våte snøen og han etterlater seg svarte spor på det hvite teppet.

Han åpner garasjedøren og slår på lyset. Der står den. Julegaven. Den ultimate drømmen. En 14 dager gammel BMW 635CSi, levert den 10. desember av den lokale BMW-forhandleren i Mannheim.

Han er oppriktig stolt av å ha vært litt vågal i fargevalget: Zobelbraun(196) metallic lakk og naturfarget bøffelskinn, var noe han måtte spesialbestille . Kanskje er det hans yrke som industridesigner som har vært med å bestemme det endelige fargevalget, eller kan det være fordi han så en tilsvarende farge på Steve McQueens Ferrari 250 GT Lusso i Time Magazine for mange år siden?

Han blir stående noen minutter å betrakte bilens elegante linjer, og går en runde rundt bilen, før han finner fram nøkkelen og låser opp. Han har naturligvis sørget for å krysse av sentrallås på utstyrslisten. Han løfter dørhåndtaket, og den store døren glir opp. Sansene hans skjerpes, det lukter ny bil, og usedvanlig godt av det spesialbestilte skinninteriøret.

Innvendig er bilen opplyst av to store kupélys ved hver B-stolpe. De kaster et fint og lunt lys over det eksklusive interiøret. Han må kjenne på det deilige skinnet, og stryker håndflaten over setet, før han stikker nesen helt inntil for å trekke inn den ubeskrivelige sødmefylte duften av nytt lær.

Hermann glir inn i setet og griper om det skinnkledde rattet. Det er tykt og svært godt å holde i. Fingrene glir lett over instrumentpanelets mange knapper. Her finnes kjørecomputer, elektrisk soltak, check-control-panel, elektrisk drevne vinduer og en "State of the art" Becker Mexico Cassette. Radioen er han spesielt stolt av.  Det ble en ekstra kostnad i tillegg til det som i utgangspunktet var en svært kostbar bil, ikke mindre enn 2.630 DM har det kostet ham å få med denne herligheten. Vanvittig mye penger, selv om det var inkludert en elektrisk Hirschmann antenne.

Han har før kjøpet, lest brosjyrene, studert bildene og vært svært raus med å krysse av i utstyrslisten. En 25% Limited Slip Diff, tyverialarm, 3-delte BBS felger, oppvarmede seter, speil og dørlåser, er også på plass.

Etter noen harmoniske minutter med beføling av knapper, skrur han på parklysene, kun for å betrakte de fascinerende rød-oransje instrumentlysene. Han synes det er stor stas å vri på dimmebryteren, for å se at lysene i Beckern dimmes i takt med resten av instrumentene. Han tar seg sammen i å være nærmest infantil og bestemmer seg for å gå inn i huset igjen. I det han står i døråpningen, må han kaste et ekstra blikk på nyervervelsen. Det føles godt, veldig, veldig godt.

Utenfor snør det tettere, og de svarte sporene han tidligere hadde laget, er nå borte. Han rusler mot huset med en visshet om at han kommer til å sove veldig godt i natt.

Akkurat slik kan historien om denne BMWen ha startet, men hvem andre enn Hermann vet? Navn, steder og datoer er korrekt, men resten er overlatt til fantasien.

BMW E24

I de tidlige 70-åra bestemte BMW seg for å starte utviklingen av en erstatter til den nå tilårskomne E9-serien som hadde sett dagens lys i 1968. E9-serien var basert på jubileumsmodellen 2000 CS fra 1965, men hadde til forskjell fra forgjengeren store 6-sylindrede motorer med silkemyk gange. Selv om E9-serien utviklet seg under produksjonsperioden, var modellen nå ansett som noe gammeldags i både teknikk og utstråling. Det ble tidlig klart at den kommende coupéen skulle være framtidsrettet inn mot 80-årene, og den skulle være spekket med alt tilgjengelig «high-tech» og ha et design som var moderne og banebrytende for sin tid. Det var det viktig å ha en elegant og stilsikker coupé som kunne ta rollen som spydspiss i videre merkevarebygging av BMW.

E24 ble første gang presentert i mars 1976, og stedet var Marbella i Spania. Tre biltransportere ble fullpakket og satte kursen sørover for presentasjon og promotering av den splitter nye modellen. Motorjournalister fra hele verden fikk gleden av å teste det nye vidunderet under Spanias varme sol, og den ble raskt omtalt som en svært kjøreglad, moderne og elegant vogn av et samlet pressekorps. Tilbakemeldingene var gode og lovordene haglet inn i ulike tidsskrifter verden over.

De første årene ble bilene produsert hos Karmann i Osnabrück, men det ble raskt konstatert at kvaliteten ikke var god nok, og produksjonen ble flyttet hjem til Dingolfing-fabrikken i Bayern. Kvaliteten, spesielt med tanke på rustproblemer ble betydelig forbedret, og bilene produsert etter 1982 er de beste i så måte. Etter 1982 ble det også gjort endringer i understell, motorstyring, innsprøytning og øvrig elektronikk. Oppgraderingene førte til at drivstoff-forbruket ble redusert og påliteligheten på komponentene ble langt bedre. Disse forbedringene er hovedårsaken til at biler produsert etter 1982, er de mest ettertraktede blant entusiaster i dag. Innføringen av nye komponenter fra E28, førte til at bilene ble mer agile å kjøre, selv om modellen i utgangspunktet var beregnet som en behagelig GT-vogn.

Den nye modellen skulle nå ta steget fra Sport Coupé til Sport Luxus Coupé. Image var et sentralt nøkkelord i planleggingen, og Entwicklung 24 skulle ha en klar referanse til den prominente tyske elite som gjerne besto av godt betalte fotballspillere, popstjerner og playboys.  Med de tre faktorene; sportslig, luksuriøs og ikke minst pålitelig, skulle den knipe markedsandeler fra de italienske og engelske konkurrentene. På hjemmemarkedet konkurrerte man med Mercedes-Benz SLC og fra 1978 ble man utfordret av Porsche 928. Med ekstreme fartsressurser ble de tre konkurrentene ofte omtalt som “Könige der Autobahn”.

Paul Bracq

Franskmannen og designgeniet Paul Bracq var mannen bak det tidløse og elegante karosseriet som har fått tilnavnet Sharknose. Bracq ble hyret inn til å lede BMW Style Center i 1970 etter å ha vært hos Mercedes-Benz siden 1957. Etter å ha tryllet fram ikoner som MB 600, 230SL og 300Seb for å nevne noen, var det nå BMW som skulle få gleden av Bracqs unike egenskaper som bildesigner. Bracq sjokkerte en hel verden da han i 1972 presenterte Turbo og ga kraftige signaler om at BMW skulle revitaliseres. Tegningene til Bracq og de første produksjonsmodellene av E24 var svært elegante og ser mye slankere ut enn sine etterfølgere som fikk mer «styling». BMW hadde nok ikke noe valg og måtte henge med på 80-tallets store spoilerfest.

 Modellen utviklet seg stadig under den historisk lange produksjonsperioden, og ble stadig teknisk bedre. Den viktigste skillelinjen er før og etter 1982. Fram til 1982 delte den komponenter med E12 (5-serie) og E23 (7-serie), og senere med E28 (2. generasjon 5-serie) uten at karosseriformen endret seg nevneverdig. De få endringene som ble gjort av eksteriøret begrenser seg stort sett til støtfangere, speil, listverk og spoilere. Interiøret fikk etter hvert noen mindre endringer på seter og en annen type brytere og instrumenter. Sportstoler fra BMW eller Recaro kunne bestilles mot et tillegg i pris.

Motorene var basert på samme blokk (M30), men hadde variasjoner i slagvolum – 2.8 liter for den minste og 3.5 liter for den største. Ytelsene lå mellom 184 hk og 218 hk. Uansett hvilken motor du valgte. var alle utgavene kapable til å holde en marsjfart på godt over 200 km/t på Autobahn. I 1984 kunne BMW Motorsport GmbH stolt presentere toppmodellen M635CSi med en fullblods racingmotor fra supersportsbilen M1 – En 286 hesters 24 ventiler med doble overliggende kamaksler og «throttle bodies» fra Kugelfischer sørget for at den “Bayerske Ferrari” ble en kontinentkrysser av rang. Med toppfart på over 250 km/t og 0-100 km/t på knappe 6 sekunder, var det svært få som hang på

De mange seirene på racerbanen, spesielt i Gruppe A, er et svært godt bevis på at den forholdsvis tunge bilen var svært velbalansert, og hadde gode egenskaper også som racerbil. I april 1989 rullet den aller siste av i alt 86.216 E24 ut av fabrikken, og dermed ble det satt punktum for BMWs mest suksessrike coupé-modell noensinne.