Den vakreste bil som aldri ble satt i produksjon?

Giorgetto Giugiaro er en velkjent designer for de fleste, og har tegnet mesterverk som ISO Grifo, Maserati Ghibli, BMW M1, Lotus Esprit, DeLorean DMC12, De Tomaso Mangusta og første generasjon VW Golf. For å nevne noe. Men hans største mesterverk (i denne journalistens øyne) er uten tvil Boomerang. En dramatisk konseptbil vist første gang høsten 1971 på Torino-utstillingen som Italdesign Boomerang, men noen måneder senere presentert på Geneve-utstillingen i 1972 som Maserati Boomerang.

Det er velkjent at Marcello Gandini var først ute med kileform i 1968 med sin Bertone Carabo, men Giugiaro var bare noen uker etter med sin Bizzarrini Manta i 1968. De neste årene kom det flere fantastiske kilekonsept som Pininfarinas Ferrari 512S og Bertones Stratos Zero, før Bertone slo til med Countach på Geneve-utstillingen i 1971, som i motsetning til alle de andre nevnte bilene faktisk gikk i produksjon.

Italdesign (Giugiaros designbyrå) svarte med å ta en Maserati Bora som han brukte chassiset og drivverket fra, før han designet et ekstremt karosseri som mer enn matchet Countachen for brutal oppsiktsvekkende wow-faktor. Han tok litt inspirasjon fra sitt eget Alfa Romeo Iguana konsept fra 1969, samt Tapiro bygget på Porsche 914 fra 1970. Og ifølge Giugiaro tegnet han bilen nesten utelukkende med bruk av linjal. Resultatet sto så klart på Torino-utstillingen i 1971.Kileformen fra spissen av nesen og bak var voldsom, med en vinkel på frontruten på bare 13 grader! Dørene var Lamborghi Marzal-aktige med sitt todelte glass, og felgene utpreget sci-fi inspirerte. Innvendig var bilen like dramatisk med sportslige Citroën SM aktige skinnseter med en gedigen rattstamme hvor alle instrumentene og bryterne var innenfor selve sirkelen til rattet.

Med 310 hk fra Maserati V8-motoren på 4,7-liter var bilen også ekstremt rask for sin tid.

Bilen ble presentert på Italdesign sin stand som Boomerang i en fantastisk rødoransje lakk med en hvit stripe på stolpen bak dørene, og oppmerksomheten den fikk gjorde at Maserati tok kontakt. Hvorfor ikke presentere bilen som en Maserati, siden den tross alt var bygd på en Maserati? Som sagt, så gjort. Neste gang den ble vist var på Geneve-utstillingen i 1972, men nå med sølv lakk og en gedigen Maserati-logo på panseret. I tillegg ble alt av ledninger og annet teknisk ordnet, slik at bilen faktisk var kjørbar. Med 310 hk fra Maserati V8-motoren på 4,7-liter var bilen også ekstremt rask for sin tid.

De neste årene ble bilen vist fram på ulike utstillinger, før man i 1974 fant ut at den hadde gjort sitt. Etter utstillingen i Barcelona ble den solgt til en spansk millionær fra Benidorm, som tok bilen med seg til turistbyen på Costa Blanca. Siden bilen var gjort fullt lovlig for bruk på vanlig vei av Maserati, kunne den spanske eieren kjøre rundt mellom nattklubbene og diskotekene med sitt kileformede vidunder så mye han bare ønsket. I 1980 cruiset den fortsatt rundt i byens gater, da en tysk forretningsmann fikk øye på den parkert utenfor en nattklubb. Den var da blitt sliten etter all bruken, men tyskeren ville ha bilen, og fikk kjøpe den. Under hans eie ble bilen restaurert fra topp til tå, og siden vist fram på det meste av concours-utstillinger. Siden har den vært gjennom flere eiere og flere auksjoner. Først i 2002 for 721.750 Euro. Sist i 2015 for 3.335.000 Euro. En fin verdistigning på 13 år…