Derfor regnes det nasjonale bilmuseet i Mulhouse som verdens beste bilmuseum

Mange regner Musée National de l'Automobile, Collection SCHLUMPF i den franske byen Mulhouse som verdens beste bilmuseum. For her er alt rett. Kvaliteten på objektene, museets utforming og presentasjon, samt bakgrunnshistorien til selve museet. Den er såpass spesiell at det ikke skader med en liten historieoppfriskning.  

Det hele handler om brødrene Schlumpf, Hans og Fritz, hvor sistnevnte ble bitt kraftig av bilbasillen da han kjøpte en Bugatti 35B i 1939. Han deltok aktivt med den i ulike løp i mange år, samtidig som brødrene bygde opp en formue fra deres veving-industri i firmaet SAIL som hadde et fabrikkområde i den franske byen Mulhouse ikke langt fra grensen til Tyskland. I 1957 kjøpte de to brødrene tekstilfabrikken til HKD i Mulhouse, som de ga navnet HKC. Det var i denne fabrikken Fritz begynte å lagre den enorme bilsamlingen som han opparbeidet seg i første halvår av 60-tallet.

Fra 1960 til 1963 kjøpte Fritz Schlumpf hundrevis av biler. Sommeren 1960 kjøpte han 40 biler, hvorav ti Bugattier. I 1962 kjøpte han 50 Bugattier, og i 1963 kjøpte han 18 av Ettore Bugattis personlige Bugattier, inkludert den såkalte Bugatti Royale Coupe Napoleon. I 1963 fikk han også kjøpte John Shakespeare sine 30 Bugattier som var den største Bugatti-samlingen i USA. I 1967 viste en opptelling at brødrene hadde 105 Bugattier. Et team på rundt 20 ansatte fra mekanikere til folk som kunne trekke opp seter og lakkere biler var i full sving, og de måtte alle underskrive en taushets-erklæring om hva de jobbet med. Lokalet ble nydelig utstmykket for å holde samme stil som bilene, og man fikk blant annet laget 900 lamper i stil med lampene fra Alexandre III broen i Paris til samlingen.

Brødrene hadde et ønske om at det hele skulle bli til et museum, og var nesten kommet så langt at de kunne åpne det da de fikk økonomiske problemer. Tekstil-industrien i Europa gikk i løpet av kort tid inn i en total krise grunnet lavpris-konkurranse fra Asia, og Sclumpf-brødrenes imperium kollapset i 1976. Det førte til beskyldninger om underslag og deres verdier ble likvidert. Dette var starten på den såkalte «Schlumpf affair», som ble en stor sak i årene som kom, og mye omtalt i ulike bilblader (samt i nyhetene for øvrig). Brødrene hadde sveitsiske pass og dro dit for ikke å bli stevnet for retten. En fransk rett dømte de to til henholdsvis to og fire års fengsel i 1983. Hans og Fritz levde derfor i Sveits i eksil til de døde av alderdom henholdsvis 84 og 86 år gammel i 1989 og 1992

I 1977 tok arbeidere seg inn i lokalene og fant den hemmelige samlingen, noe som førte til store mediaoppslag. Fagforeningen okkuperte lokalene i to år, og døpte stedet til «Arbeidernes museum» og lot alle få gratis adgang. En Austin ble satt fyr på, og trusselen om hva som kunne skje med de flotteste bilene var åpenbar, samtidig som utenlandske samlere så mulighetene til å slå klørne i noen av godbitene. Det siste ble forhindret da den franske stat i 1978 klassifiserte samlingen som et historisk monument, noe som umuliggjorde eksport til utlandet. I 1980 ble det derimot godkjent av retten at man kunne selge samlingen, og flere ulike aktører (bystyret, kommunestyret, den franske automobilklubben og Paris Motor Show-arrangørene) fant da sammen og deres konglomerat National Automobile Museum Association kom opp med de nødvendige 44 million francs for å kjøpe samlingen (Sclumpf-brødrene mente for øvrig dette var en altfor lav sum, og de vant saken 20 år senere for ytterligere 25 millioner francs).  

I juli 1982 ble det så etablert et museum, som øyeblikkelig ble en publikumssuksess. I 1989 ble man nødt til å ta med begrepet «Sclumpf Collection» i navnet, etter at brødrene vant frem i rettssystemet. Men det nye konglomeratet som drev museet manglet Schlumpf-brødrenes passion, og samlingen og museet forfalt for hvert år som gikk. I 1999 tok Culturespaces over driften av museet, og etter oppussing og modernisering gjenåpnet det i 2000 som det største bilmuseet i verden. De driftet museet fram til 2022, da et nytt selskap overtok. Parallelt med museet i 1981 ble Association de Gestion du Musée National de l'Automobile grunnlagt, og det var dette selskapet med Bruno Fuchs og Guillaume Gasser i ledelsen, som tok over driften av bilmuseet fra 1.januar 2022. Noe av de første de gjorde var å gå tilbake til røttene. De gikk bort fra navnet Cité de l'automobile som museet har hett siden 2006. Det nye navnet er nå Musée National de l'Automobile, Collection SCHLUMPF.

Man ønsker også å fremheve de kulturelle og vitenskapelige prosjektene til museet bedre, og den rollen ledes av Scientific manager Elia Saunier. Et partnerskap er også inngått med myndighetene i Alsace for å gi trening og opplæring til fremtidige mekanikere som kan ta seg av gamle biler. Man har også prøvd å tilføre museet mer liv, og flere områder er nå gjort tilgjengelige uten at man må kjøpe billett først, som souvenirbutikken, en liten bar, den litt større Gatsby-baren og en ny restaurant som spesialiserer seg på tradisjonell fransk mat, L'Atalante.

Museet er en stor turistattraksjon og har hatt 200.000 besøkende de siste årene, men ifølge Gasser som tok imot meg da jeg ankom museet vil det i år bli rundt 230.000 besøkende som er ny rekord. Han har ambisiøse mål, og nevner fornyelse av presentasjonen av museet, og en mer interaktiv opplevelse for de besøkende som utfordringer i tiden som kommer. Siden museet også jevnlig rullerer på objekter, er det all grunn til å komme tilbake til museet med jevne mellomrom. Har du aldri vært der, er det bare en ting å si: Ta turen, og du vil skjønne hvorfor så mange mener det er «verdens beste bilmuseum».