Det fantastiske museet du må besøke når du er innom flyplassen i Milano!

Bertone er et navn de fleste bilinteresserte kjenner til, og det italienske designfirmaet har stått bak alt fra vanlige personbiler til dramatiske konseptbiler. Men da 2000-tallet kom ble det tøffere tider, og selskapet bukket under. Det fikk også sine følger for den fantastiske museums-samlingen, som i dag kan beskues på et flymuseum ved flyplassen i Milano. Men hvor lenge vil samlingen stå der, og hvorfor havnet den der? Her er det mange spørsmål, men først er det greit å starte med litt historie. 

Carrozzeria Bertone ble skapt i 1912 av Giovanni Bertone, som i starten bygde hestekjerrer, før de på 20-tallet gikk over til karosserier til biler. På 50-tallet begynte konsernet virkelig å blomstre med sønnen Nuccio Bertone i førersetet og et tett og godt samarbeid med Alfa Romeo. Utover 60-tallet ble Bertone en stadig større maktfaktor med nært samarbeid med Simca og Iso, samt storstilt produksjon av Fiat 850 Spider fra 1965 i produksjonsfabrikken som ble oppført ferdig i 1961. Med konseptbilen Testudo i 1963 satte man tonen for årtier med spennende konseptbiler, fulgt av den største sensasjonen av dem alle på Geneve-utstillingen i 1966 da man viste fram Lamborghini Miura med sine sensasjonelle linjer signert Bertones nye stjerneskudd i sjefsdesigner-rollen: Marcello Gandini.

Gandini var ekstremt produktiv, og det kan i dag virke nærmest uvirkelig å ta innover seg hva han skapte fra slutten av 60-tallet og utover 70-tallet. Alfa Romeo Carabo, Lamborghini Marzal, Alfa Romeo Montreal, Lamborghini Espada, Lancia Stratos Zero, Lamborghini Urraco, Lancia Stratos, Lamborghini Countach, Fiat X1/9, Maserati Khamsin, Ferrari Dino 308 GT4, Innocenti Mini, Lamborghini Bravo, Citroën Camargue og Ferrari Rainbow for å nevne noen av de mest kjente. Alle ga enormt med omtale og publisitet til Bertone, som ble det sannsynligvis mest kjente bildesign-navnet for folk flest utover 70 og 80-tallet.

Samtidig var businessen strålende med ferdigstilling av Fiat X1/9 i fabrikken til Bertone, fulgt av produksjonen av Volvo 262 C Coupe og Fiat Ritmo Cabriolet, som på mange måter førte Bertone fra en karosserimaker til en bilprodusent.  Nuccio Bertone solte seg i glansen av hva hans selskap fikk til, men forholdet mellom Bertone og Gandini raknet, som førte til at Gandini forlot Bertone i 1980 for å ta oppdrag på egen hånd. Hans siste verk for Bertone ble Citroën BX som ble offisielt vist på Paris-utstillingen i 1982.  

Utover åttitallet fortsatte de gode tallene for Bertone, med nærmere 2000 ansatte som kunne sette sammen 25.000 biler årlig, eller rundt 100 biler per dag, med storstilt produksjon av Fiat X1/9 og Fiat Ritmo Cabriolet, samt den nye Volvo 780 og Opel Kadett GSi Cabriolet (begge fra 1985).  Cabriolet-produksjon ble viktig for Bertone utover 90-tallet med biler som Fiat Punto og Opel Kadett og Astra, før Nuccio Bertone gikk bort 26.februar 1997. Den elegante mannen med sine store visjoner og lederegenskaper var borte, og hans kone Lilli Bertone tok over. Men tidene var iferd med å forandre seg. Bilfabrikk etter bilfabrikk flyttet ansvaret for design internt, i stedet for å ta kontakt med italienske designbyrå, og dette medførte at Bertone måtte legge ned produksjonsfabrikken i 2009. Lilli kjøpte ut 84 biler fra Bertone-museet, og i årene etter 2009 ble museumsbiler en måte å få inn kapital på. Først gikk kronjuvelene i form av Lamborghini Marzal, Chevrolet Testudo, Lancia Stratos Zero, Lamborghini Bravo, Lancia Sibilo og Lamborghini Athon, som alle gikk under hammeren på en auksjon i Villa d’Este i 2011. De seks bilene solgte for totalt 3,6 millioner Euro, som holdt konkursspøkelset unna en stund, men det nyttet ikke. I 2014 var det slutt, og i 2015 skulle de 78 gjenværende kjøretøyene gå under hammeren. Men så skjedde ikke. Nyheten om at disse italienske nasjonalskattene skulle spres utover kloden og forsvinne inn i dunkle samlinger, gjorde at italienske representanter for ulike kulturdepartementer våknet. Bertone-samlingen ble erklært å ha nasjonal kulturverdi, og kunne derfor verken deles opp eller selges ut av landet. ASI (den institusjonelle enheten som representerer den bilkulturelle hobbyen i Italia) vant med sitt bud på 3,4 millioner Euro, men selv om samlingen da var trygg, så gjenstod ett problem: Hvor skulle man lagre de 78 kjøretøyene?

Løsningen fant man nær Malpenza flyplassen i Milano, hvor man finner Volandia Aerospace museum. Det er i utgangspunktet et flott sted (hvor flyfabrikken Caproni opprinnelig befant seg), hvor man finner mange nydelige haller med interessante fly og flymotorer, men når man kommer til bygningen som huser Bertone-samlingen ser man ett problem. For bilene er pakket tett sammen, og belysningen er til tider alt annet enn bra. Det hele ser langt fra så bra ut som det burde gjort med tanke på hvilke sensasjonelle biler det tross alt er snakk om, men samtidig er det tydelig at dette er en midlertidig løsning. Eller er det? I Italia hender det ofte at midlertidige løsninger blir til ferdige løsninger, men i så fall får man håpe at man klarer å gi objektene en bedre hedersplass enn de har nå. Hva angår navnet Bertone eies rettighetene til navnet i dag av de to brødrene Mauro og Jean-Frank Ricci (som sammen eier bilkonsulentfirmaet Akka), som har konkrete planer om å gjenføde Bertone som et navn assosiert med superbiler.

Hva angår Bertone-samlingen er den et must å få med seg. Mange er innom flyplassen i Milano i forbindelse med reise/jobb, så hvorfor ikke ta turen til museet som ligger helt inntil flyplassen? Det er bare å ta en taxi, og hvis du kjører selv er det godt merket med skilting til Volandia-museet, som er et gigantisk aeronautisk museum med over 100 fly og helikoptre fordelt på 20.000 kvadratmeter innendørs haller, og ytterligere 40.000 kvadratmeter med plass utendørs. Etter 10 år med forberedelser åpnet museet sine dører i 2010, og har siden 2018 altså huset Bertone-samlingen. I høysesongen fra mars til oktober er museet stengt på mandager, men det er åpent alle andre dager fra 10 til 18.00 (eller 18.30).