Kanskje har ingen overlevd et verre krasj på racerbanen enn Danny Ongais – en steintøff racerfører som lurte døden gang på gang.
Danny Ongais hadde en helt unik karriere. I løpet av 15 år gikk han fra dragracing til Formel 1, han ble en stjerne i Indycar, og hadde en totalt fryktløs kjørestil. I tillegg overlevde han flere horrible ulykker, før han trakk seg tilbake. Han døde 26.februar i forbindelse med hjertekomplikasjoner, 79 år gammel.
Ongais ble født i Kahului, Hawaii, 21.mai 1942 og etter å ha vunnet diverse motorsykkel-mesterskap på øya (samt en tur innom det amerikanske forsvaret hvor han var fallskjermjeger) tok han turen til fastlands-USA, hvor han skapte seg et navn i dragracing. Han vant AHRA AA Gas dragster mesterskapet i 1963 og 1964, samt det prestisjetunge NHRA AA dragster mesterskapet i 1965. Han ble nummer to i Top Fuel klassen på NHRA US Nationals i 1966, og vant Funny Car klassen i NHRA US Nationals i 1969. Han kjørte da Mickey Thompson sin Ford Mustang Mach 1, og de to hadde et godt samarbeid som involverte alt fra en mengde fartsrekorder på Bonneville i vanlige produksjons-Mustanger i 1968, til et forsøk på å la Ongais få kjøre Indianapolis 500 i 1968.
Der fikk han nei, fordi han hadde så å si null erfaring med Formel-biler, men utover syttitallet forflyttet Ongais seg fra dragracing til vanlige racerbaner hvor han skapte seg et navn i SCCA-løp og Formel 5000, før han tok skrittet til Indycar i 1976. I 1977 vant han sitt første Indycar-løp på den superraske Michigan-ovalen, og det samme året deltok han også i to Formel 1 løp for Team Penske. I 1978 dominerte Ongais Indycar, og tok 5 seire. Tre av disse på Superspeedways, ett på en kort oval, og ett på vanlig road track. Det beviste hans allsidighet, men tittelen kunne han se langt etter all den tid hans bil altfor ofte brøt sammen. Ongais stilte også til start i fire Formel 1 løp i 1978 (to av de klarte han ikke kvalifisere seg til), før han i 1979 tok sin største seier i karrieren: 24-timers løpet på Daytona i en Porsche 935 sammen med Hurley Haywood og Ted Field.
Danny var en populær fører blant fansen i Indycar, hvor han hadde kallenavnet «On the gas» (et hint om hans etternavn, samtidig som det reflekterte hans totalt uredde kjørestil). I 1981 hadde han et forferdelig krasj i Indianapolis 500. Det voldsomme sammenstøtet med muren slo ham bevisstløs, noe som kanskje var like greit, all den tid restene av bilene skled bortover banen med føttene til Ongais stikkende ut av frontpartiet. Det hele var et grusomt syn, men utrolig nok klarte Ongais seg. Riktignok hadde han flere brudd i begge føtter, en alvorlig hjernerystelse, en knekt arm og en 15 cm lang revne i mellomgulvet (den viktigste pustemuskelen i kroppen), men han var i live, og viktigere enn som så: Etter et halvt års rehabilitering var han klar for racing igjen da 1982-sesongen startet.
De neste sesongene var Ongais et fast syn i Indycar, men noen flere seire ble det ikke. Imidlertid ble det en ny voldsom ulykke under Michigan 500 i 1985, da bilen hans ble kastet rundt og rundt etter å ha kjørt inn i en tregere bil. I 1986 og 1987 satset han kun på Indy 500, og under trening i 1987 krasjet han hardt inn i veggen, noe som forårsaket en hjernerystelse, og han kunne ikke kjøre løpet (i stedet gikk plassen til den gamle veteranen Al Unser som vant løpet).
Etter 1987 ble det stille fra Ongais, som var en ekstremt privat karakter. I 1996 ble imidlertid Scott Brayton drept under trening til Indy 500, og Ongais ble oppringt for å høre om han var interessert i å kjøre Braytons bil. 54-årige Ongais sa ja, og fullførte løpet på en sterk 7.plass. Hans siste forsøk på Indy 500 kom året etter, men da klarte han ikke å kvalifisere seg. Deretter trakk han seg nok en gang stille tilbake til sin familie. Han vil bli husket som en totalt fryktløs fører som kunne kjøre omtrent hva som helst, og som gikk den uvanlige veien fra dragracing til Formel 1. Men aller best huskes han kanskje for tre av de voldsomste krasjene på åttitallet, hvorav det ene kanskje er det aller mest brutale en racerfører har kommet levende fra, særlig hvis man tar i betraktning hvor skjøre bilene var på den tiden.
