Panelet bestod av tre ulike gjester. Førstemann var Professor Dr. Dirk Boll som til daglig jobber for auksjonshuset Christie’s, som oftest relatert til kunst, og han er også Professor for Art Management ved universitetet i Hamburg, og har skrevet for en mengde publikasjoner rettet mot kunstmarkedet. Andremann var BMWs sjefsdesigner Adrian van Hooydonk, og sist men ikke minst fant vi Tamara Warren, som er en amerikansk biljournalist som har skrevet for over 100 publikasjoner, inkludert en mengde musikkmagasiner i tillegg til bilblader som Car and Driver og Autoweek.
Med andre ord et interessant panel, men som raskt viste seg å ha til dels særdeles ulike oppfatninger om diverse tema, som umiddelbart viste seg da selve hovedspørsmålet kom:
Er bildesign kunst?
Tamara: - Kunst er essensielt for menneskeheten. Uten kunst er en bil bare en boks på hjul. Løpsbiler er også estetikk. I racing er funksjonalitet essensielt. Motorsport lærer designstudioene så mye.
Dirk: - Igjen er jeg uenig. Biler er ikke kunst. Kunst er en ren intellektuell prosess. Biler er laget med et produktformål for øyet, uansett om vi snakker motorsport eller serieproduksjon. En bil kan bli kunst som del av et kunstverk, f.eks BMW sine Art Cars, men utenom det er en bil et produkt, og ikke kunst.
Adrian: - Jeg er komfortabel med den definisjonen. Mange kunstnere har dog prøvd å fange fart og bevegelser, og der spiller bilen en rolle. Jeg er produktdesigner, og der skiller bilen seg ut, fordi den beveger seg.
Dirk: - Når vi ser på kunsthistorien har det vært mengder av kunst som viser bevegelser lenge før bilen ble skapt. Det var med filmens inntog at kunstnere begynte å framstille bevegelser på en annen måte enn de hadde gjort med f.eks Apollo og hester som galopperer. Bilen har vært et symbol på samfunnets fremgang, men det har kanskje stoppet? Å elske bilen var mainstream tenkning i mange årtier, men det har endret seg, for etter andre verdenskrig ble bilen i stedet et symbol for den individuelle frihet.