En mengde interessante spørsmål stod på agendaen under BMWs paneldebatt, og panelet var alt annet enn enige.
Bil er kunst. Det er i hvert fall en påstand mange bilentusiaster tyr til når de skal beskrive hvor vakker eller viktig en bil eller bilkulturen er for samfunnet. Men er denne påstanden gjort til noe som kanskje ikke er der? Er påstanden faktisk relevant eller sannsynlig i det hele tatt?
Til å diskutere temaet, samt mange andre gode tema, hadde BMW laget en paneldebatt på Villa Erba i forbindelse med årets Concorso d’Eleganza Villa d’Este, med tittelen: 100 years of Le Mans, Art & Mobility.
Panelet bestod av tre ulike gjester. Førstemann var Professor Dr. Dirk Boll som til daglig jobber for auksjonshuset Christie’s, som oftest relatert til kunst, og han er også Professor for Art Management ved universitetet i Hamburg, og har skrevet for en mengde publikasjoner rettet mot kunstmarkedet. Andremann var BMWs sjefsdesigner Adrian van Hooydonk, og sist men ikke minst fant vi Tamara Warren, som er en amerikansk biljournalist som har skrevet for over 100 publikasjoner, inkludert en mengde musikkmagasiner i tillegg til bilblader som Car and Driver og Autoweek.
Med andre ord et interessant panel, men som raskt viste seg å ha til dels særdeles ulike oppfatninger om diverse tema, som umiddelbart viste seg da selve hovedspørsmålet kom:
Er bildesign kunst?
Tamara: - Kunst er essensielt for menneskeheten. Uten kunst er en bil bare en boks på hjul. Løpsbiler er også estetikk. I racing er funksjonalitet essensielt. Motorsport lærer designstudioene så mye.
Dirk: - Igjen er jeg uenig. Biler er ikke kunst. Kunst er en ren intellektuell prosess. Biler er laget med et produktformål for øyet, uansett om vi snakker motorsport eller serieproduksjon. En bil kan bli kunst som del av et kunstverk, f.eks BMW sine Art Cars, men utenom det er en bil et produkt, og ikke kunst.
Adrian: - Jeg er komfortabel med den definisjonen. Mange kunstnere har dog prøvd å fange fart og bevegelser, og der spiller bilen en rolle. Jeg er produktdesigner, og der skiller bilen seg ut, fordi den beveger seg.
Dirk: - Når vi ser på kunsthistorien har det vært mengder av kunst som viser bevegelser lenge før bilen ble skapt. Det var med filmens inntog at kunstnere begynte å framstille bevegelser på en annen måte enn de hadde gjort med f.eks Apollo og hester som galopperer. Bilen har vært et symbol på samfunnets fremgang, men det har kanskje stoppet? Å elske bilen var mainstream tenkning i mange årtier, men det har endret seg, for etter andre verdenskrig ble bilen i stedet et symbol for den individuelle frihet.
Hva fører racing til?
Adrian: - I endurance racing skal ting holde lenge, så det fører til utvikling og fremskritt.
Dirk: - Det er hva Adrian forteller til styret i BMW. Jeg tror ikke det er så mye som kommer fra racing som utvikler vanlige biler noe videre.
Hvem kjøper ikonbilene på auksjon, og hvorfor? Ser man forandringer i markedet?
Dirk: - Hvorfor kjøper folk noe de ikke trenger? De vil ha noe å se på, det vi kaller resepsjon. Så vil de bli sett i det, eller assosiert med det. Den tredje grunnen er investering. Disse tre grunnene gjelder på alle samlefelt. For biler gjelder det at man ofte kjøper biler fra sin ungdomstid. Derfor kommer nå superbilene fra 90-tallet for fullt. Folk som kjøper disse bilene er travle forretningsmenn. De bor i sin penthouse på toppen av en skyskraper med to P-plasser i kjelleren. Så de vil ha en bil som er klar til å dra på kort varsel.
Tamara: - Samlertrender følger ulike generasjoner. Noen spekulerer i om bilen vil øke i verdi, men for de fleste er bilvalgene ytterst personlig.
Adrian: - Folk vil kjøpe det de drømte om som barn. Bilen må ha en sterk karakter, men trenger ikke være en perfekt bil når det kommer til dens egenskaper. Den kan gjerne ha sine svakheter, og ikke være perfekt.
Ser vi en endring i markedet med patina på biler?
Dirk: - Vi ser en nyere og bedre forståelse av patina. Vi har sett det med møbler. Før ble de trukket om så de så helt nye ut, men nå ønsker man å bevare restene av det opprinnelige stoffet i møblene. Det samme gjelder for bil, men til skilnad fra møbler må en bil også fungere teknisk, som stiller sine egne krav.
Tamara: - En samler ønsker å være litt foran trendene, og der er patina på vei inn.
Snakker bildesign mest til det mannlige kjønnet?
Tamara: - Makt og fart har vært tradisjonelle mannlige verdier, men design kan se forbi alt som har med kjønn å gjøre.
Adrian: - Jeg er enig i det. Den grensen har vi krysset for lenge siden.
Dirk: - Men har vi nå det? Her på Villa d’Este, hvor mange damer har du sett bak rattet på bilene? Var det null, eller var det null?
Her kommer det plutselig fra Donald Osborne (kjent fra Jay Leno’s Garage) som sitter rett bak meg: «Det var en!»
25 år fra nå, hvordan vil landskapet for bilen se ut da? Hvordan vil bilene være på Le Mans?
Dirk: - Bilen er i den prosessen som hesten gikk gjennom på starten av forrige århundre, og Le Mans vil være en del av det.
Tamara: - Vi vet ikke hvordan forbrenningsmotoren vil være. Vil Le Mans være kun for elektriske biler? Eller noe helt annet vi ikke har sett før? Vil det være flygende biler?
Adrian: - Fremtiden er vanskelig å spå. Skal jeg gjette vil Le Mans være elektrisk eller hydrogen.
