Et dypdykk i Nissans z-historie

240z S30

Da Nissan presenterte sin helt nye sportsbil i 1969, Nissan 240z S30, slo den som en bombe i et marked som ønsket en moderne to-dørs sportsbil med glatte linjer. Bilen var ment for å kunne konkurrere med europeiske sportsbiler og ble priset for å kunne være et alternativ til for eksempel britiske MGB GT. Bra omtale både fra fornøyde kunder og en samlet motorpresse gjorde at Nissan etter kort tid hadde ventelister på sin helt nye sportsbil. Rimelig, sportslig, komfortabel og holdbar ble en oppskrift som folket elsket.

Da Nissan presenterte sin helt nye sportsbil i 1969, Nissan 240z S30, slo den som en bombe i et marked som ønsket en moderne to-dørs sportsbil med glatte linjer.

240z ble levert med en 151 hesters 2,4-liters rekkesekser. Denne kunne du få med enten 3-trinns automatkasse, 4-trinns manuell og noen heldige utenfor det amerikanske markedet kunne få den med en 5-trinns manuell. Med bremseskiver foran og tromler bak, MacPherson oppheng foran og Chapman oppheng bak som standard ble dette en moderne sportsbil med både høy effekt og sportslig understell.

Nissan 240z har siden lanseringen vært en populær bil å bruke i racing. I 1970 og 1971 vant Elliott Forbes-Robinson og John Morton SCCA(Sports Car Club of America) med Nissan 240z.

260z S30

I 1974 ble S30 oppgradert til 260z med en 0,2-liters større motor. Tross større slagvolum mistet det amerikanske markedet 11 hestekrefter mot den gamle motoren som sto i 240z. Dette ble et resultat av utslippskrav som Nissan møtte ved å justere tenningstidspunktet. I andre land i verden økte effekten fra 151 til 165 hestekrefter. Nissan slapp også en modell med full motoreffekt i USA den siste halvdelen av 1974. Produksjonen av 260z fortsatte helt til 1978. En oppdatert fanger foran, andre baklys og stivere chassis er noen av forandringene Nissan utførte på 260z. I tillegg kunne du for første gang få z-bilen med bakseter. En 30.2cm lengre versjon av bilen kalt 2+2 ble lansert og du kunne dermed ta med deg hele familien på søndagstur.

280z S30

Den siste utgaven av S30 kom i 1975. Da lanserte Nissan 280z som nok en gang hadde større slagvolum enn sin forgjenger. L26 motoren ble borret opp til 2,8 liter og sammen med Bosch L-jetronic innsprøytning leverte denne motoren 170 hestekrefter, noe som i seg selv ikke er en voldsomt stor økning i effekt sammenlignet med forgjengeren. Strengere og strengere krav til utslipp begrenset effekten som ble tatt ut, tross større slagvolum og innsprøytning. I USA fikk den også montert sikkerhetsfangere som var ment å kunne tåle opp til 8 kilometer i timen.  

280ZX(S130)

Nissan hadde med 240z S30 vist verden at de kunne lage en seriøs sportsbil som ikke bare fungerte, men som også solgte godt. I 1978 var arvtageren klar og Nissan 280zx S130 ble lansert. Z-bilen hadde nå gått fra å være en liten sportsbil til en Grand Tourer. Med sitt nye og luksuriøse interiør gikk Nissan dermed vekk fra rendyrket sportsbil og fokuserte mer på sjåførens komfort. L28 motoren og drivlinjen var det eneste som fulgte med videre fra 280z S30. Nissan 280zx ble designet fra bunnen av og opp med helt nye linjer.

Pressen stilte spørsmål ved Nissans valg om å la 280zx bli en GT-bil istedenfor en sportsbil, og kritiserte valget. Markedet derimot elsket luksusen i det nå hypermoderne karosseriet. 50/50 vektbalanse, minimalt med vindmotstand, bedre støyisolering, topp moderne høyttalersystem og targatak fristet amerikanske kjøpere. Baksiden av denne luksusen var at 280zx ble en ganske tung bil, noe som påvirket akselerasjon og hvordan bilen oppførte seg under aktiv landeveiskjøring.

Da 280zx kom på markedet ble den levert med L20 og L28 som begge er naturlig aspirerte motorer. Fokuset på å forbedre bensinforbruket gjorde at bilens akselerasjon ble satt til side og som et resultat av dette ble 280zx en tung og treig arvtager etter 240z.

Den var utstyrt med L28ET rekkeseks-motor med en Garrett TB03 turbo som økte ytelsene i L28 fra 145 til 180 hestekrefter.

Først i 1981 tok Nissan grep og lanserte 280zx Turbo. Den var utstyrt med L28ET rekkeseks-motor med en Garrett TB03 turbo som økte ytelsene i L28 fra 145 til 180 hestekrefter. Denne ble ikke lansert i Japan da samferdselsdepartementet ikke tillot motorer på over 2 liter å ha turbo. 280zx med L28ET ble de første årene levert kun med automatgir i USA, men i 1982 kom den med en Borg Warner girkasse. Dette var et valg Nissan tok da de ikke hadde tro på at deres egne 5-trinns girkasse ville tåle effektøkningen turbomotoren hadde fått. På grunn av reguleringer i Japan kunne de ikke selge turboversjonen med 2,8-liters motor i Japan og japaneserne måtte ta til takke med L20ET motoren, en motor på 2 liter og turbo. Der fikk de derimot velge mellom automat og manuell.

I sitt siste produksjonsår hadde derimot Nissan fått skikk på både understellet og motoren, og en 0-100 tid på 7,1 sekunder med automat, hevdet den seg mot merker som Ferrari, Aston Martin og andre luksuriøse merker.

280zx i racing

I 1979 produserte Nissan 1001 homologerte eksemplarer av Nissan 280zx-R. Denne hadde en stor spoiler som hjalp til med aerodynamikken på bilen, og de kunne dermed ta nytte av denne aerodynamiske fordelen i IMSA og SCCA. Electramotive hadde stor suksess med 280zx og vant blant annet IMSA i 1979 med 9 av totalt 13 løpsseiere. I 1983 produserte deres racingversjon av 280zx nesten 700 hestekrefter og reiv seg løs på bakhjulene i femtegir.

300zx (Z31)

Med introduksjonen av z31 fortsatte Nissan det klassiske Z-designet som S30 og S130 hadde hatt. Nå kom den med fem forskjellige motorer og du kunne for første gang få en Z med V6. Med denne ønsket Nissan å gi tilbake sjelen til den første z-bilen, Nissan 240z. Du fikk VG30 V6 motorene i både 2 og 3 liter, med eller uten turbo, hvor verstingen produserte 205 hestekrefter matet gjennom en 5-trinns manuellkasse og bak i en R200 differensial med sperre. Nissan hadde også tatt tak i en del av det som gjorde 280zx ustabil under hard kjøring og justert understell og karosseri. Med mer krefter og et mer stabilt karosseri ble 300zx en suksess.

Som en feiring av at Nissan ble 50 år i 1984 ble det lansert en 50th Anniversary Edition. Dette var en to-seter coupe med V6 turbomotor, digitalt instrumentpanel der du kunne måle av blant annet g-krefter og kompass, elektroniske dempere som du kunne justere fra kupeen i bilen, stoler i skinn med høyttalere fastmontert i stolen og mye annet høyteknologisk utstyr.

En annen spesialversjon av z31 som ble lansert var den såkalte Shiro Special. Mye mer back to basic fikk du det knapt og denne versjonen av z31 var helt klart ment som en alvorlig kjøremaskin. Oppgradert med stivere dempere og fjærer, tykkere stabstag, seter lagd av RECARO og nesten strippet for alt ekstrautstyr viste den at dette var en bil for de som likte å kjøre fort. Motor Trend testet en Shiro Special som den gangen ble ansett som japansk raskeste serieproduserte bil. Med den elektroniske fartsbegrensningen skrudd av nådde Motor Trend en hastighet på hele 246 kilometer i timen.

Mot slutten av dens produksjon var z31 den til da mest solgte z-bilen Nissan hadde produsert og helt frem til 1989 kunne kunder nyte det z31 hadde å tilby.

z31 i racing

300zx Z31 har som de andre z-bilene blitt brukt i racing i flere forskjellige versjoner. Electramotive som hadde stor suksess med sin 280zx brukte også 300zx. Nissan stilte i IMSA GT serien med sin Nissan GTP ZX-T som vant både i 1988,1989 og 1990. Denne ble utstyrt med Nissans z31 VG30ET motor, mens Electramotive tok seg av det elektriske og motor, og Lola Cars International konstruerte karosseriet rundt.  

300zx(z32)

Z-bilene til Nissan hadde nå nesten 20 år bak seg med en stolt historie de tok veldig seriøst. Da designer Yamashita fikk oppgaven sa presidenten av Nissan i Nord Amerika «z-bilene våre er som ris». Sammenligningen ble gjort på grunnlaget av at ris blir sett på som selve nøkkelen til livet i Japan og at det er den viktigste ingrediensen i matlaging. På samme måte var z-bilene blitt selve utstillingsvinduet for Nissan, hvor de kunne vise frem komfort, effekt og teknologi på sitt beste. Det å dumme seg ut med z32 sitt design ble derfor ansett som skjebnesvangert.

På samme måte var z-bilene blitt selve utstillingsvinduet for Nissan, hvor de kunne vise frem komfort, effekt og teknologi på sitt beste.

Dette resulterte i en helt nytt design som var inspirert av brede amerikanske veier. Dette sørget for at designet også måtte bli lavere, for å være proporsjonalt med det nå mye bredere karosseriet. Designeren Yamashita var veldig opptatt av å fange sjelen til den originale 240z bilen han hadde forelsket seg i da han startet i Nissan i 1968. Det førte til at for første gang siden S30 hadde 300zx nå lykter med prosjektor og overliggende glass for å skjule lykten og ta vare på designlinjen han hadde tegnet. Yamashitas øye for detaljer og nøye gjennomtenkning av alle aspekter ved designet har ført til at Z32 er en av Nissans mest premierte bildesign. Magasinet Car and Driver listet Z32 på sin topp-10 liste alle produksjonsårene z32 hadde i USA, fra 1990 til og med 1996. Den fortsetter enda i dag å vinne priser.

Det som fulgte videre fra 280zx er VG30 motoren som nå hadde fått en kraftig oppgradering fra sin forgjenger. To turboer fra Garrett forsynte motoren med luft, og moderne datateknologi kontrollerte alle parametrene i den toppmoderne motoren. VG30DETT som Twin Turbo motoren het ga 300 hestekrefter mens VG30DE ga 220 hestekrefter. I understellet fant du et nytt system som styrte bakhjulene kalt Super HICAS, som for øvrig også var blitt benyttet på Skyline. Dette sammen med elektronisk justerbare dempere gjorde 300zx Z32 til en veldig kapabel GT bil som pressen skrøt av.
0-100 km/t gjorde den på cirka 5,5 sekunder, noe som den dag i dag er ganske akseptabelt.

Som tidligere var z-bilen pakket full av ekstrautstyr, komfort og luksus. Mye av det utstyret 300zx Z32 kom med i 1990 er først de siste årene blitt vanlig utstyr. Skinnstoler med elektronisk justering, digital klimakontroll og BOSE stereo er noe av luksusen kundene kunne nyte i sin helt nye ZX.  

300zx Z32 i motorsport

Z32 var langt mer suksessfull i motorsport enn storebroren Z31, noe Steve Miller skulle bli glansbildet på. Med sin Z32 vant han IMSA to ganger og var Nissans beste sjåfør i 7 år. Den viktigste seieren i z32s motorsporthistorie kom da Steve Miller og hans lag i 1994 deltok i 24h Le Mans og vant sin klasse, og ble nummer 5 i det totale sammendraget. Året etter ble VG30DETT ulovlig da nye regler ble innført. De kjørte derfor med Nissan V8 motor i 1995.

I 1995 satte JUN Auto og BLITZ ny rekord i klassen E/BGMS med sin 300zx Z32. Den hadde en svært modifisert VG30DETT motor og klokket inn på 419,84 km/t, en rekord som til nå enda ikke har blitt slått i den klassen.

Nissan 240z Concept

Da Nissan trakk 300zx ut av det amerikanske markedet i 1996 var det for første gang på 28 ingen z-bil til salgs hos amerikanske Nissanforhandlere. Desperate etter å fylle tomrommet ble det i stort hastverk slengt sammen en retro konseptbil basert på 240z. Den hadde mange av de originale linjene som 240z hadde, med et forsøk på å modernisere det nå snart 30 år gamle designet. Bilen ble avduket under North American International Auto Show i 1999. Mottagelsen var lunken og det faktum at bilen kun hadde en rekkefirer lånt fra Nissan 240sx gjorde ikke ting noe bedre. Det hadde likevel vært et vellykket stunt da interessen for en ny Z hadde vokst frem og nysgjerrigheten på hva som skulle komme nådde en ny topp.

350z(Z33)

Svære suver og en sterk YEN-kurs førte til at sportsbiler ble uattraktive, derfor fikk ikke amerikanske forhandlere tak i en ny Z før i 2002. Da lanserte Nissan sin helt nye, mer sportslige 350Z. Som navnet indikerer så gikk Nissan med 350z tilbake til å fokusere på sportslighet over luksus, derfor droppet de X i navnet på sin nye sportsbil.

Med nesa vendt mot fremtiden, men samtidig med et lite øye til første generasjon z, leverte Nissan et topp moderne karosseri og en naturlig aspirert 3,5-liters V6 under panseret.  Karosseriet har en del likhetstrekk med 240z concept bilen, men med en helt ny front og andre dørlinjer. 350z kom som to-seter både i coupe og kabriolet. Markedet elsket det nye og futuristiske designet.

Du kunne velge mellom 5 versjoner av 350z, alt etter som hva du ønsket å bruke bilen til. De som ønsket en sportsbil med luksus kunne velge Touring. Da fikk du blant elektriske skinnstoler med varme, GPS og xenonlys. Om du derimot var mer bestemt på å bruke bilen som en sportsbil kunne du velge track-pakken som inneholdt Brembo bremser, aerodynamiske spoilere og lepper, 18-toms hjul, traction control og andre ting du kunne trenge under aktiv kjøring.

VQ35DE motoren plantet opp til 300 hestekrefter i bakken og dyttet 350z fra 0 til 100 km/t på 5,1 sekunder. Denne fikk du med både manuell og automatisk girkasse. På automatversjonen fikk du med girhendler bak rattet. I 2007 byttet Nissan til VQ37HR som økte effekten og momentet noe.

Nismo er Nissans motorsportavdeling. De kastet seg tidlig over 350z og har gitt ut 4 forskjellige versjoner av 350z beregnet for gatebruk, samt en 380RS-competition modell brukt i racing.
For den japanske politistyrken produserte også NISMO en politiversjon av 350z.
Nissan 350z ble fort en suksess og har vært avbildet i utallige magasiner, filmer og plakater. Mange kjenner 350z fra filmserien Fast and Furious, i filmen Tokyo Drift. Bilen har også vært avbildet på coveret til bilsimulatoren Forza Motorsport og Forza Motorsport 2.

350z i racing

Av z-bilene så er det kanskje 350z som har vært mest anvendt av de alle i forskjellige typer racing og allerede i 2003 sto den første 350z racingbilen klar til start. Schuitemaker Motorsports stilte sin 350z til start i Grand-am Cup og fullførte sesongen med tredjeplass og oppgraderte bilen til 2004 sesongen. Dette resulterte i at Schuitemaker Motorsports tok andreplass i 2004.
I Super GT-klassen GT500 stilte Nissan med fabrikksteam. Denne bilen hadde karbonchassis, rør-rammekarosseri og lenger front og bakende. Motoren var en turboversjon av VQ35DE og produserte 470 hestekrefter. Med denne bilen vant de i 2004 GT500.
Drifting er en motorsport som har hatt en enorm vekst i popularitet og 350z er enda aktuell i drifting. Til den dag i dag brukes den mye og Tanner Foust tok i 2007 og 2008 tittelen i Formula Drift med sin 350z.

370z(z34)

Den siste z-bilen i rekken så langt er Nissan 370z, som ble lansert i 2008, og selv om den deler mange utseendemessige trekk med 350z er den totalt forandret. Den er trukket sammen sånn at bilen er mindre og det er brukt aluminium i store deler av karosseriet. Disse grepene ble tatt for å kunne spare vekt. Vektbesparelsen har dog ikke gått ut over karosseriets styrke og det er opp til 30 prosent sterkere enn storebroren 350z.
Også 370z er utstyrt med V6, denne gangen på 3,7 liter og 332 hestekrefter i standardutgaven. Denne kan du kontrollere med enten 7-trinns automatkasse eller en 6-trinns manuellkasse.

Som tidligere modeller kom også 370z i mange forskjellige utgaver. NISMO lagde flere forskjellige modeller hvor du blant annet fikk en motor med 350 hestekrefter istedenfor 332 hk som den originale hadde. Den kom også med blant annet bredere skjermer, NISMO bremser, stivere fjærer og stabilisatorstag.

Også 370z har vært viktig innen drifting, bilspill og film. Blant annet kunne du i bilspillet Need For Speed: undercover spille bilen før den faktisk ble sluppet for salg i butikkene. Den er også med i Forza Motorsport 3, Gran Turismo 5 og flere andre bilspill.

Produksjonen av 370z pågår enda, men rykter forteller at en ny modell lurer rundt hjørnet. Ryktene skal ha det til at bilen blir lansert i 2019 og det går prat om en twin turbo V6 slik som på 300zx.