Favoritter fra Retromobile

Retromobile er en magisk utstilling som holder en høyere klasse enn noen annen innendørsmesse. Man blir rett og slett lamslått av det man kan se. Det gjør sitt til at man også kan bli litt blasert, men heldigvis er det også enorme mengder fullt oppnåelige klassikere, inkludert en egen hall for biler som koster under 30.000 Euro. Årets utgave av Retromobile var nummer 50, og i anledning jubileet hadde man lagt opp til en ny layout med bruk av nye haller. Det ga showet et ekstra lite løft, og folk valfartet til utstillingen. Det gjorde også at man måtte påregne god tid der man gikk, og jeg kan love at det å skulle ta bilder av biler mens folk svimer rundt kan være en tålmodighetsprøve. Hilberg Ove Johansen er sjef for organisasjonen AMCAR, og var nedom en snartur. Sammen har vi to valgt oss ut ulike personlige favoritter, og vi vil gå gjennom bilene og kåre vår ultimate favoritt i neste episode av podcasten «Lordens Garasje».

Personlige favoritter:

Bugatti Autorail

Showets store stjerne var et hurtigtog. Nærmere bestemt det eneste gjenlevende eksemplaret av Bugatti Autorail som ble bygget i 88 eksemplarer. Å frakte loket fra sin museumsplass i nordøst-Frankrike til Paris var en lang affære, som innebar stenging av gater siden lastebilen med 6-akslet maskinhenger for toget krevde sin plass. Autorail ble produsert fra 1933 til 1938, og ble utviklet og designet av Ettore Bugatti på bare ni måneder. Franske tog var da utdaterte saker med dampdrift, og Autorail fikk i stedet benytte seg av Bugatti Royale 12,8-liters rekkeåttere opprinnelig utviklet for den makeløse luksusbilen Royale. Den ble en totalflopp salgsmessig, men med toget fikk Ettore brukt opp motorene som var tiltenkt bilene. Med fire slike motorer om bord klarte et Autorail 196 km/t i 1934, som gjorde det til verdens raskeste tog. 88 Autorail ble laget, og var i drift fram til 1958. Et makeløst stykke ingeniørarbeid som beviste Ettore Bugatti sin fantastiske skapertrang og framsynthet.

1920 Ballot 3/8 LC

Franske Ballot lagde biler fra 1919 til 1932, og det er særlig racerbilene som blir regnet som krembiler blant samlere og kjennere. Teknologisk var Ballot helt i spydspissen av utvikling, med blant annet doble overliggende kamaksler, og bilen du ser her med 3-liters rekkeåtter antas å være bilen som vant Italia GP i 1921. Kun tre slike biler finnes igjen i dag, og dette regnes for å være den mest originale av dem.

1991 Maserati Shamal

Maserati Shamal er tøft som fy.  3,2-liters biturbo V8 på 330 hk. 369 eksemplarer ble laget. Dessverre på uoriginale felger, men de originale fulgte med på kjøpet. Solgt for 109.250 Euro.

1956 Bugatti Type 251

Midtmotor forandret alt når Cooper tok hjem både førertittel og konstruktørtittel i Formel 1 i 1959 og 1960. Men allerede i 1956 stilte Bugatti til start i Frankrike GP med sin Type 251, som hadde en 2,5-liters rekkeåtter montert på tvers i midten av bilen. Det gjør bilen teknisk sett til den første Formel 1 bil bygget som en Formel 1 bil (og ikke en modifisert Formel 2 bil) med midtmotor. Maurice Trintignant kjørte bilen som varte 18 runder før det sa stopp. Bugatti var da nærmest konkurs, og hadde ikke råd til videre satsing.

1930 Avions Voisin C22 Siroco

Ved første øyekast tror man nesten det er en særdeles stilig utført Hot Rod man ser, men nei, det er en Avions Voisin C22 Siroco, en nærmest mytisk bil i den legendariske jungelen av Art Deco inspirerte mesterverk som den franske bilindustrien stadig klarte å produsere før krigen. C22 debuterte på Paris-utstillingen i 1930, og kom med en 5,8-liters rekkesekser. Som mange luksusbiler på den tiden ble den solgt i chassisform med navnet Siroco. For å få det lave stuket satt alle i bilen innenfor akselavstanden, og det var dype fotbrønner på hver side av girkassetunnelen, som også ga et lavt tyngdepunkt og bedre kjøreegenskaper. En slik C22 gikk til Brasil hvor eieren klarte 144 km/t på den lokale motorveien utenfor Rio i 1933. Dessverre taklet «Sleeve valve» motoren (en glidende hylse omgir hver sylinder og åpner og lukker inntaks og eksosportene i sylinderveggen) den ekstreme varmen i Rio særdeles dårlig, og på en tur med bratte fjellveier førte den interne belastningen til at deler av hylsesystemet regelrett smeltet. Den brasilianske bilen forsvant under andre verdenskrig, og har ikke vært sett siden, noe som gjelder for modellen C22 generelt. Bilen du ser her er en perfekt reproduksjon, etter årevis med forskning basert på fabrikktegninger, planer og skisser, samt særs dyktig håndverk fra Ateliers Tessier, pluss hjelp fra Dan Foster-selskapet og Yacco-selskapet som historiske partnere. Det betyr at man nå har klart å gjenopplive mesterverket C22, etter 100 års søvn.

1966 Rickman Métisse Triumph Mk3

Det var en egen Steve McQueen stand på årets Retromobile, med motorsykler og biler tilknyttet den berømte skuespilleren. Blant motorsyklene fant vi to Rickman Métisse Triumph Mk3, en modell som i dag står høyt i kurs blant samlere. Britiske Rickman ble drevet av to brødre fra 1960 til 1975, og lagde rammer av utmerket kvalitet som fikk navnet Métisse. De solgte man som ramme-kit tilpasset motorer fra Triumph, BSA, AJS og Matchless, som blant annet resulterte i at stuntmannen Bud Ekins brukte slike rammer for å bygge tøffe off-road maskiner til Steve McQueen utrustet med Triumph motorer. Med stadig økende rykte gikk Rickman videre til seriøse racingrammer for Kawasaki og Honda utover 70-tallet med en mengde racingtriumfer. Et britisk selskap kalt Métisse kjøpte opp restene av Rickman i 1980. De lager i dag en stilig replika av sykkelen du ser her som de kaller Métisse Steve McQueen Desert Racer.

1980 Citroën Karin

Pyramidisk form har aldri helt slått gjennom innen bildesign, men i 1980 kom den fransk-italienske designeren Trevor Fiore opp med et slikt design for konseptbilen Citroën Karin. Den vakte mildt sagt oppmerksomhet, og ble regnet som det store sjokket på Paris-utstillingen i 1980. Takket være pyramideformen var selve taket ikke større enn et A3-ark. Et ellevilt design som bare lyser fransk galskap. Aldeles herlig!

2025 Citroën Elo

Citroën ELO er en superkul konseptbil som ble vist i desember 2025. Den er ifølge produsenten designet som et elektrisk, kompakt "rullende idéverksted" for fremtidens fleksible mobilitet. ELO er 4,10 meter lang, har en sentralt plassert førerstol, og tilbyr kule løsninger som integrerte oppblåsbare madrasser, uttakbare seter og en "hjemmekino"-funksjon. Alt tilpasset en livsstil som Citroën kaller for "Rest, Play, Work".

1955 Jaguar D-Type

Jaguar D-Type herjet på racerbaner på 50-tallet, og vant 24-timers løpet på Le Mans tre år på rad fra 1955 til 1957. I tillegg til dens prestasjoner så den også vanvittig kul ut, og dette eksemplaret med chassisnummer XKD 518 har en omfattende løpshistorikk og ser aldeles smashing ut i rødt.

1966 Ford GT40 MkIII Prototype

MkIII skulle være gateversjonen av racerbilen GT40, men kun syv stykk ble laget. Dette er nummer 1 av de fire venstrestyrte bilene, og som var bilen utstilt på New York Motorshow, og som ble brukt som pressebil. Den er nitidig restaurert til prototype-tilstand, og har fått tilbake sin originale 302 motor. Et smykke av en bil, og en særdeles viktig del av GT40-historien.

1957 Maserati 250F V12

Maserati 250F var en legendarisk Formel 1 bil, og sørget for VM-gull til argentinske Juan Manuel Fangio i 1954 (han kjørte de to første løpene for Maserati, før han gikk til Mercedes-Benz teamet) og i 1957. Motoren var en 2,5-liters rekkesekser, men i 1957 utviklet også Maseratis ingeniør Giulio Alfieri en V12 motor til bilen. Det økte effekten fra 270 hk til 315 hk, men seks ekstra sylindre medførte også 70 kg mer vekt, samt en mer uheldig vektfordeling. Førerne likte ikke tolveren, og 250F med V12 (gjerne kalt T2) startet kun ett F1 løp. 1957 Italia GP på Monza med Jean Behra bak rattet som måtte gi seg etter 49 runder. Det skal også nevnes at Fangio brukte bilen under trening for Marokko Grand Prix som i 1957 var et såkalt non-championship løp. Bilen som stod utstilt på årets Retromobile er bilen som Behra kjørte med på Monza, og den står til vanlig utstilt i det offisielle Le Mans museet ved banen.

1961 Ferrari 250 GT SWB California Spyder

Chassis 3059 GT var nummer 31 av de 56 eksemplarene som ble bygget av California Spyder med kort akselavstand (SWB = Short wheelbase). Den forlot fabrikken i november 1961 i fargen Rosso Cina med beige Connolly skinninteriør, samt heldekkende frontlykter og avtagbar hardtop. Det har gjort bilen til en særdeles ettertraktet samlerbil, og den har skiftet mange eiere opp gjennom årenes løp. Den er nå lakkert Nero (sort), mens skinninteriøret er blitt rødt, alt arbeid utført av Ferraris bodyshop, Zanasi. Et smykke av en bil, og fargekomboen sort med rødt interiør gjør at den skiller seg litt ekstra ut.

Brough Superior Richard Mille RMB01

Franske Brough Superior lager makeløse motorsykler fra øverste hylle, og Richard Mille lager makeløse klokker fra øverste hylle. Da passer det godt med et samarbeide, som har resultert i drømmemaskinen du ser her. En motorsykkel så vanvittig vakker og tøff at selv en Ferrari LaFerrari blekner i forhold. Detaljarbeidet er makeløst, og alle deler av aluminium og karbonfiber er utført med fullstendig perfeksjon.  Designet er inspirert av alt fra Richard Mille sine klokkedetaljer til MotoGP racere, vintage board track racers og sci-fi romskip, mens V-Twin motoren på 997 kubikk gir 130 hk. 150 stykk skal lages, og prisen er 2,8 millioner kroner.

Talbot-Lago T26 Grand Sport

Få biler er vakrere enn Talbot-Lago T26 Grand Sport, og på Retromobile stod tre stykk utstilt ved siden av hverandre. Her ser du de to aller vakreste av de tre, en blå med karosseri fra Figoni & Falaschi, og en grønn/brun med karosseri fra Saoutchik. Sistnevnte er en av to med low-roof design, og rullet ut i ferdig chassisform fra fabrikken i juli 1948. Den ble ferdiggjort av Saoutchik i tide til Paris-utstillingen høsten 1948 hvor den bergtok alle med sin skjønnhet. Den blå ble bestilt av industrikongen Mr.Fayolle som hadde skapt sin formue på produksjon av glidelås, og fikk et SWB Grand Sport chassis overlevert til Figoni & Falaschi hvor Joseph Figoni fikk beskjed om å skape et karosseri med vakker dråpeform som han pleide å levere. Bilen ble avduket på Paris-utstillingen i 1950, og ble den eneste T26 Grand Sport som fikk karosseri av Joseph Figoni. Mesterverk er knapt nok et dekkende ord når det gjelder disse to vanvittig nydelige bilene.

Capricorn 01 Zagato

Capricorn 01 Zagato er utviklet av det tyske firmaet Capricorn og har en 5,2-liters Ford V8 som med kompressor leverer 900 hk og 1000 Nm. Fokuset er på sportslig kjøreglede, og bilen har derfor ikke mengder av spoilere og vinger for maks marktrykk, men et rent og steintøft design fra mesterne hos italienske Zagato. For ren kjøreglede kommer bilen kun med manuell kasse, og 0-100 går på under 3 sekunder mens toppfarten er 360 km/t. Vekten er under 1200 kg, og ingen skjermer er å se innvendig. Sånt må man applaudere. 19 stykk skal lages.

1938 Alfa Romeo 8C 2900 B

Syv av bilene som vant de mest prestisjetunge Concours-utstillingene i 2025, kjempet om tittelen Peninsula Classics Best of the Best. Vinneren ble annonsert i forbindelse med Retromobile og stod utstilt der, og var gledelig nok den smellvakre 1938 Alfa Romeo 8C 2900 B med karosseri fra Stabilimenti Farina. Det ble drevet av Giovanni Farina, far til racerfører Nino Farina, og det var Nino som kjøpte denne bilen ny. Et smykke av en bil, og en velfortjent vinner av prisen som den beste av de beste.

1972 Ferrari 365 GTB/4

Både jeg og Ove er klar på at Ferrari Daytona er en drømmebil. Den ble designet av Leonardo Fioravanti, og stod klar til Paris Motor Show i 1968. Bilen så sensasjonelt bra ut, men var også sensasjonelt bra å kjøre, godt illustrert med enorme triumfer på racerbanen, som klasseseier på Le Mans tre år på rad fra 1972 til 1974. Daytona som den ble kalt (oppkalt etter Ferrari sin 1-2-3 seier på Daytona i 1967) var vakker uansett farge, og på ulike motorshow opp gjennom årene har vi sett den i mange ulike farger. Men Viola Dino Metallizzato var nytt for oss å få oppleve, en nydelig lilla metallicfarge som kun syv Daytonaer ble levert originalt med.

Peugeot 205 Dimma

Ikke alt trenger å være sjeldent, supereksklusivt eller svindyrt. Som denne herlige Peugeot 205 GTi 1.9 i original Dimma-utførelse. Peugeot leverte Dimma-konversjoner i form av Dimma-bodykit og turbotuning på sin egen fabrikk, og i dag er Dimma-versjoner av 205 GTi the holy grail innen samlermiljøet for 205 GTi. Knalltøff!

Tyrrell P34

Tidenes kuleste Formel 1 bil feirer 50 år, og det ble markert. Tyrrell P34 slo ned som en bombe da den dukket opp i Spania GP 1976. Seks hjul på en Formel 1 bil? Folk var sjokkerte. Noen lo og mente dette var dødfødt, men det tok ikke lang tid før bilen var på pallen, og i Sverige GP den sommeren ble det dobbeltseier for Tyrrell-teamet med Jody Scheckter foran Patrick Depailler. Scheckter ble nummer tre sammenlagt det året, og bilens suksess gjorde at flere andre team snuste på ideen om seks hjul, inkludert Ferrari og March. Men ingen av dem kom med seks hjul til løp, og dermed fortsatte Tyrrell som eneste team med seks hjul i 1977. Goodyear var dog ikke interessert i å utvikle egne hjul kun til Tyrrell, og prosjektet stoppet etter endt 1977 sesong.

1968 Aston Martin DBS Vantage

På standen til Kidston stod denne Aston Martin som var utstilt på en strandlignende stand, ment for å ligne på strandscenen som åpner den vidunderlige James Bond filmen «On her majesty’s secret service» som kom i 1969. Årsaken til standen er nettopp det at dette er akkurat den bilen som man brukte under filmingen. Dette er bilen som James Bond i form av George Lazenby kjører med i starten av filmen, og i slutten av filmen hvor han gifter seg med Tracy (en rolle som egentlig skulle tilfalle gudinnen Brigitte Bardot, men hun hadde takket ja til en western-film med Sean Connery, og i stedet falt valget på Diana Rigg. Hun gjorde dog en glimrende rolletolkning som den fremtidige Mrs.Bond). Filmbilen gikk til Australia i 1974, men siden 2023 har den vært i hendene på Simon Kidston, som er en gedigen Bond-fan. Et magisk syn for alle ekte Bond-fans.

Maserati MCXtrema

Årets Retromobile hadde en egen hall kun for superbiler, og der fant man blant annet den supertøffe Maserati MCXtrema. Ett råskinn av en bil, kun bygget for banekjøring, og som skal lages i 62 eksemplarer.  Motoren er merkets 3-liters Nettuno Biturbo V6 med 730 hk, og prisen er rundt 20 millioner kroner. Hvis du fikk lyst til å kjøpe er du imidlertid for sent ute, alle 62 bilene er solgt.

Pagani Zonda HP Barchetta

Pagani Zonda er en legende innen superbil/hyperbil segmentet, og for å markere slutten på produksjonen lagde man Zonda HP Barchetta til 60-årsdagen til merkets skaper Horacio Pagani. Designet fikk åpen takløsning, kortere frontrute og delvis tildekkede bakhjul, mens interiøret fikk unikt tartanmønster og hjulene ulike fargeinnlegg. Motoren var som vanlig AMG 7,3-liters V12 på 800 hk med 6-trinns manuell girkasse, mens vekten var 1250 kg. Tre eksemplarer ble bygget, den ene beholdt Horacio selv (det var tross alt hans bursdagsgave). Prislapp for de som ble solgt var 150 millioner kroner. Men det er det verdt, bare sjekk det interiøret. 2000-tallets deiligste interiør? Ingen tvil.

Pagani Utopia

Pagani forbløffer alltid dem som studerer bilene nærmere, med en finish, materialkvalitet og utførelse som er helt hinsides. Deres nyeste modell er Utopia, og det var to slike å se på Retromobile. Motoren er en AMG 6-liters V12 twin-turbo som gir 864 hk. For en ren kjørefølelse kan man velge 7-trinns manuell og det er ingen tåpelige skjermer innvendig. Alle karosseriskruer er titanbolter av såkalt gradering 7 (som man bruker i atomkraftverk), mens selve monocoque-konstruksjonen er av karbontitan. Kombinasjonen av karbonfiber og titan blir ekstremt sterkt og ekstremt lett, men selve prosessen med å fremstille det krever mye platina, som igjen fører til høye kostnader. I tillegg bruker Pagani sin egen karbonfiber-komposittløsning kalt carbo-triax som har fibere som danner en triangulær struktur, som gjør deres karbonfiber-kompositt 50 prosent lettere og 20 prosent sterkere enn vanlig karbonfiber. Utopia veier 1280 kg, og startprisen er 35 millioner kroner. Vel verdt hver eneste krone.