Fem gode grunner for å gi full gass – 1983 Audi Quattro Coupe

Det er en glovarm dag i Notodden når Refuels utsendte journalist møter på en smørblid kar i utkanten av Notodden sentrum. Karen det er snakk om er Sveinung Timo Tinnes-Mork. En voksen kar med en velpleid bart rundt et trivelig smil. Han kommer kjørende inn på plassen i sitt nyeste innkjøp. En 2017 Porsche 911 Turbo S.
- Hopp inn, så tar vi oss en tur. Jeg må bare vise deg hvor fælt dette går, sier Sveinung før han drar meg avgårde i en sugende launch-control-start.

Å sitte på hos Sveinung i en såpass ny og heftig bil, er både spennende og trygt, og det har alt med bakgrunnen hans å gjøre

Skogens konge
Sveinung vokste opp på en gård hvor det å tjuvlåne kjøretøyene for å øve litt var relativt dagligdags. Han ble fort hekta på alt som hadde med motor å gjøre og da han fikk sertifikatet begynte han med bilcross i en bil han selv hadde bygd. Denne viste seg å være lite driftssikker og kom til å koste mye penger for å ordne. I bilcrossverden er det ikke nødvendigvis noe sjakktrekk, da andre utøvere kan kjøpe bilen din for en sum langt lavere enn det det koster deg å bygge den.
- Det tok noen år før jeg tok opp racing igjen, det var vel først i 1993. Da begynte jeg med rallycross og bakkeløp. Jeg hadde ikke nødvendigvis noe topp utstyr, men jeg hang med de værste gutta og forsto fort at jeg hadde et visst talent. I år 2000 heiv jeg meg med i Rally Nasjonal i en Volvo 240, før jeg året etter kjøpte den gamle bilen til Petter Solberg. Den godt kjente Toyota Celica ST205 som han kjørte med kanne på taket full av servoolje på. Den bilen var noe helt annet enn jeg tidligere hadde kjørt altså, forklarer Sveinung.

Rally, eller motorsport generelt, er kostbare greier og etter 10 år med kjøring gikk Sveinung over på asfaltracing og kjøpte derfor en helt ny Porsche GT3-Cup bil. Med den stilte han i GT1-klassen og ble norgesmester på aller første forsøk. Året etter kjørte han noen løp både i Norge, Sverige og Danmark, mens kronen på verket var Nürburgring. Der gikk et VM-løp i klassen Carrera World Cup av stabelen og Sveinung kvalifiserte inn som nummer 3 på tørt føre. Under løpet åpnet slusene seg og regnet dalte ned. Ferdigheten fra rally kom godt med for å kontrollere bilen på det glatte føret og det endte med at Sveinung kom på andreplass.
- 4-5 av de beste i klassen var fabrikkførere som kjørte Porsche Supercup, så det var et fryktelig høyt nivå. Det kan jo nevnes at Chris Harris kjørte det samme løpet som meg og endte som nummer 3, bak meg, ler Sveinung.

Fargerik bakgrunn
Det hersker liten tvil om at Sveinung har deltatt på mye, sett mye og gjort mye med bil. Du suges lett inn i historiene han forteller. En av de bedre er kanskje hvordan han endte opp med å kjøre 407 kilometer i timen med en Koenigsegg på Nordsløyfa.
- Høsten etter jeg kjørte det VM-løpet ble jeg invitert som instruktør / testsjåfør under Gran Turismo Events på Nürburgring sammen med blant annet Sabine Schmitz. Da hadde jeg også med meg cupbilen utstyrt med slicks. Samtidig som vi er der så er Bård Eker der. Han er deleier av Koenigsegg og designer hos dem. De har med seg en CCXR og en Agera R. Jeg synes Bård Eker er en interessant fyr, så jeg tok kontakt med han i kafeteriaen og kom i prat med han der. Han hadde aldri kjørt rundt banen før, så jeg tok han med ut i bilen min. Vi traff sperra på 280 km/t tre ganger rundt der og hadde på et tidspunkt alle fire hjula over bakken. Dette overbeviste han om at jeg skulle få kjøre CCXR som de hadde med. Jeg tok noen runder med den rundt F1-banen før den fikk oljelekkasje på kassa og måtte parkere. Så kommer vi til Agera R. Denne var jo ny den gangen og sto inne på hotellet som pynt. Under en middag den kvelden, med god mat og drikke, ble vi enig om at vi skulle testkjøre Agera R ute på banen. Bård fiksa så banen var helt tom for folk og vi fikk to runder på morgenen uten trafikk. Det er sjelden vare. Jeg tok med meg salgssjefen i Koenigsegg ut også kjørte vi rundt banen. Den hadde enorme krefter, på riktig bensin har den 1200 hk og veier 1200 kg. Helt syk bil. Ut på Döttinger Höhe, som er den siste langsletta på banen før du egentlig skal svinge av, ga jeg full pinne og på enden av sletta smeller turtallsperra inn og speedometeret viser på det tidspunktet 407 kilometer i timen. Det var så vidt jeg greide nedbremsing til neste sving pga støv på banen. Farten ble bekreftet av fabrikken på telefonen med Bård Eker. Jeg fikk vite i ettertid at den hadde 7 gir, og hadde jeg lagt inn det hadde vi garantert vært døde nå, ler Sveinung.

Drømmebilen
Men nå må vi nesten tilbake til årsaken for at du klikket deg inn på akkurat denne artikkelen, nemlig Sveinungs Audi Quattro Coupe. I 1984 gikk Sveinung på skogskole i Brandbu og ung som han var blomstret bilinteressen som løvetann i en varm maidag. Han og en kompis dro en del rundt til forskjellige bilforhandlere og prøvekjørte diverse kjøretøy og i 1984 hadde Gran Auto akkurat fått inn en kliss ny Audi Quattro Coupe. Siden Sveinung nylig hadde kjøpt en Audi 100 av salgssjefen kom han i samtaler med han om akkurat Quattroen. Den hadde jo allerede revolusjonert rallysporten, noe som tiltalte de to unge guttene mye.
- Da vi tok ut den bilen var vi helt i ekstase. Det villeste vi hadde prøvd da var jo Golf GTI med 110 hestekrefter og dette var jo nesten dobbelt så mye. Vi fikk låne bilen over natta og vi kjørte fra vi fikk nøklene, hele natten og til morgenen etter. Den lyden, det skyvet. Det var bare helt fantastisk. Vi var helt frelst og drømmen om en slik ble sådd, forklarer Sveinung.

Drømmen blir med Sveinung videre i livet, men bilen forblir en god del for dyr for hva han har råd til. Å kjøre rally med en slik var hvert fall bare å slå fra seg, men timesvis på internett og youtube ble likevel brukt til å drømme seg bort i det lille rallymonsteret med fem sylindre.
- En rallykompis av meg hadde en slik og jeg gjorde det etter hvert ganske klart at jeg var interessert i å kjøpe bilen. Den var da ikke til salgs. Så går det et år før telefonen ringer om at han nå ville selge. Jeg hadde ikke alle pengene, men med litt bistand fra banken så fikk jeg endelig oppfylt den gamle drømmen, sier Sveinung videre.

Bilen var en helt ekte Quattro Coupe, med noen modifiseringer. Den hadde fått et nyopptrukket S2-interiør, og i motorrommet var det satt inn en 10 ventilers motor fra riktig årgang med ny innmat, diger turbo, annen elektronikk, større intercooler og større radiator. Dette fører til at effekten når toppen på cirka 450 hestekrefter. Drivlinja ellers, skal etter hva Sveinung har erfart, tåle drøye 6-700 hestekrefter slik den kom fra fabrikken (originalmotoren og det originale interiøret står på en pall bortgjemt i Sveinungs verksted).  
- Det er en helt spinnvill lyd i bilen. Jeg har brukt den mye på lengre turer og når du ligger på en fjellovergang i solskinnet og blåser forbi en bobil klarer du ikke slippe gassen når turboen spinner opp. Det er bare så heftig, forteller Sveinung entusiastisk.

Legenden om Quattroen er større enn hva kanskje bilen i seg selv er, men det stopper ikke nysgjerrige mennesker fra å prate med Sveinung. Han forteller at folk fra 15 til 90 år kommer bort for å prate om bilen, diskutere historikken, kikke på bilen og ta bilder. Det er helt klart at denne bilen vekker sterke følelser også hos andre entusiaster rundt omkring. Minuset med slike biler, spesielt når de har fått over dobbelt så mye effekt og med en alder over 30 år, er at vedlikeholdet øker og problemene blir flere etter som årene går. Etter snart 40 år med motorsport, gravemaskiner og maskiner i anleggsbransjen dabber interessen for å stå i garasjen noe.
- Da jeg kjøpte Porschen for en stund tilbake ble Audien bare stående. I den hører du alltid etter om det er noen ulyder, lukter eller vibrasjoner. Og det er jo i utgangspunktet gøy, men nå er jeg 59 år gammel og kjente med ett at jeg ble litt mett på skruing. Det er utrolig kjipt at bilen bare står, men det har bare blitt sånn i det siste.

Fremtidsplanene for bilen er noe usikkert, men for nå har Sveinung valgt å legge bilen ut for salg. Men det skulle ikke mer til enn at journalisten av artikkelen stilte noen spørsmål før Sveinung selv bryter ut:
- Nå får jeg jo lyst å beholde bilen jo!