«Formel-biler» for gatebruk i Norge, som viser hva kreativ skapertrang kan føre til.

Kåre Øystein Høie er en 48 år gammel selvlært bilingeniør fra Vågenes. Han har skapt to utrolige Formel 1-inspirerte open wheel sportsbiler i konsept-prototypens rette forstand. Begge er lovlige på vei, og fungerer som forsøkskaniner for fremtidens biler. Det skal visstnok ha vært vanskelig å holde seg innenfor regelverket med disse bilene, men med god research og planlegging gikk det greit å få de godkjent.
- Det mest interessante på begge bilene er at de blir regnet og registrert som genuine biler, og ikke motorsykler, forteller Kåre Øystein.

Kåre vokste opp på en liten gård sør i Norge, og hans far hadde stor suksess både med å dyrke grønnsaker, samt å fungere som hundepasser. Mor var lokal bussjåfør som også hjalp til på gården. Begge hadde lite interesse i mekaniske ting, men Kåre husker godt tråbilen han fikk da han var ti år gammel, og hvordan han monterte på en motorsagmotor til den. Det ble visstnok ingen stor suksess, men det var uten tvil en start på noe stort. I tenårene begynte han å bygge gokarter, og med økende interesse for hjemmebygde biler ble det også bygget Formel-aktige isracere.
- Jeg lærte mye på den tiden. Spesielt med tanke på vektdistribusjon og opphengs-geometri, forklarer Kåre.

Kåre forteller at han startet sin jobbkarriere ved å først gå to år mekanisk skole, før han tok hovedfag i Advanced automotive management. Han tok et år i militæret som teknisk instruktør, og ble etter hvert lærer innen teknikk og mekanikk på Tomb Videregående Skole. Blant hans andre bragder har han jobbet hos Paxter som leverer kjøretøy for Posten, og er for øyeblikket også involvert med utviklingen av deres nyeste elektriske kjøretøyer for levering av post. Kåre forteller at han stort sett er selvlært, og har fått mange ferdigheter gjennom standhaftighet og tålmodighet. Det tok ofte lang tid å skaffe seg det riktige utstyret, men han har nå et verksted som er svært velutstyrt.
- Kan jeg produsere det så ønsker jeg at det skal være en del av min konstruksjon. Lager jeg det selv vet jeg at det ikke blir noen kompromisser. Samtidig så vet jeg at det koster både tid og penger, så vet jeg at en vanlig del kan brukes i stedet, så gjør jeg det, forteller Kåre.

Hans første bil hadde oppstart i 2017. «Den røde prototypen». Mye av designet og dimensjonene på denne bilen hadde han adoptert fra sine tidligere isracere. Det meste av materialer var enkelt å få tak i, men noe tok mer tid å finne tak i enn andre. For eksempel fire Honda CBS støtdempere. Chassiset er av rustfritt stål, og drivlinjekomponentene kommer fra en vraket Honda 600 CBS. Bilens 97 hestekrefters motor er helt på linje hva gjelder vekt i forhold til effekt. Bil nummer to, «The Blue Winged Warrior» bruker en 600 Suzuki GXS-motor som også er på 97 hestekrefter. Sett bort fra den store vingen, er begge bilene ganske like ved første øyekast.

Mange faktorer kom inn i bildet da Kåre skulle starte prosjektene, deriblant skatter og kostnad på ferdig produkt sto høyt på den listen.
- Vi drømmer alle om hva vi kan skape av de beste delene, men om prisen blir for høy vil man ikke tørre å kjøre den like mye, men du vil også ende opp med å aldri produsere en til, sier Kåre

Kåre forteller at han føler han har en medfødt evne til å forstå chassisgeometri, og det er det han satser på å fortsatt ha ved videre utvikling av bilene. Om du ser hvor kompakte de er og plasseringen av komponentene, kan man virkelig se ingeniørferdighetene Kåre har lagt i disse bilene. Nøye kalkulert er både fjæringsvei, høyde, masse, vektdistribusjon og mange andre faktorer som gjør disse bilene helt unike. De er bygget ganske likt slik man så Formel 1-bilene fra 60-tallet, og begge viser et høyt nivå av skaperglede med ganske like designuttrykk.
- Det var mye som måtte passe på selv om det er lite plass. Jeg kunne ganske enkelt gjort begge bilene større for å få plass til alt, men det er noe av utfordringen å få alt til å sitte kompakt. Å skape en kompakt bil med lavt tyngdepunkt var det viktigste, forteller Kåre.
Han påpeker også at det ikke er noe form for stabstag-system i bilene, grunnet den kompakte plasseringen av ufjæret vekt.
- Det lave tyngdepunktet gjør rett og slett at jeg ikke trenger det, da den er stabil nok. Derfor ville stabstag kun økt vekten, forklarer Kåre.

Hver bil en er progressiv videreutvikling med subtile forandringer fra den neste.
- Når noe funker bra så videreutvikler man det. Slik skaper man fremgang, forteller Kåre.
Heldigvis var bil nummer 1 en suksess fra starten av, noe som gjorde det mulig å videreutvikle kjapt.
- Ved å sammenligne den røde nummer 1 og den blå nummer 2, har testingen dem imellom vært fantastisk for å kunne gjøre nummer 3 og 4 mulig i 2022, sier Kåre.
Han håper å kunne sikre seg sin første kjøper på sin første produksjonsmodell snart, så er du interessert burde du ringe han straks!

Bilene han har veier begge 380 kg, og har en akselavstand på 2380 x 3420 mm. Bakkeklaringen er på 110 mm, og chassiset måler 3420 x 1610 mm. Toppfarten er kalkulert til å være 200 km/t, og bilen går på 0,42 liter bensin på mila. Begge bilene har samme rustfrie A-arm-geometri. Bil nummer 1 bruker rustfrie monteringsplater for alle komponenter. Bil nummer 2 får 20 kg i tillegg på grunn av vingen, men mister 20 kg ved å bruke monteringsplater i aluminium som i tillegg har fått «sveitserost-behandling». Hjulene er 15-tommere fra Toyota Yaris, med 185/60 gummi. Styringen er et egetordnet design. Varmesystemet på begge bilene kommer fra luft som blir sugd inn gjennom radiatoren og inn i cockpiten via kanaler. Differensial og bakaksling kommer fra en Toyota Yaris-donor. Interiøret er stort sett håndlaget, med elektronikk fra motorsykler. Kåre sier at det er et simpelt design, men at de er overraskende komfortable, selv på lengre turer. Kanskje det viktigste poenget på begge bilene er at drivlinjen er sitt egne interne chassis, som gjør at hovedrammen og komponentene kan bli isolert fra direkte dreiemoment.

- Bremsene er en helt egen historie, forteller Kåre, og fortsetter:
- Igjen så er budsjett viktig, så for å få ned kostnaden ønsket jeg å finne brukelige deler fra donor-biler. Komponentene i bremsene foran er Toyota Yaris, og bak er det VW Golf. Hele ideen fra starten av er å balansere mellom effekt, kjøreegenskaper, bremser og budsjett.
Joda, eksotiske bremser høres bra ut, men med bare 380 kg på vekta så har bilene mer enn nok bremseeffekt for å stoppe. Trolig mer enn hva som behøves.
- Husk at disse bremsene er beregnet på biler som er fire ganger så tunge. Det er enkelt å bruke for mye penger på et prosjekt, men om man bygger ting med matchende komponenter blir balansen fantastisk, og man har mer å rutte med på andre deler av bilen. Å kunne akselerere hardt med kun 97 hestekrefter kommer av at bilene er så lette, og å kunne stoppe de igjen har mye med å ha full kontroll over hvordan chassis og dekk fungerer, forteller Kåre.

Sammenligner man bil nummer 2 med sin forgjenger så forteller Kåre at den er mye mer stabil i høy hastighet på grunn av vingen bak. Testingen viser at bil nummer 2 med vingen har litt dårlige topphastighet, men spesielt gjennom svinger viser den seg som kjappere, og man kan ta de med mye mer selvtillit.
- Når det kommer til å pushe bilen helt på grensen så har marktrykket vist seg å være helt elementært, forteller Kåre.

- Det meste som er tatt fra donor-biler har fått forblitt uendret, deriblant eksosen. Noe av det som gjør disse bilene så gøy er påliteligheten. Bil nummer 1 har blitt testkjørt i over 40.000 km uten problemer. Bil nummer 2 har gått 20.000 km lengre enn det igjen. Planen var alltid å ha lovlige biler som man kunne bruke mer tid på å ha det gøy i enn å unngå loven. Den er så generøs som den kan være innenfor norske regler, og i tillegg er det langt fra noen miljøversting, forklarer Kåre.
Han har vært på flere turer med bilene rundt om i landet, blant annet den over 60 mil lange turen til Bergen. I 2018 ble bil nummer 1 kjørt året rundt i alskens skiftende forhold, helt uten problemer. Kåre forteller at han er ivrig etter å la kompisene teste bilene, og at han ser frem til at de kan dra på tur sammen på svingete veier.

Det er fantastisk at biler som dette kan bli bygget her i Norge, og i tillegg få kjørt på veien. Jeg ble hvisket i øret at bil nummer 3 er på tegnebrettet med en større 900 CBS-motor. Chassiset vil gå opp til 400 kg, men Kåre forteller at dreiemomentet vil firedobles i samme slengen.