Først med turbo!
Først med turbo!
Først med turbo!

Først med turbo!

Oldsmobile Jetfire Turbo Rocket og Turbo Rocket Fluid - Smak på ordene! Her snakker vi velkommen til framtiden eller «Welcome to the Jet-Age» som GM selv sa det.

I 1962 skulle verden få stifte bekjentskap med de to første serieproduserte bilene med turbo. Glem BMW, SAAB og Porsche, som ufortjent har fått mye av æren for turbo – GM ledet an med Chevrolet Corvair og Oldsmobile F85 Cutlass Jetfire.

Det foregikk mye spennende hos GM tidlig på 60-tallet - Pontiac lanserte sin Tempest med transaksel, Chevrolet introduserte sin Corvair med luftkjølt og hekkmontert boxermotor, og Oldsmobile presenterte sin Jetfire Turbo Rocket – Forholdsvis små biler med knalltøffe navn og utradisjonelle og teknisk avanserte løsninger. Hvorfor ville GM lage slike biler? Ganske enkelt fordi de var i stand til å gjøre det.

Oldsmobile Jetfire og Chevrolet Corvair Spyder Turbo ble presentert omtrent samtidig. Jetfire ble lansert 20 april 1962 under New York Auto Show, og Corvair ble lansert noen uker før under Chicago Auto Show. GM var størst i verden, hadde penger, og det ble ikke spart på kruttet med å være innovativ og framtidsrettet. Konseptbiler og nye idéer kom på løpende bånd. Kundene ble eksponert for så mye nytt at de nærmest så for seg en framtid med private farkoster som kunne frakte dem til månen, der de kunne innta sine måltider i pilleform, mens de satt i sine nye glassboblelignende feriehus – Det aller meste dreide seg om The Jet Age i USA.

Mens Chevrolet Corvair hadde turbo som option, var Jetfire en egen modell i F-85 serien. Bilen ble kun levert som 2 dørs hardtop og var lett gjenkjennbar med en bred børstet aluminiumslist langs hele karosserisiden. Jetfire kunne leveres med 3-trinns Hydra-Matic eller en 4-trinns manuell – begge girvelgerne tøft, og uvanlig gulvplassert i en senterkonsoll. Konsollen inneholdt også en stor rund turbotrykksmåler med grønn merking for «economy», og rød merking for «power». En lampe indikerte dersom du var i ferd med å gå tom for Turbo-Rocket Fluid! Det sportslige preget Jetfire ønsket å gi, ble understreket av separate bucket seats kledd i symptomatisk GM-vinyl fra den tiden. En Jetfire kostet 3.045 dollar – 350 dollar mer enn en Cutlass coupé med ordinær V8.

Butler hadde gode erfaringer med turbo i fly fra andre verdenskrig.

Prosjektet med Jetfire startet i 1960 og ble ledet av Oldsmobile-veteran Gib Butler – Butler hadde tidligere jobbet med den originale Rocket V8 fra 1949. Målet med Oldsmobile Jetfire og Rocket Turbo var å redusere drivstoff-forbruket og samtidig hente mer effekt ut av en lett motor med begrenset slagvolum. I starten så Butler for seg en løsning med en tradisjonell Rootes kompressor, men prosjektet endret seg underveis og valget falt etter hvert på en løsning med eksosdrevet turbo. Butler hadde gode erfaringer med turbo i fly fra andre verdenskrig. Oldsmobiles «Rocket Division» tok utgangspunkt i Buicks lille 215cid. aluminiums-V8 som veide kun 150 kg. Motoren var nesten identisk med Buicks, men fikk andre forbrenningsrom og flat topp på stemplene – I tillegg hadde «Rocket Turbo» litt større ventiler, og kompresjonsforholdet var på hele 10.25:1. Effekten ble økt med 30% i forhold til en standard motor uten turbo – 215cid. og 215 hk lot seg virkelig høre - og i tillegg økte dreiemomentet betraktelig.Turboen ble levert av Garrett AiResearch og hadde navnet T5. Maksimal effekt var ved 4.600 omdreininger og maksimalt ladetrykk på 5 psi., var ved 2.200 omdreininger. Høyeste dreiemoment på 300 lb-ft eller 410Nm ble hentet ut ved 3.200 omdreininger. Turboen hadde forholdsvis liten diameter og integrert wastegate.

Med en kompresjon på 10.25:1, avdekte man raskt problemer med tenningsbank, overoppheting og ujevn gange. For å løse problemet, hentet Butler fram flere erfaringer fra flyindustrien under andre verdenskrig. En blanding av 50:50 destillert vann og metanol ble sprøytet inn ved hjelp av en dyse plassert mellom luftfilter og turbo. Butler navnga blandingen «Turbo Rocket Fluid», og skapte dermed en av bilhistoriens tøffeste navn. Blandingens hovedoppgave var å redusere temperaturen på innsugssiden, og metanolen hadde også den effekten at blandingen ikke frøs ved lave temperaturer. Selv om dysen var ventilstyrt til å åpne ved nok trykk i turboen, forsvant innholdet med Turbo Rocket Fluid raskt. Det var sjeldent at innholdet rakk lenger enn 30 mil. Beholderen som var plassert i motorrommet, måtte dermed etterfylles med jevne mellomrom, og det var her problemene startet. Dersom beholderen gikk tom, var systemet konstruert slik at nok en ventil sørget for at man ikke fikk gitt full gass. Mange eiere kom dermed styrtende til forhandlerne og klaget over at bilen manglet kraft. I omtrent alle tilfeller hadde sløve eiere enten glemt å fylle opp beholderen, eller synes det var direkte tungvint å holde på slik titt og ofte. Innsprøytningssystemet var i tillegg generelt upålitelig og forårsaket mange problemer i seg selv. Mange Jetfire-eiere mistet tålmodigheten, og Oldsmobile-forhandlerne endte ofte opp med å bytte ut både turbo og innsprøytning til fordel for et vanlig innsug og en tradisjonell 4-ports forgasser. Det betyr at det i dag er ekstremt sjeldent å finne en Oldsmobile Jetfire med Rocket Turbo og Rocket Turbo Fluid intakt.