Det er ikke så mange biler som skriker 80-tallet mer enn tredje generasjons Chevrolet Camaro Iroc-Z.
Det er en varm sommerdag i Trondheim. Kalenderen viser august 2020 og Torgeir Dybvik setter signaturen sin på salgsmeldingen. Han har nettopp kjøpt barndomsdrømmen sin, en rød 1987 Chevrolet Camaro Iroc-Z. Han takker selgeren for handelen og får nøklene til bilen. Når han vrir om tenninga flyter lyden av 5,7 literen ut som en symfoni. For å forstå hvorfor akkurat dette øyeblikket er så stort for Torgeir, må vi gå ganske langt tilbake i tid.
Overraskelsen i postkassa
Vi blar kalenderen tilbake til 1986. Torgeir, som selv er 40 år gammel nå, var på det tidspunktet fem år gammel. Han finner en dag et blad i postkassen som står like ved huset han bor som gjør han nysgjerrig. På omslaget av bladet pryder flotte amerikanske biler. Det er vanskelig å vite hvilket blad det var, men kanskje var det faktisk blad 10 i 1986, hvor vi på forsiden kan lese at AMCAR har prøvd en helt ny 1986 Chevrolet Camaro Iroc-Z? Hvem vet. Uansett setter dette i gang en lidenskap som skal være med Torgeir videre. Torgeir oppdager at hans far, som også har samme fornavn, har spart på bladene i esker helt tilbake til starten av AMCAR Magazine. Bladet blir dermed Torgeirs port inn i denne vidunderlige Amcarverdenen.
- Jeg leste bladene fra perm til perm og kikket på bildene. Det var helt utrolig for en liten gutt å se alle disse flotte bilene. Etter dette ble postkassa sjekket mye mer enn nødvendig, humrer Torgeir.
Torgeir trekker frem spesielt to personer som har hatt en betydelig innvirkning på hans lidenskap for amerikanske biler og amerikansk kultur. Den første er hans far, den andre er onkelen hans. Onkelen kom ofte hjem med nye amerikanske biler som Torgeir fikk muligheten til å sitte på.
- Jeg husker spesielt godt en hendelse da jeg var 14 år gammel. Jeg ble vekket av min far som sa jeg måtte bli med ut en tur. Jeg kunne høre lyden av V8 på utsiden av huset. Når jeg kommer ut står onkelen min ved siden av en 1973 Pontiac Trans Am 455 med manuelt gir. De pakka meg inn i bilen og onkel ga meg en skikkelig kjøretur. Den bilen var helt ekstrem. Det var umulig å få sove igjen etterpå, for å si det sånn, forteller Torgeir.
I oppveksten reiser Torgeir og familien på årlige turer til USA gjennom både 80 og 90-tallet. Det var helt vanlig at Torgeir tok med seg videokameraet til familien, samt en klappstol, og satte seg langs veien for å filme bilene som kjørte forbi.
- For meg var dette rett og slett bilutstilling. Hjemme i Norge var jo slike biler fine sommerbiler, men i USA var det helt vanlige bruksbiler. Sammen med dragstevner, billøp og utstillinger gjorde det meg lidenskapelig interessert i amerikansk bilkultur. Det var også på en av de turene jeg for første gang så en tredje generasjons Camaro for første gang, og det var der drømmen startet, forklarer Torgeir.
1987 Iroc-Z
I 1984 ønsket Chevrolet å bygge en Camaro som skulle være en gateregistrert utgave av racingbilen de kjørte med i IROC-serien (International Race of Champions). Dette førte til at Chevrolet valgte å bli hovedsponsor for IROC-serien, som igjen ble starten på Camaro Iroc-Z i 1985. Torgeirs bil er en 1987 modell produsert på fabrikken i Van Nuys. I Chevrolets brosjyre for 1987 Camaro kan du lese om hvorfor Iroc-Z er veien å gå. Den kommer med forsterket MacPherson forstilling med Delco-Bilstein dempere og tykkere stabstag både foran og bak. Hele veien rundt kan du også speile deg i fire flotte bremseskiver. I 1987 dukket også for første gang 5,7 literen opp. Det er den desidert mest ettertraktede utgaven av Iroc-Z. Ikke nødvendigvis fordi den er så utrolig rask, for effekt var ikke i hovedsetet sent på 80-tallet, men fordi det er sjeldne saker. 350 TPI-motoren, eller 5,7 literen om du vil, som har RPO-kode L98 kom kun levert med automat og har originalt en effekt på 225 hestekrefter som går ut gjennom en TH700R automatkasse. IROC-Z kom med oljekjøler på motoren, det gjorde ikke andre utgaver av Camaro i 1987.
Chevrolet Camaro Iroc-Z har en særegen 80-talls look med mørke øyne og aggressive detaljer. Karosseriet er utstyrt med det Chevrolet selv kaller «Ground Effects» styling rundt på bilen. Når du er ferdig med å kikke på bilen og setter deg inn kommer du i et miljø som passer godt med bilens ytre. Det har en sportslig, men samtidig romslig følelse. Du finner originalt AM/FM-stereo med kassett og digital klokke i midtkonsollen som er koblet opp mot Delco-Bose stereo. I Torgeirs bil er denne byttet ut til fordel for en mer moderne spiller med bluetooth. Andre ting som er elektrisk er ytterspeil, dørlåser og selve setene. Sladrespeilet er elektrisk og har automatisk dimmerfunksjon for når du får bil bak. Andre ting som originalt kom på IROC er tonede ruter og cruise control. Torgeirs bil er en såkalt FRA3-utgave som kom med alt utstyr, deriblant også en takmontert konsoll med plass til solbriller, leselys og lignende.
Muskelmannen
Selv om Iroc-z sto øverst på listen endte Torgeir opp med en Pontiac Fiero som førstebil. Denne kjøpte han da han var 17 år gammel. Deretter fulgte det på med muskelbiler, men de han trekker frem er i hovedsak en 1979 Pontiac Trans Am som Ståle Aunebakk bygde motor på. Dette er den bilen Torgeir, på god trøndersk, selv kaller for en «skikkelig kjør sæ i hjel bil». Deretter fulgte en noe mindre sinnssyk 1965 Chevrolet Chevelle, også denne med trimmet big block. Suget kom så på turbobil og GMC Syclone ble svaret.
- Det var en strøken lyskryssbil. Jeg gjorde en del big block-folk litt sure i sneipen med den, ler Torgeir.
Lyskryssracing, eller dragracing, var også en interesse Torgeir dyrket andre steder enn Trondheims gater. Da han var i 20-årene var dragracing fremdeles ganske stort og det var mange stevner han kunne reise rundt på.
- Jeg var nok litt over snittet interessert, så jeg trivdes best med å reise på stevner alene. Jeg hoppa gjerne i 240en min på en fredag og kjørte ned til Gardermoen Raceway for å se på dragrace der. Jeg hadde ikke så mye penger, så jeg sov i bilen. Da var jeg der helt fra de første kom på fredag til de siste pakka ned på søndag før jeg kjørte hjem igjen. Det var ikke noen av kompisene mine som orka være med på så langdryge turer, så da dro jeg aller helst alene, forklarer Torgeir entusiastisk.
Årene gikk og Torgeir kjøpte seg etter hvert et hus og stiftet en familie. Skoda stasjonsvogn og renovasjon av hus satte ting litt på pause en stund før han og hans far fikk en god ide om å realisere en drøm de begge hadde. Dodge Viper. De kjøpte en på deling som de hadde i fire år før de solgte den.
- På dette tidspunktet hadde jeg oppnådd en ganske uvirkelig drøm. Viper var noe jeg aldri trodde jeg kom til å kunne ha økonomi til å ha, men sammen med pappa fikk vi løst det. Litt av utfordringen der var at jeg var konstant nervøs for at noe skulle gå i stykker eller bli ødelagt da deler er vanskelig å skaffe til karosseriet. Så da vi solgte var jeg fast bestemt på å bare leve familielivet og sette bilhobbyen helt på pause en del år.
Det varte i nøyaktig 7 måneder og 2 dager.
Barndomsdrømmen
Det tok nesten 25 år og flerfoldige muskelbiler før ringen til slutt ble sluttet og Torgeir endelig endte opp med det som alltid har vært en av hans drømmebiler, Chevrolet Camaro Iroc-Z med 5,7 TPI. Bilen ble i 2018 importert fra Sverige av Terje Skar i Trondheim. Terje har videreført den gode standen bilen var i og da Torgeir tok over var det en svært pen originalbil.
- Planen først var å hamre inn en LS-motor og lage en spinnvill spølbil av det, men da jeg fikk kjørt litt med den ble jeg overrasket over hvor godt jeg likte den akkurat slik den var. Den var noe helt annet enn det Viperen var, som er en ganske hardcore bil. Camaroen er behagelig å kjøre, stille innvendig, nok pulver til å rive løs bakdekkene, men ikke så mye at du hele tiden ender opp med å gjøre livsfarlige stunt. Så jeg har vel egentlig bestemt meg for å beholde den mer eller mindre slik den er. Jeg har gjort noen mindre inngrep siden jeg kjøpte bilen. Det er Eibach senkefjærer som senket bilen to tommer. Det synes jeg ga det riktige stuket. Jeg monterte også på spacere som fikk ut felgene til kanten av hjulbuen. Hjulene er forresten kopier av originalhjulene, men de er 18 tommer istedenfor 16. Også har jeg hatt på ei gummileppe fra Allfit som er ei universal-leppe. Planene fremover er på sikt å få montert et penere eksosanlegg og kanskje noen bredere felger, sier Torgeir.
Godt lokalmiljø
En av de store forskjellene på Camaroen og Viperen er at Torgeir nå kan ha med seg ungene på kjøreturer. Det har også gjort at Camaroen er blitt hverdagsbilen til Torgeir hele sommeren. Torgeir drar frem at det har forandret hans bruk av hobbybil til det positive å kunne ha med seg ungene. Å ta av targataket en solskinnsdag og dra på litt så ungene hyler gledesrop gir mye mer enn å blåse rundt med Viperen.
- Bilen er i en slik tilstand at jeg ikke er så redd for litt steinsprut eller riper i lakken. Den har en del patina, så jeg trenger ikke være så nervøs hele tiden. I sommer kjørte jeg og en kompis på fjelltur med Camaroen og hans bil og jeg spylte gjørme i to dager. Det hadde jeg aldri tort gjøre med Viperen. Så Camaroen er en utrolig anvendelig bil og det liker jeg godt, i tillegg til at den har et ekstremt potensial om du bygger de riktig, avslutter Torgeir.