Kommisjonen, ledet av Eigil Knutsen, overleverte anbefalingene til finansminister Jens Stoltenberg i Marmorhallen onsdag formiddag. Hovedbildet er et samlet skattekutt på mellom 4 og 23 milliarder kroner, der mye handler om formuesskatt og inntektsskatt. Men for oss som har bil som hobby, er det to grep som peker seg ut.
Veiprising nok en gang
Det mest prinsipielle forslaget er at kommisjonen vil utrede en kilometeravgift, og det er ikke avgrenset til elbiler. Avgiften skal omfatte alle kjøretøy uavhengig av drivlinje, og er ment å erstatte dagens veibruksavgift på drivstoff. Den avgiften kreves i dag inn på pumpa, og betales derfor bare av biler med forbrenningsmotor. Poenget kommisjonen trekker fram, er at også elbilene da begynner å betale for veibruken, ettersom de i dag slipper unna veibruksavgiften. Alle medlemmene unntatt ett støtter å utrede en slik enkel kilometeravgift på kort sikt, og kommisjonen viser til at både Torvik-utvalget og Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser har pekt i samme retning.
Dette er foreløpig en anbefaling om å utrede, ikke et ferdig vedtak. Men signalet er tydelig: Norge er på vei mot et bilavgiftssystem der du betaler for hvor mye du kjører, ikke bare for å eie bilen. Her er det ingen ny politisk ide, bilisten skal være statens melkeku. Når selv utgiften med å komme seg på jobb for å motta skattbar inntekt, skal skattlegges, er det bare å ønske fremtidens generasjoner «godt valg».
Full moms på elbil fra 2028
Kommisjonen støtter fullt ut at momsfritaket på elbil fases ut, og legger opp til full merverdiavgift på nye elbiler fra 2028. Begrunnelsen er at elbilandelen på nybilsalget for lengst har passert målet, og at det ikke lenger er grunn til å subsidiere kjøp av nye, og ofte dyre, biler. Merinntekten er anslått til rundt 10 milliarder kroner i året, penger kommisjonen vil bruke til å finansiere lavere skatt på vanlige inntekter, blant annet et kutt i trygdeavgiften.
For nybilkjøpere betyr dette dyrere elbiler, og det treffer entusiastene direkte. Et utbredt inntrykk er at bilinteresserte stort sett kjører gamle ICE-biler, men AMCAR / ReFUELs egne medlemsundersøkelser viser at entusiastene kjøper minst like mange elbiler som befolkningen ellers. Mange har en ny elbil til daglig bruk ved siden av hobbybilen, og full moms fra 2028 er dermed en regning som også havner hos våre medlemmer. Samtidig sier grepet noe om retningen: staten leter aktivt etter nye inntekter etter hvert som engangsavgiften og drivstoffavgiftene tørker inn i takt med at bilparken elektrifiseres.
Engangsavgiften på ICE-biler blir stående
Det er også verdt å merke seg hva kommisjonen ikke gjør. Den henter inn rundt 10 milliarder kroner fra elbilmomsen og bruker pengene på å kutte inntektsskatten, men rører ikke ved selve engangsavgiften. Etter AMCAR / ReFUELs syn er det en tapt mulighet. For de få nye ICE-bilene som fortsatt selges, er engangsavgiften skyhøy. Og for elbilene, som nå utgjør godt over nitti prosent av nybilsalget, er CO2-komponenten null, slik at det i praksis er vektavgiften som står igjen. Engangsavgiften er dermed på vei til å bli en ren vektavgift som nær sagt alle nye biler betaler, og den slår hardest ut for de største og tyngste familiebilene, uansett drivlinje. ICE-bilene rammes derimot desidert hardest også her med dobbel vektavgift – en avgift som AMCAR / ReFUEL klaget inn til ESA i 2022. Et utvalg som var bedt om å tenke helhetlig, burde tatt tak i nettopp denne skjevheten.
AMCAR / ReFUEL har advart i årevis
AMCAR / ReFUEL er den eneste landsdekkende bilorganisasjonen som konsekvent har avvist veiprising ved hver korsvei. Mens de øvrige bil- og bransjeorganisasjonene over tid har omfavnet eller legitimert veiprising, har vi holdt fast ved at dette er bilismens kryptonitt. Mantraet vårt har hele veien vært enkelt: de avgiftene man i dag legger på ICE-biler, er de avgiftene elbilene arver den dagen systemet legges om. Skattekommisjonens rapport er nok et skritt i den retningen.
At veiprising nå løftes fram som svaret, er etter AMCAR / ReFUELs syn dårlig politikk av flere grunner.
For det første handler dette i realiteten om å skattlegge bilbruk hardere. Når kilometeravgiften skal erstatte veibruksavgiften, er vår røde linje at det ikke må bli en netto avgiftsøkning. En kilometeravgift risikerer å bli nettopp det, en kostnadsbombe, og den vil ramme hardest i distrikts-Norge, der folk kjører langt og ikke har noe reelt alternativ til bilen. Over tid frykter vi at den vil bli et uimotståelig instrument for Staten som svært enkelt kan skru til satsene når de trenger å dekke inn utgiftene på Statsbudsjettet – et taksameter i enhver privatbil!
For det andre ligger personvernet i potten. Kommisjonens forslag på kort sikt er en enkel kilometeravgift, men retningen den peker ut, med Torvik-utvalget i ryggen, ender i posisjonsbasert og dynamisk veiprising. Et system som til slutt priser hver kilometer etter hvor og når du kjører, forutsetter at myndighetene kan registrere bevegelsene til helt vanlige folk. Det er den utviklingen vi advarer mot, og personvernet må veie tungt fra første utredning.
For det tredje sier rapporten ingenting om hobby- og veterankjøretøy. Den behandler bilparken som et inntekts- og klimaspørsmål, hvor alle biler utelukkende vurderes som bruksbiler i daglig bruk. Perspektiv som kulturarv og kjøretøyhobbyens unike posisjon som en av landets største arenaer for frivillighet og fritidsaktivitet mangler fullstendig. Når avgiftssystemet skal bygges om fra grunnen av, er den største risikoen at de særordningene entusiastene er avhengige av, forsvinner i en stor reform der ingen har tenkt på dem.