Det var på ingen måte noe særlig trivelig i Bosnia-Hercegovina på tidlig nittitall. Krigen som skulle rive i stykker det som den gangen het Jugoslavia var voldsom, og nøden blant de sivile grupperingene inne i Jugoslavia var stor. Selve krigen er ganske omfattende og innviklet, så vi trenger ikke gå mer inn på det, men alle har vel fått med seg at den var preget av stygg krigføring og folkemord. Det hadde vært store utfordringer med å få forsyninger, medisiner og andre nødvendige ting ut til den sivile befolkningen som var fanget i denne borgerkrigen. Bilene med nødhjelp var store, tunge, trege og lett synlige. Det gjorde de til et yndet mål for enten å rane eller sprenge. Det ble gradvis sendt færre og færre biler, helt til det ikke lenger ble sendt noen. Midt oppi dette befant Helge Meyer seg.