How low can you go? – 1967 Chevrolet El Camino

Denne artikkelen ble først publisert i AMCAR Magazine #1 – 2021

En vakker dag på tidlig høst er vi på vei til Moldestukets lokaler. Vi skal treffe 26 år gamle Anders Iversen, som har brukt de siste seks årene på å bygge det som kanskje er den stiligste El Caminoen du finner her til lands. Anders bor naturligvis i rosenes by, og det kommer lite overraskende at han jobber som bilmekaniker til vanlig. Bilinteressen har alltid vært til stede, og som ung fartet han rundt på små lokale treff i området for å dyrke hobbyen ytterligere. Selv om interessen huser bil generelt, så gikk veien sakte, men sikkert mot amerikansk bil, og da gjerne med store felger og massiv senk.

Drømmebilen El Camino
For det er nettopp store felger og massiv senk som Anders har gått for på sin 1967 Chevrolet El Camino.
- Jeg vet ikke så mye om bilen før jeg kjøpte den. Den var i utgangspunktet sølvfarget, og den kom som bruktimport til Norge i 2009. Det var forrige eier som tok den inn, så med meg har den kun hatt to eiere her til lands. El Camino har egentlig alltid vært drømmebilen, helt siden jeg var liten og så en 1969-modell kjøre rundt i nabolaget mitt da jeg selv var 12-13 år. Det var så gromt da den cruiset rundt at jeg bestemte meg allerede da at en slik skulle jeg ha. Nå ble det ikke 1969-modell da, for da jeg begynte å se på finn.no dukket denne opp først, og det var et ganske så perfekt objekt for meg å starte på. Dermed ble det Østfold-tur i november 2014 for å hente bilen. Den var i grei tilstand og så å si original, sett bort fra to tommers dropspindler foran og to tommer senk bak, forteller Anders.
Men lavere skulle det bli!

Valget rundt krommen
Anders vrir om nøkkelen på den gamle arbeidsbilen. Det brummer godt i 350en under panseret, i god harmoni med kompressoren som løfter bilen fra helt nede på bakkenivå til høyt i luften. Han svinger bilen ut på bryggen hvor vi skal ta bilder, og i kjent Moldestuk-stil så må det en siste liten runde med felgrens på før vi får lov til å knipse noen bilder. Pssshhhh. Luftbelgene tømmes. Lyden er som det 80-tallets sci-fi-folk trodde en dør skulle høres ut i 2020. Et snodig vær brer om den skamlave bilen, med litt yr, men også en sol som er på begynnelsen av dagens slutt. Det gir noen flotte farger i kameralinsen, spesielt med den allerede gromme grønnfargen som Anders har laget på bilen sin.
- Det var mye frem og tilbake da jeg skulle velge farge. Jeg hellet litt mot en bruntone i starten, men «problemet» med brunt var at da måtte jeg skaffe eller kromme opp mye av krommen som var på den fra før. Jeg endte opp med å lakkere grill, lister og bakfanger i en mørk gråfarge i stedet, og da passet ikke brun lenger. På bilverkstedet jeg jobber så mikset og trikset jeg litt rundt med forskjellige farger, og endte opp med denne grønnfargen. Den passet perfekt opp mot de mørkegråe detaljene på resten av bilen, så da landet jeg på det. Utenom det er det ikke gjort stort med karosseriet. Alle emblemene har jeg fjernet for å få et enda renere utseende, forklarer Moldenseren.

Overraskende lite ombygd
Understellet er stort sett originalt, selvfølgelig sett bort fra luftfjæringen som er fra Universal Air. Motoren er som nevnt en 350 cid i originalstand, som sitter sammen med en 350 girkasse. Mere trengs tross alt ikke for en show- og cruisebil. Noe av det som gir den smukke El Caminoen mest oppmerksomhet er de voldsomme hjulene. Felgene er av typen Boss 338, og måler 18 x 8 foran og hele 20 x 10 bak. Det er større enn en stor Peppes pizza, det! Gummien rundt er på 215/35-18 foran og 275/30-20 bak.
- Det var allerede montert skivebremser foran på bilen da jeg kjøpte den. Bak er det de originale tromlene, opplyser Anders.
Ellers er det overraskende mye som er originalt med bilen.
- Interiøret er det neste som står på listen. Det ser helt greit ut, men helt greit matcher kanskje ikke resten av bilen lenger. I tillegg må jeg få den godkjent snart. Det eneste som mangler der er papirer på luftfjæringen, og jeg tror ikke det skal bli noe problem å få grønt lys for det.

Showbil-kjøret
Ifølge Anders selv så har det ikke vært et veldig utfordrende bygg så langt.
- Jeg skulle jo egentlig bare senke den litt, lakke og få på andre felger, forteller Anders.
Vi titter samtidig bort på flaket som ligger paddeflatt borte på bryggen, og et lurt smil kommer frem før Moldenseren raskt tar ordet igjen:
- Men slik endte det jo ikke. Elmia i 2015 fristet veldig, så det ble pushet veldig for å få med bilen dit. Og for å få med bilen dit så må det også skille seg ut en del, så da slengte både kollegaer og kompiser seg rundt for å hjelpe meg med å få den klar. Det var et stort prosjekt, men det gikk. Jeg hadde ikke klart det uten dem. Det har blitt flere utstillinger etter hvert, og showbil-ballen bare rullet og rullet og ble større og større. Det har endt med at det har blitt i stor grad en utstillingsbil, og ikke en bil jeg har brukt altfor mye. Det er planen nå. Få den i orden nå med luftfjæringen og slikt, for så å faktisk få brukt den litt. Det har ikke bare vært en dans på roser. Jeg skulle blant annet bruke bilen på AMCAR Norway Cruise i 2015, men kom meg bare noen mil før motoren fikk rådebank og girkassen hadde fått skade. Dette var på grunn av for stort press fra en for lang mellomaksel. Det er nå i orden, men som nevnt er ikke bilen klar for veien helt enda. Jeg har handlet en 1988 Trans Am GTA som blir bruksbil om sommeren på mellomtiden, så sånn sett er det ikke like mye hast, men det hadde jo vært gøy å fått klar El Caminoen til våren også da.

Den gode andreplassen
Det beste minnet så langt med bilen har Anders fra innendørsutstillingen «Motormessan» i Östersund, der han tok med seg andreplassen for beste custom.
- Ellers har den også vært på blant annet innspillingen til Børning 3 og Show’n shine, hvor jeg blant annet fikk tatt en prat og et bilde med Dave Kindig foran bilen.
- Hva sa han om bilen?
- Joda, han likte bilen, han. Den blir som oftest godt tatt imot, smiler Anders.
Vi er ferdig fotografert, og Anders heiser opp bilen igjen og parkerer den trygt tilbake inn i Moldestukets lokaler igjen.
- Det har jo vært veldig fint og hatt med meg denne gjengen de siste årene også. De har vært til mye hjelp med El Caminoen, og sammen gjør vi det vi kan for å opprettholde et godt skruemiljø slik at interessen for disse typene biler opprettholdes. Vi er omtrent 30 stykker mer eller mindre aktive folk nå, så det begynner å bli bra. Så får jeg satse på å få bilen klar om ikke alt for lenge selv også, avslutter Iversen.

1967 Chevrolet El Camino
Andre generasjon El Camino ble produsert mellom 1964-1967, og var basert på den stadig mer populære Chevrolet Chevelle. 1967 markerte en facelift for Chevelle, noe som også ble med over til El Caminoen. Nytt for året var grill, frontfanger, og listverk. Dette året ble det produsert like under 35.000 eksemplarer av den spesielle karosseritypen.