Den aller siste bilen som ble laget var for øvrig en pen gullfarget modell, og kjøper var italienske Elisa Artioli. Et etternavn som bør få det til å ringe noen bjeller hos mange autofile. For Romano Artioli ble et hett navn på 90-tallet. Han skapte sitt navn på åttitallet som en av de største Ferrari-forhandlerne i verden, og importerte også mange japanske biler til Italia. I 1987 kjøpte han varemerket Bugatti, og ble sjef for Bugatti Automobili, som stod bak den ikoniske superbilen Bugatti EB110 som kom i 1991. Men Romano nøyde seg ikke med det. I 1993 kjøpte han Lotus fra GM, og ble styreformann til han i 1996 tok skrittet ned til Special Projects Director (en tittel han hadde til 1998), i forbindelse med at han solgte aksjemajoriteten til Proton for å dekke over tapene i forbindelse med Bugatti som gikk nedenom og hjem.
Men som sjef for Lotus var det han som ga grønt lys for en ny liten morsom toseters lettvekts sportsbil i beste Lotus-ånd som skulle få sin premiere på Frankfurt-utstillingen i 1995. Som alltid med nye modeller fra Lotus skulle bilen hete noe som startet med bokstaven E, og her skulle man kanskje tro at Romano stemte for navnet Elena, siden det var navnet på hans da 25 år gamle datter. Men hun hadde nylig født en datter selv – Elisa – altså barnebarnet til Romano. Dermed ble navnet Elise, og lille Elisa som bare var noen måneder gammel fikk æren av å sitte bak rattet på den nye sportsbilen da den ble vist fram i Frankfurt.