Hyperbilen med dårlig tid

Det er ingen tvil om at dagens superbil-marked er fylt til randen av nærmest identiske konsepter, men her en som skiller seg ut.

Det går knapt en uke uten at man hører om et eller firma som har laget seg en ny superbil – unnskyld, hyperbil heter det visst når effekten får et firesifret antall hestekrefter og et designspråk som er nærmest identisk med den nye hyperbilen du så forrige uke – noe som tyder på at det er et økende antall velstående mennesker der ute som ønsker å vise fram rikdommen sin.

De har i hvert fall uendelige valgmuligheter, og noen av disse bilene står hvert år utstilt i den såkalte Concept cars & prototypes klassen på den mest fasjonable utstillingen av dem alle: Villa d’Este. Der stod i år Pininfarina Battista, Bugatti Centodieci og Giugiaro Vision 2030, typiske nye hyperbiler med tradisjonelt design. Men i tillegg stod det en svart doning som jeg først avfeide som lite tiltrekkende, men som ble mer interessant jo lenger jeg studerte den. Hispano-Suiza Carmen Boulogne.

Navnet Hispano-Suiza bør ringe en bjelle for alle som kaller seg bilinteressert. Bilmerket oppstod i Spania i 1904, og skapte seg raskt et rykte for sin gode kvalitet, og fra 1911 satte man også opp en fabrikk i Frankrike for de mer kostbare modellene. I første verdenskrig var merkets flymotorer det vanligste motormerket i allierte fly, og på 20 og 30-tallet ble Hispano-Suiza synonymt med fantastiske luksusbiler fra aller øverste hylle. Men den franske fabrikken sluttet med biler i 1938, og fortsatte med fly og våpen, før man etter krigen satset på romfarts-teknologi og turbiner. I Spania ble produksjonslokalene solgt til statseide Enasa i 1946, som satset på busser og lastebiler. Dermed forsvant de magiske bilene fullstendig etter andre verdenskrig, bare avbrutt av nyheten om at noen fra tid til annen sysler med planer om å gjenopplive merket.

I 2010 hadde merket (ledet av sveitsiske Erwin Leo Himmel med bakgrunn fra VW og Audi) egen stand på Geneve med en ombygd Audi R8 V10 (den het bare Hispano-Suiza), før det dukket opp en helt annen Hispano-Suiza på Geneve i 2019 gjennom den spanske Peralada-gruppen og modellen Hispano-Suiza Carmen (oppkalt etter Carmen Mateu, barnebarnet til firmaets grunnlegger).

Imidlertid har ikke Himmel gitt opp, og han sier han er klar til å lansere sin produksjonsmodell Maguari HS1 GTC, som ifølge nettsiden er klar til produksjon. Den er fortsatt basert på en Audi R8 V10 og byr på 1200 hk fra sin 5,2-liters Audi V10, og er oppgitt til 2,8 sekunder hva angår 0-100. Firmaet sier at de vil lage 300 eksemplarer, og at de som bestiller de 10 første får special edition versjoner. Pris? 2,2 millioner Euro, eller 21,5 millioner kroner.

Da er man altså i den litt spesielle situasjonen at det er to konkurrerende firmaer som begge ønsker å selge sine hyperbiler under navnet Hispano-Suiza, og som begge påstår at de har rettighetene til navnet. Ulike journalister har prøvd å nøste opp i det hele, og den korte historien er at det virker som om tre(!) ulike parter har rettighetene til navnet og logoen i ulike land (den tredje parten er Marta Pou Portús som var kjæreste med Erwin Himmel tidligere).

Det er altså et juridisk minefelt vi snakker om, men en fordel har det spanske selskapet her. De ledes av Miguel Suqué Mateu, som kan skryte av at firmaets grunnlegger Damián Mateu Bisa var hans oldefar. Mateu Bisa grunnla merket i 1904 sammen med den sveitsiske ingeniøren Marc Birkigt, som forklarer navnet Hispano-Suiza som betyr spansk-sveitsisk.

I tillegg er Carmen et fullblodsprodukt som ikke er basert på noe så folkelig som en Audi R8. Carmen bygges av QEV Technologies som tilbereder bilene til Mahindra-teamet i Formel E, og er basert like ved Catalunya-banen utenfor Barcelona, så det er all grunn til å ta dette forsøket på å relansere Hispano-Suiza på største alvor. Designet er inspirert av den smellvakre 1938 Hispano-Suiza H6B Dubonnet Xenia med aerodynamisk art deco karosseri av Saoutchik (oppkalt etter racerfører Andre Dubonnets andre kone Xenia), og følger ikke den tradisjonelle designretningen som dagens hyperbiler har.

Mens Carmen hadde fender skirts som dekket bakhjulene i stil med bilen fra 1938, har Boulogne-versjonen ikke dette. Ved første øyekast ser den ikke all verden ut, og kontrasten mellom lakkert karbonfiber og bronse som preger både interiør og eksteriør på Boulogne-utgaven kan fremstå som en litt vel overdådig versjon av noe Paris Hilton ville brukt som håndveske (kunden kan selvsagt bestille den fargekomboen han eller hun ønsker). Altså litt typisk overvulgært for å tekkes klientellet i Kina, Russland og diverse arabiske oljenasjoner, som gjerne liker at ting er litt flashy når man først har betalt i dyre dommer for det.

Men det er samtidig å undervurdere bilen, for det er en mengde flotte detaljer her, og alt ser gjennomført ut, med monocoque og karosseri laget i utsøkt karbon-arbeid. Baklysene har storke-symbolet til Hispano-Suiza (som på 30-tallet var radiatorpynt) inne i lyktene, en aldeles nydelig detalj som fører lyktene opp til Topp 5 listen over beste baklykter dette århundret. Innvendig blir man også imponert med utsøkt art deco grafikk i instrumentpanelet, og flott skinnkvalitet rundt om.

Carmen kommer med en 80 kWh batteripakke og fire elmotorer tilknyttet bakakselen (to motorer gir altså sine krefter til hvert sitt bakhjul) med en totaleffekt på 1005 hk. 0-100 er oppgitt til under tre sekunder, mens toppfarten er 250 km/t (elektronisk begrenset) ifølge den offisielle nettsiden. Boulogne-versjonen (oppkalt etter byen Boulogne hvor merket vant George Boillot Cup tre år på rad på tjuetallet) yter 1100 hk og 1600 Nm. Vekten er 1690 kg, som er godkjent når man tenker på at det er en helelektrisk hyperbil, med 40/60 vektfordeling. Under bilmessen i München hvor den hadde sin verdenspremiere ble 0-100 oppgitt til 2,6 sekunder og toppfarten 290 km/t (elektronisk begrenset).

Man er fortsatt tidlig i produksjonsfasen, men fabrikanten opplyser at den første kundebilen vil bli levert til Miami før året er omme, og det er en viktig opplysning. Den som først kommer ut på markedet av de to rivaliserende Hispano-Suiza aktørene, vil ha en stor fordel når det kommer til en stor rettssak som vil avgjøre de endelige rettighetene. Totalt skal man bygge 14 vanlige Carmen, og 5 Carmen Boulogne. Prisen er 1,5 millioner Euro for den vanlige versjonen, og 1,65 millioner Euro for Boulogne. Med dagens kurs på 9,8 vil det si 14,7 millioner kroner for vanlig Carmen og 16 millioner kroner for Carmen Boulogne, som er billigere enn den Audi-baserte navnerivalen.