Hvor skal bilen bygges?
Oppe i alle forflytningene av penger, lette også selskapet etter en egnet plass å bygge bilen. Pennsylvania var først nevnt, men staten ville ikke gi nok dollar for å sette opp en fabrikk. Derfor gikk DeLorean ut hardt, hvem hadde mer penger enn noen andre i hele verden? Jo, Saudi-Arabia. Med Saudi-Arabiske investorer ville ingen stille spørsmålstegn ved prosjektet. Men hvor skulle bilen bygges?
I 1977 fløy John til Puerto Rico, hvor det fantes en forlatt amerikansk flybase. Arbeidskraft ville bli svært billig, og regjeringen der nede var positiv. Lange møter pågikk i februar og mars, og 4. april 1977 hadde man kommet frem til en felles forståelse. Ifølge dokumentet måtte DeLorean komme opp med 25 millioner dollar som forskuddsbetaling, noe John trodde ville gå greit med en sikker Saudi-Arabisk investor bak seg. Men noen dager senere fikk John vite at investoren, Ojjeh Akram (som hadde bygd opp TAG), trakk seg ut.
Mange år senere kom sannheten frem. I motsetning til de fleste andre som ble sjarmert av DeLoreans grandiose talegaver og svulstige karisma, gikk Akram mer nøkternt frem. Han gjennomførte en topphemmelig evaluering av prosjektet, og rapporten han fikk tilbake var nådeløs. I det tykke dokumentet sto det blant annet:
Bilen kunne ha vært verdt å satse på før oljekrisen, men ikke nå
‘’Bilen kunne ha vært verdt å satse på før oljekrisen, men ikke nå. Markedet har endret seg. DeLorean har ikke gjort det. Sportsbiler var intet godt satsingsområde lenger. Glamour var ut. En ny forbedret Corvette var på vei, og fjerde generasjon Corvette ville komme i 1981. DeLoreans bil ville bli for dyr. Idéen med rustfritt stål var katastrofal. Kun hver tredje Corvette ble solgt i sølv. Jo flere biler DeLorean selger, jo vanligere vil den bli, siden alle har samme farge. Noe som vil gjøre den mindre attraktiv jo mer den selger. Produktet var rett og slett feil, for dyrt, og langt fra eksepsjonelt nok. Produksjon i Puerto Rico ville skade dens kvalitetsimage. Optimistisk kunne bilen selge 5000 til 7000 biler hvert år, noe som ville gi et tap på 20 millioner dollar det første året. Profitt ville være umulig’’.
Kort fortalt: Rapporten som Akram fikk, dømte prosjektet nord og ned. Andre derimot, var ikke så nøye med bakgrunnssjekken som det Akram var.
Men å miste sin arabiske investor ga DeLorean store problemer. Han kunne ikke få noen forhandlere godkjent før skatteetaten (SEC) ga sin godkjenning, og den kom ikke før fabrikken i Puerto Rico var godkjent. Men det ble ingen deal med Puerto Rico uten 25 millioner dollar. Den onde sirkelen gjorde DeLorean bitter på arabere.
Ett år forløp uten store fremskritt, før Detroit plutselig seilet opp som en kandidat, hvor borgermesteren ble fristet av de 2000 arbeidsplassene som John pratet om. Dette ga DeLorean muligheten til å sette Detroit og Puerto Rico opp mot hverandre, og diskusjonene med begge fortsatte utover vinteren 1978.