Rolls-Royce Silver Shadow
Rolls-Royce Silver Shadow
Kjøpeguide: Klassikerkjøp til en hyggelig penge.
Rolls-Royce Silver Shadow

Kjøpeguide: Klassikerkjøp til en hyggelig penge.

Rolls-Royce Silver Shadow

Det går an å få ultimat luksus til en hyggelig pris. Men en Rolls-Royce kan fort koste mer enn det smaker, hvis du ikke vet hva du går til.

Av en eller annen grunn er det få nordmenn som har lyst på en Rolls-Royce Silver Shadow, som var i produksjon fra 1965 til 1980. De som ønsker noe soft og stort, går heller for en Lincoln Continental eller en Cadillac, eller kanskje en Mercedes-Benz, noe som er fryktelig urettferdig overfor Rollsen. For en Silver Shadow var en av syttitallets aller dyreste biler, og kostet langt mer enn noe GM eller Ford-produkt, og spesielt interiørkvaliteten er i en helt annen liga enn sine amerikanske og tyske konkurrenter. Men i dag er som sagt en Silver Shadow lite etterspurt, slik at du kan finne eksemplarer med norske skilt og EU-kontrollert til under 100.000 kroner. I prisområdet 100-200.000 kroner vil du finne mange biler å velge mellom, og går du opp til 250.000 kroner kan du sikre deg et knalleksemplar.

Men vær obs på at dette er særdeles kompliserte biler. Åpner man panseret kan selv den mest erfarne mekaniker bli stående lenge, og undre seg over hva de forskjellige tingene er til. Som en «Brake Actuation Box». Neppe noe du kan stikke innom på Biltema og kjøpe med deg, og neppe noe du har skiftet i hele ditt voksne liv.  Dyrest mulig kan fort vise seg å bli billigst, da mange av de rimeligere bilene som selges, gjerne har merknaden «noe småfiks må påregnes». Dette er greit hvis vi snakker om en VW Boble, men for en Rolls-Royce blir dette gjerne uhorvelig dyrt. Som regel er nemlig det såkalte «småfikset» tilknyttet bremser eller fjæring, og hvis så er, bør dine alarmklokker ringe.

Grunnen er det kompliserte og særdeles kostbare hydrauliske systemet (produsert på lisens fra Citroën) som styrer både fjæringen og et tokrets bremsesystem. På Series I var det et triplex system, hvor tre ulike systemer jobbet samtidig, men samtidig uavhengig av hverandre (på Series II er det to systemer). Ventiler og en solenoid kontrollerer at bilens fjæring er lik uansett last i bilen, og dette oppdager bilen via en dørbryter eller girkassen. Dette er med andre ord avanserte greier, og hydraulikken må ha mellom 130,06 til 133,58 kg/cm2 i trykk, for at ting skal fungere som de skal. Den hydrauliske væsken heter RR363 og lages av Castrol. Det anbefales sterkt å KUN bruke denne væsken, og den bør også skiftes minimum annethvert år (uavhengig av kjørelengde). Det er vel unødvendig å nevne at alt av brems/fjæringsarbeid IKKE bør utføres på ditt lokale bakgårdsverksted, men et autorisert verksted med Rolls-Royce kompetanse.

Alt av hjuloppheng og bremser er komplisert og dyrt å ordne, og selv bremseskivene bak er spesialistarbeid. Sjekk også at servostyringen ikke lekker, den er også kostbar å ordne. Motorene er solide, men skal ha ny olje og service hver 10.000 km, samt fullstendig skifte av alt av slanger, filter, væsker på 150.000 km.  Automatkassen fra GM (noen tidlige biler har GM Hydramatic-kasse bygget av Rolls-Royce, som ikke er så solid som den USA-monterte Turbo Hydramatic 400-kassen) er stort sett bombesikker kvalitet av ypperste klasse, men skift automatoljen hver 20.000 km. Interiøret bør være uten sprekker og revner i skinn og treverk, og alt elektrisk bør også virke, da det er dyrt og tidkrevende å fikse. Det er mange servoer og motorer i sving, og mye som derfor kan gå galt. Feil med varmeanlegg / air-con blir fort veldig dyrt.

Virkelig dyrt kan det bli hvis det er mye rust. I motsetning til de fleste andre bilfabrikanter på den tiden, la faktisk Rolls-Royce ned en stor innsats for å bekjempe rust, men finner du rust i kanalene så blir du neppe overrasket å høre at det er langt dyrere å ordne enn på de fleste andre biler. Hjulbuer og området rundt batteriet i bagasjerommet er typiske områder rusten trives. Dører, panser og bagasjeromslokk er laget av aluminium. De fleste vil være enige i at Series I (1965-1976) er penest med sine kromfangere, men Series II (1977-1980) har et enklere hydraulisk system og tannstangstyring, som ga mindre yacht-følelse når man rattet bilen langs veien. Engelske eksemplarer har som en tommelfingerregel alltid rust, så gå for en California-bil hvis du finner en. Et velholdt eksemplar (med servicehistorikk) av Rolls-Royce Silver Shadow (eller søsterbilen Bentley T-Series, som er akkurat samme bilen minus Rollsens panserdame) er luksuriøs klassiker på sitt beste, mens et dårlig eksemplar vil bli et finansielt mareritt.