En bil så mektig at den hadde egne filer på motorveien hvor andre biler ikke fikk kjøre.
Tenker man stor bil på over 10 kvadratmeter i størrelse går tankene gjerne hen til USA. Men det finnes alternativer. Også fra Øst-Europa.
I Sovjetunionen kunne man dømme folk etter bilen, og på toppen fant man biler fra ZiL - Zavod Imeni Likhacheva – som rett og slett betyr Likhacheva bilfabrikk. ZiL var forbeholdt de absolutt største og viktigste lederne i statsapparatet, og Zil-bilene hadde også egne filer på motorveiene, hvor andre biler ikke hadde lov å kjøre.
Blant modellene fra ZiL finner vi 114, som ble bygd fra 1967 til 1978. Bilen var en seks-seters limousin, med veldig skarpe stramme linjer av den typen Imperial i USA frontet rundt midten av sekstitallet. Man kunne også velge en 7-seters variant, i form av to klappseter som kunne foldes sammen når de ikke var i bruk. Det er en bil med denne løsningen som nå er til salgs hos auksjonshuset Artcurial, og som skal gå under hammeren hos Retromobile i Paris 18.mars 2022 som lot 345.
Under panseret finner man en 7-liters V8 på 300 hk av sovjetisk opphav, koblet til en 2-trinns automatkasse. Innvendig fant man air-condition og elektriske vinduer, og bilen var visstnok den første sovjetiske bilen med skivebremser på alle fire hjul. Noe som kunne være kjekt å ha siden bilen veide 3085 kg, mens dimensjonene var 630/206/154 cm for lengde/bredde/høyde. Alle bilene var håndbygde, inkludert karosseripanelene som ble banket til for hånd. Produksjonen var derfor lav, og de aller fleste av bilene som ble bygget gikk til GOS - Garazh Osobogo Naznacheniya – spesialoppdrags-garasjen, som tjente det Sovjetiske lederskapet.
Sovjetunionens kommunistiske partis generalsekretær Leonid Bresjnev hadde selvsagt en ZiL 114, det samme hadde de andre viktigste lederne av politbyrået (politbyrået var den øverste ledelsen av Sovjetunionens kommunistiske parti), pluss lederne av 15 Sovjet-republikker, samt en del andre politiske ledere.
Bilene ble vedlikeholdt av egne regjerings-garasjer, og det var alltid vakthold rundt dem. 114 var laget for å være en limousine, men det ble også laget en kortere sedan kalt 117, samt noen få åpne 117 cabrioleter. Når det gjelder 114 oppgir Artcurial at det ble laget 113 eksemplarer over en tiårs-periode. Bilen som nå skal selges er en av de aller første 114-bilene, med chassisnummer 8, og ble bygget tidlig i 1967, og tilhørte lederen av republikken Mongolia: Yumjaagijn Tsedenbal.
Mongolia hadde under Tsedenbal sin ledelse særdeles tette bånd til Sovjetunionen, og man vet at det fantes to ZiL 114 i regjerings-garasjen i Ulan Bator. Bilen ble etter endt tjeneste stilt ut på et museum, før den ble solgt derfra i 2004 til Paul Thanry, som har hatt den i sin samling siden. Den har imidlertid ikke vært kjørbar på 15 år grunnet problemer med automatkassen. Estimert salgspris er 40-60.000 Euro. Bilen selges som No Reserve. Løp og kjøp!