Når kobber blir til gull – 1973 Chevrolet Camaro

Denne artikkelen ble først publisert i AMCAR Magazine #8 – 2019.
Bilen er ikke lengre i Ketil Johansens eie.

Kobber er et livsnødvendig sporgrunnstoff for både mennesker, og mange dyr og planter. Hos griser vil kobbermangel skade bendannelsen, og hos kuer vil melkeproduksjonen gå ned. I tillegg er kobber det eneste fargede metall ved siden av gull, og har særdeles god ledningsevne i kabler og ledninger. Kobber er rett og slett et fabelaktig metall, med en nydelig farge som vel egentlig kun gull kan matche. I dette tilfellet Light Copper (paint code 60), som var en av 16 tilgjengelige eksteriørfarger på 1973 Camaro. Den heldige eieren av Camaroen er Ketil Johansen fra Skutvik i Hamarøy, og han har gjort den kobberfargede herligheten til en bil som fortjener gullmedalje for sine modifikasjoner.

- Jeg har alltid vært bilinteressert. Min far er amcar-interessert, og hadde amerikanske biler da jeg vokste opp, så V8 lyden kom inn med morsmelka. Så det var nok medfødt for meg som 1976-modell, helt siden jeg satt og lekte med biler i sandkassa. Jeg er oppvokst på en liten gård, og er i dag sjømann. Jobber som kaptein/OIM på en Jack-up rigg som heter Haven. Jeg har jobbet både utenriks og innenriks på mange forskjellige fartøy innen Cruise, seismikk, kabellegging, Jackup osv.

Fra Amazon til Camaro

- Min første bil var en 1978 Mitsubishi Colt Galant Sigma jeg kjøpte for 5000 kroner. Av den enkle grunn at det var det jeg hadde råd til. Japanerne hadde sett litt på amerikanske biler da de designet den bilen, og legger man godviljen til kan man ane hint av designelementer fra USA og muskelbiler. I USA ble da også bilen solgt av Chrysler som Dodge Colt. Etter det har det blitt mange biler opp gjennom årene. Ikke alt like morsomt, men blant de morsomste får jeg nevne en Seat Ibiza Cupra, en Skoda Octavia VRS, en 1968 Volvo Amazon 122 sport og en 2010 Camaro 2SS RS, som jeg har stylet litt med ZL1 elementer.

- Jeg hadde kjørt Amazonen i en god del år, og jeg bestemte meg for å bytte den ut. Har alltid hatt lyst på andre generasjon Camaro, og da ble det denne 1973-modellen. Den hadde originalt en 350 motor da den forlot fabrikken i 1973, men på et tidspunkt i livet har den fått en Big Block 396 motor montert. Min motor er bygget opp av hummer og kanari. Den er en lettere trimmet 396 med 66-modell blokk, 68-modell 215 casting ståltopper med store ventiler (2,25 innsug og 1,88 eksos), nytt Weiand stealth 8019 dualplane innsug med ovale porter, COMP cams XE262H-10 flat tappet hydraulisk kam og FiTech innsprøytning-forgasser. Til sammen yter den cirka 400 hk på veiva og rett under 300 hk på bakhjula. Gearkassen er en TH400 med manuelt ventilhus.

Split bumper

- Fargen heter Light Copper. Fargekode 60. Har etterhvert funnet ut at det ikke er så mange med den fargekoden. Selv om man søker på google har man problemer med å finne en andre generasjon Camaro med denne fargen. Gullfargen og mørk kobber er mer vanlig. Da jeg kjøpte bilen i 2015 lette jeg i noen måneder etter en andre generasjon Camaro, men ingen var til salgs i Norge. Det var ikke mange til salgs. Jeg ønsket også RS optionen, med split bumper fronten da jeg synes den er finest. Jeg fant noen biler til salgs i Sverige, og dro over og hentet denne.

- Selve kjøpet foregikk litt for fort. Jeg fikk litt utfordringer med godkjenning hos biltilsynet. Men med god hjelp fra AMCAR ble bilen til slutt godkjent slik den er i dag med dynotesting. Det er gjort ganske mye med bilen siden den kom fra samlebåndet. Bilen er ikke original, men den er beholdt i 70-talls stil, slik at den ser ut som om den kunne kjørt rundt slik den gang. Bilen er i bruksstand, og brukes om sommerhalvåret.

Stadig nye overraskelser

- Jeg kjenner ikke så mye til historien til bilen, den har antakelig fått en lettere amerikansk oppshining cirka 2005 før den ble hentet til Sverige i 2006. Da jeg hentet bilen var den blitt brukt litt på dragstripa i Sverige, og jeg fant etterhvert ut at til mitt bruk var oppsettet med 292 cam, Holley 850 forgasser uten choke, 3,73 utveksling i bakakslingen og høy stall converter ikke helt ideelt for kjøring etter landeveien. Første oppgave var å få bilen litt mer brukbar til hverdags. Ny forgasser ble innkjøpt for å få motoren lettere i gang. Men det skulle vise seg å bli vanskeligere enn først antatt. Jeg fant etter hvert ut at det var lite vakuum på tomgang. Og etter som jeg grov ned i motoren for å feilsøke etter dette problemet, dukket det stadig nye overraskelser opp. Det endte til slutt med full overhaling av motoren. I løpet av den prosessen ble jeg egentlig forbauset over at noen hadde klart å sette en motor så feil sammen, og at den fremdeles gikk.

- Bakakslingen ble også overhalt, og det ble satt inn ny 3,08 utveksling, for å få ned turtallet. Nå cruiser man i 80 km/t med 2200 omdreininger mot tidligere over 3000 omdreininger. Bilen hadde Cragar draglite hjul på da jeg hentet den i Sverige. Dragslicks er ikke optimalt om det skulle regne noen dråper og tidsriktige Rallye Wheels ble satt på i stedet.

Mange oppgraderinger

- I understellet har jeg ikke gjort så mye selv. Foran er det oppgradert med større stabstag, akterut er det også gjort litt med stabstag fra Z28, andre fjærer, støtdempere og «slapper bars» for traction og for å hindre hjulhopp på stripa. Det var også oppgradert med litt polyforinger rundt om. Bremsene er originale, men det er montert ekstra vacuum reservoir, for å få litt bedre bremser. Antar den kom inn der sammen med 292 kammen som tidligere stod i bilen. Bilen hadde også påmontert subframe connectors da jeg fikk den.

- Inne i bilen var interiøret ganske helt og i generell ok stand. Selv om jeg av og til lurer på å bytte interiørfargen til sort. 70-talls brunfargen på stoler og mer har vokst litt på meg etter hvert. Men mulig det kommer et bytte i framtiden. Stereoen ble oppgradert til en vintage audio radio med bluetooth, handsfree og DAB, men med originalt utseende.

Instrumentene som stod i bilen når jeg hentet den var litt på minussiden. Ikke alle virket, og turteller og oljetrykksmåler som var montert på utsiden av bilen likte jeg ikke helt, så jeg monterte nytt dashbord med American Muscle instrumenter fra Autometer. Jeg syntes de hadde ganske bra klassisk muskelbil utseende, og med nye digitale funksjoner jeg kunne bruke sammen med Fitech innsprøytningen. Passet samtidig på å få speedometeret i km/t, det er lettere enn å regne om til miles når man kjører. Baklyktene er også oppgradert til LED-lys, samt at det indre settet også lyser. Vanligvis er disse mørke, men det ser litt stiligere ut når alle lyser.

Ikke helt selvjusterende

- Da jeg ikke har all verdens erfaring, og ei heller instrumenter for justering av vanlige forgassere valgte jeg å montere en FiTech Meanstreet 800 Efi forgasser. Den skulle være selvtunende. Helt rett fram selvtunende er den ikke. Med hjelp av youtube og facebook grupper fikk jeg FiTechen opp og gå.
Jeg har igjen å tune ut en liten fjusking når man gir gass fra lavt turtall under cruising, ellers har systemet virket ganske bra i 2 sesonger nå, og er ganske fornøyd med det. Nå starter motoren selv når den er kald uten for mye styr med gasspedal og manuell choke. Bare å vri om nøkkelen og sette bilen i Drive. Noe som er ganske stor forbedring fra da jeg fikk bilen, der man måtte gjete den i 20 minutter før den gikk på tomgang og passe på at man ikke fikk for lavt turtall inn i svinger når man kjørte for å ikke miste bremser.

- Da motoren ble overhalt valgte jeg å sette inn en mindre kam i bilen med mer dreiemoment og vakuum på lavt turtall, både for å forbedre kjørbarhet på motoren, og for å forbedre bremsene, samt å få ned forbruk.  Det er ingen dragracingbane i umiddelbar nærhet der jeg bor, og bilen er nå satt opp mer med tanke på cruising og for å gjøre den lettere å ha med å gjøre for hverdagsbruk. Så nå kan man hoppe i bilen og cruise seg en runde, og den starter og går omtrent like enkelt som en moderne bil. Da blir bilen mer brukt.

Kjører bra

- Bilen kjører ganske bra til å være en muskelbil fra 70-tallet. Den har selvfølgelig ikke moderne bilers skarpe styrerespons og lavprofil dekk, men det er jo litt av sjarmen. Jeg ser mange som oppgraderer disse gamle bilene med store felger og lavprofil dekk, men personlig liker jeg bedre det gamle muskelbil utseendet med litt gummi på felgene. I tillegg har vi ganske dårlige veier der jeg bor, så lavprofildekk på dette understellet kan fort bli skranglete, forteller eieren.

P.s. Oppmerksomme sjeler vil legge merke til at det står SS i grillen og på rattet, noe som ikke stemmer med 1973-modell, da SS gikk ut etter 1972. I stedet kunne man i 1973 velge mellom Sport Coupe, Z28 og LT, og alle kunne fås med RS (Rally Sport Package) pakken med delt støtfanger og sort grill med sølvinnramming, samt parkeringslys ved siden av hovedlysene.

- Bilen hadde originalt en 350, og var mest sannsynlig en LT. Selve SS-merket i grillen var det jeg som satte på. Mest fordi den var litt naken i grillen. Og 396 motoren stod i bilen. De fleste har hørt om SS. At en 1973 Camaro LT var mer utstyrt enn en 1972 SS vet de færreste. Men alle har hørt om SS og tror det er det beste. Derfor satte jeg SS merket der, avslutter Ketil.