Neurotoxicity – 1965 427 SC Shelby Cobra

Å finne en overskrift på en artikkel som omhandler en Cobra er vanskelig. Glem Cougar, Mustang og Barracuda. Cobra er og blir det tøffeste dyrenavnet på en bil, og det er et navn som er vanskelig å prøve å overgå på kulhets-skalaen (det er bare fordi ingen ennå har kalt bilen sin for Tyrannosaurus Rex, red.anm.). Jeg landet på Neurotoxicity. Tilstanden man kommer i etter å ha blitt forgiftet av en Cobras nervegift.
Jeg husker godt sommerferiene da jeg var en liten pollenallergisk snørrvalp midt i et mylder av folk og grombil i Rättviks gater under Classic Car Week. En Cobra kom smygende oppover gata. Blå med hvite striper. Jeg løp febrilsk langs veikanten mens jeg klusset med et gammelt Olympus håndholdt digitalkamera med håndreim tilhørende min mor for å ta bilde. Det var det tøffeste jeg noen gang hadde sett. Et bilde ble tatt under lett løping og ute av fokus, men det var nok. Senere samme uke røk alt av feriepenger på en 1:18 modellbil av en 427 Shelby Cobra. Samler-utgave. Kun 2500 eksemplarer. Min er nummer 0507, og står i skrivende stund på benken rett bak meg her på kontoret.

A car is born
Da er det enda gøyere å bytte ut et gammelt møkkakamera med en ny speilrefleks og å få kunne møte Håvard Stokkeland fra Molde nå 17 år etter nevnte historie. 49-åringen som jobber med brann og redning på Molde lufthavn Årø var i utgangspunktet ikke veldig inne i bilhobbyen før nå nylig.
- Jeg satt å så på «A car is born» på Discovery rundt årtusenskiftet der de bygget opp en AC Cobra. Da var jeg solgt. Før den tid hadde jeg ikke hatt noe forhold til verken spesifikke merker eller eid noen entusiastbiler, men var veldig bilinteressert og glad i motorsport, og jeg hadde vært å sett litt rundt på de lokale treffene her i byen. Men etter den episoden … ja da startet drømmen om en Cobra for min del. Formen på de brede skjermene og mye motor i en såpass liten bil var noe jeg virkelig falt for.
En original Cobra ble naturligvis i drøyeste laget rent økonomisk, men en replika kunne være interessant. Da amatørbyggereglene kom på plass i 2014 var Håvard kjapt på ball.
- Jeg tenkte at her blir det sikkert masse pågang, så jeg sendte i vei en søknad allerede før reglene var på plass. Den kom visst frem litt for tidlig, for søknaden kom i retur bare noen dager etterpå. Ny søknad ble sendt inn, og drømmen jeg hadde begynte å ta bittelitt form. Jeg gjorde klart alt av bestillinger, men på grunn av den høye engangsavgiften på amatørbygg så ble planene lagt litt på is. Drømmen blusset nok en gang opp igjen 1. januar 2017, da engangsavgiften på amatørbygg ble fjernet, og bare 14 dager etter årsskiftet var et komplett kit bestilt og betalt. Det gikk en måned før jeg turte å fortelle det hjemme, men heldigvis har kona forstått at dette var en stor greie for meg og hadde full forståelse for kjøpet, smiler Håvard.

Gigantisk jobb
Bilen som er bygget er fra Factory Five, en såkalt Mk 4 Roadster. Dette er en replika av en 1965 modell 427 SC Shelby Cobra (SC for semi-competition), og ved bestilling hos Factory Five får man det man trenger sett bort fra motor, girkasse, differensial, bakaksling, dekk og felger. Disse kan dog bestilles splitter nytt som tilvalg gjennom samme firma, som Håvard har valgt å gjøre. Rammen er en firetommers sveiset rørramme som er pulverlakkert med alle fester og braketter på plass. Karosseriet består av omtrent 80 forskjellige aluminiumpaneler som også er pulverlakkert. Foran står det A-armer med coilovers og KONI dempere, mens bak er det uavhengig oppheng og differensial fra 2017 Mustang, og også her er det coilovers og KONI dempere.
- Hele pakken fikk jeg i juni 2017, og jeg brukte til sammen omtrent 10 måneder på å ferdigstille bilen. Grovt regnet så er det lagt ned 1400 timer på prosjektet. Men jøye meg hvor gøy det har vært. Det var som julekveld hver kveld, da jeg kunne pakke ut skinnende nye og rene deler hver dag som gikk. Men det tok naturligvis masse tid, da det ikke er som et lego-sett. Mye måtte tilpasses, og små forbedringer måtte utbedres under hele prosjektet. Jeg har jobbet som servicemekaniker hos Caterpillar tidligere, så mekanisk er jeg ganske dreven. Men karosserijobbing var jeg helt nybegynner på, og jeg manglet også gode fasiliteter på det området, forteller Håvard.

Basert på Mustang
For å gå nærmere inn på det mekaniske på bilen, så kan Håvard avsløre at motoren er bygget i USA av Mike Forte.
- Jeg landet på en 347 Dart blokk fra Mike Forte. Det er ei rimelig kraftig blokk med store kjølekanaler og som er bygd for å tåle en god del effekt. Den er smidd i bunnen, og sammen med stemplene og rådene jeg har så vil den fort tåle opp mot 600 hestekrefter, men siden jeg ønsker at den skal «vare evig» og i tillegg vil holde meg godt innenfor alt av reglement så er det «kun» tatt ut i overkant av 300 hestekrefter fra den. Motoren ble benket i USA før den ble skipet hit, og skulle reglementet forandre seg så kan jeg enkelt få opp effekten ved å bytte kam og topper, smiler Håvard.
Motoren blir for øvrig levert med Ford Racing roller kam, Ford Racing X306 aluminium topper, og FI Tech 600 HP EFI innsprøytningssystem som ved første øyekast kan se ut som en forgasser. Girkassen er en Tremec TKO600 femtrinns manuell, med girkassehus fra Quick Time.
- I tillegg har jeg valgt å flytte girspaken til midten av girkassen. Med andre ord har jeg fjernet langspaken som Cobraen har, og heller fått en kortere girstang som er bedre plassert. Det gjør kjøreopplevelsen mye bedre synes jeg.
Mye av bilen er basert på Mustang-deler, og Håvard har blant annet skaffet uavhengig oppheng bak, samt differensial fra en 2017-modell. Bremsene og navene er fra Mustang GT, og er da naturligvis skivebremser som er 11,65 tommer foran og 13 tommer bak.
- Akkurat den stusset jeg litt på. Det var første gangen jeg så denne typen forhold mellom bremsene. Det viste seg å være riktig da vektfordelingen er omtrent 50/50, men de hadde slitt med å få nok bremsekraft bak på bilen, forklarer Håvard, og legger til at det er manuelle bremser, men servostyring på bilen.
Når man har ganske grei effekt og bakhjul som er 315/35ZR17 så skjønner man kanskje bedre at bremsekraften bak er viktig. Felgene bak er 17 x 10,5 tommer, mens foran er det 17 x 9 tommer med 245/45ZR17 dekk. Disse kom som en valgfri pakke fra Factory Five som Håvard benyttet seg av.

Uvanlig fargevalg
- Å velge farge på bil er utrolig vanskelig, og under byggeprosessen satt jeg i månedsvis og googlet etter en kombinasjon jeg ønsket meg. Det var uaktuelt å ha den klassiske blå eller rød med hvite striper, da jeg ville ha noe som skilte seg litt mer ut. Plutselig en kveld fant jeg et bilde av en Cobra med denne kombinasjonen, og jeg var solgt. Den svarte er en standard RAL 9005 svartfarge, mens stripene er en Chrysler-farge som heter Storm Grey. I tillegg er det røde detaljer på utsiden av stripene som er en Ford-farge med navnet Rosso Hot, en farge som jeg også har tatt igjen flere steder på bilen slik som på caliperne, røde sømmer i interiøret, setebeltene og litt av ledningsnettet i motorrommet.
Det meste av grunnarbeidet utførte han selv, men for å få den fine finishen så fikk han hjelp fra en flink bekjent med siste finish på de vanskeligste stedene. Bilen ble sprøytet med epoxyprimer og slipegrunning før samme mann også tok selve lakkeringen.
- Innvendig ordnet jeg alt av interiør. Jeg kontaktet en i nærområdet som blant annet driver med båtkalesjer og skinnseter til båter som gjorde selve jobben med å sy etter at jeg hadde skjært ut og tilpasset alt skinnet. Ellers er teppene ferdigskjært fra Factory Five. Det følger også med et sky-lignende stoff til dashen, men jeg brukte samme skinn der som på dørtrekket i stedet, og det samme på girkassetunellen. Instrumentene er for øvrig med i pakken fra Factory Five, og er laget av Smith.
- I tillegg har jeg fått på plass fullt fungerende varmeapparat og setevarmer i begge setene, som også fungerer godt selv når caben er nede. Dette var spesielt viktig å ha da jeg var med på innspillingen av Børning 3 og kjørte midt på natten i tilnærmet kuldegrader. Det regnet og var jævlig vær, og jeg måtte nærmest øse ut vann fra coupeen etter en natt med filming. Jeg måtte bruke noen uker etterpå for å tilbakestille den strøkne finishen, ler Moldenseren.

Utrolig mottakelse
Håvards Cobra var den første som hadde sluttkontroll her til lands etter de nye amatør-byggereglene, og 4. juli 2018 ble skiltene montert.
- Dagen etter jeg fikk skiltene så la jeg ut på en femdagerstur. Da hadde jeg ikke kjørt så mye som en kilometer tidligere, men jeg var veldig trygg på arbeidet jeg hadde gjort, så da gikk turen opp Trollstigen, videre til Geiranger, Sjåk, Otta og Lillehammer før jeg endte opp på Mustangtreffet i Elverum. I tillegg stakk jeg innom Gatebil på Rudskogen før turen gikk tilbake til Molde. Denne sommeren var jo utrolig varm og fin, så jeg fant lik så greit ut at jeg skulle utnytte muligheten. Det var en helt magisk tur som jeg aldri kommer til å glemme. Mer av det, takk, smiler han.
Den utrolige mottagelsen lot ikke vente på seg, og Håvard ble invitert både til Show’n Shine i Vikingskipet og Oslo Motor Show i 2018 hvor den sto på AMCAR sin stand. Håvard hanket inn premier på begge utstillingene.
- Å bli topp 10 på Oslo Motor Show var fantastisk og totalt uventa. Jeg var et av de siste navnene som ble ropt opp, men det var utrolig gøy. Litt det samme på Show’n Shine hvor jeg kom blant juryens topp 10. Det har ikke vært noen form for negative bemerkninger på bilen, og det virker som den fenger folk i absolutt alle aldre. Alt fra 80-åringen som står og sikler på bensinstasjonen, ungene som nærmest hopper ut i veien for å ta bilde av bilen, til turistene som plutselig glemmer den flotte naturen vi har her til fordel for Cobraen. Det er jo gøy når finansmannen med finbuksene på legger seg ned på bakken for å se under bilen, ler Håvard.
Det har heller ikke vært stille fra andre folk som har samme drøm som Håvard. Folk har flydd fra hele landet for å få se prosjektet og å rådføre seg med tanke på egne bygg.
- Jeg vet om omtrent ti andre som driver med Factory Five-bygg akkurat nå, og vi har blitt et lite samfunn med gruppe på Facebook og greier. Der hjelper vi hverandre, og der er jeg glad for å kunne hjelpe til med å løse utfordringene man kan få for å få godkjent bygget, for det er en del ting man må passe på. Men så lenge man har en god dialog og er ærlig med biltilsynet så er det forholdsvis enkelt å få ting godkjent. De er ute etter å hjelpe oss for å få ting godkjent. I den anledning vil jeg virkelig skryte av AMCAR og de andre aktørene som har fått gjennom amatørbyggeregelverket. Det er en fantastisk mulighet vi har fått, forteller 49-åringen.

Ambisiøs plan
- Bilen er helt nydelig å kjøre, og garantert ti ganger så god å kjøre som den originale bilen fra 1965. Jeg drev litt med konkurransekjøring innen gokart da jeg var yngre, og kjøreopplevelsen er veldig lik. Gokart med V8, ja det blir ikke feil! Den har ekstremt sensitiv styring, og det skal minimalt med rattutslag til før den hører etter. Den går godt, og er svært presis, så det er lite annet enn gokart den kan sammenlignes med.
I utgangspunktet hadde Håvard planer om å bygge to biler. Den første skulle han bruke som et slags prøveprosjekt, for å selge etterpå og perfeksjonere bygg nummer to. Slik gikk det altså ikke.
- Mange sier at man aldri blir ferdig med slike biler, men i midt tilfelle har jeg truffet veldig godt på det jeg har gjort, og jeg ble så fornøyd at jeg vraket planen om å bygge to. Jeg er utrolig fornøyd med fargekombinasjonen, men ser at fargen er ganske utilgivelig, og at blant annet når den er nedcabet så vibrerer gummipakningene mot karosseriet og lager striper. Derfor er det sjelden at caben er montert i det hele tatt, og jeg vegrer meg litt for å ta den ut om det er meldt dårlig vær. Utenom det er jeg veldig fornøyd med hvordan bilen ble. Nå skal de sies at alt har en pris, og egentlig mest for gøy så la jeg ut bilen til salgs bare for å sjekke markedet, men da kom det en kraftig hårføner fra både kone og de to døtrene mine. Det var altså ikke snakk om at denne skulle selges. Uansett pris. Det er nok en blanding mellom at de også har blitt glad i bilen, og at de vet at ved et eventuelt salg så hadde jeg på ny flyttet ut i garasjen for å bygge en ny Cobra, ler Håvard.
Han setter på seg de retro-inspirerte kjørebrillene sine og vrir tenningen rundt. Cobraen brøler til ut sidepipesene. Dagens fotoseanse er over, og hvem som har størst smil etterpå er usikkert. For Håvard sin del kommer gliset frem hver gang han tråkker ned gasspedalen. For min del sitter det fortsatt som et fantastisk minne: Den gangen da jeg endelig fikk tatt bilder av en av mine personlige favorittbiler med noe annet enn mors gamle Olympus digitalkamera i lett jogg.