Kun 86 (kildene varierer, noen sier f.eks 84 biler og noen så lavt som 71) eksemplarer av Z-102 ble bygget, og alle var unike på hver sin måte. Vinnerbilen fra Techno Classica ble bygget i Spania i 1951 som del av de aller første prototypene, og hadde chassisnummer 150-0102 med karosseri fra moderselskapet Enasa som gjorde jobben in-house (de fleste Pegasoer fikk karosseri fra italienske Touring). Som ny debuterte den på Paris Motor Show høsten 1951, og ble deretter presentert ved det kongelige palasset i El Pardo i Madrid til General Franco 10.desember 1951 sammen med to andre prototyper. Den hadde da den første utgaven av V8-motoren på 2472 ccm, men ett år senere ble bilen konvertert til Berlinetta-konfigurasjon og fikk da den nye forstørrede utgaven av motoren, nå på 2816 ccm.
Med V8 motorer fra rundt 170 til 360 hk (sistnevnte effekt mulig for 3,2-liters åtteren med kompressor) var Z-102 særdeles rask, med 192 km/t i toppfart for den minste motoren til over 240 km/t med kompressormotoren. Det gjorde Z-102 til noe av det aller raskeste du kunne få kjøpt på femtitallet. Uten at det hjalp på fabrikkens finanser. Pegaso var bygd som det aller ypperste, uten tanke på kostnader, og etter bare syv år med bilproduksjon (Z-102 og den tiltenkte erstatteren Z-103 som bare ble laget i tre eksemplarer) måtte man stenge dørene for sportsbiler i 1958, og gå tilbake til å bygge busser.
Hør hva Lordens Garasje hadde å si etter årets Techno Classica