Škoda med futuristisk café racer

Škoda har en rik fortid med alt fra artillerikanoner til lokomotiv og fly. For å feire den tohjulte delen av deres historie, har man kommet opp med et herlig konsept som tar inspirasjon fra den klassiske Laurin & Klement Slavia B. Den inkorporerer Skodas Modern Solid designspråk, og mikser minimalisme med styrke, og fokuserer på rene linjer, funksjonelle former og dristige former (ifølge PR-skrivet). Den opprinnelige Slavia B fra 1899 ble i sin tid designet og bygget av merket Laurin & Klement som hadde startet opp fire år før. De startet med bilproduksjon i 1905, og ble snart den største bilfabrikanten i Østerrike-Ungarn. Merket ble kjøpt opp av industrigiganten Škoda (Škodovy závody på tjekkisk) i 1925, og de døpte da om Laurin & Klement til Škoda Auto.

Når det gjelder Slavia B var den avansert for sin tid og med på å gi merket et rykte for innovasjon. Ingeniør Václav Laurin var en pioner, og monterte motoren i den nedre delen av rammen, noe som vakte stor oppsikt i 1901. Motoren var for øvrig en luftkjølt ensylindret motor på 240 kubikk som ga 1,75 hk og en toppfart på 40 km/t.

Den nye Slavia B har originalrammens signatursilhuett, men gjort for den elektriske framtidsæraen. En dristig vertikal linje deler front og bakseksjonene, og tydeliggjør den skulpturelle balansen mellom balanse og innovasjon, ifølge Škodas presseskriv. Et minimalt sete hedrer sykkelens sportslige arv ved å være en subtil hyllest til Narcis Podsedníček, fabrikkrytteren som kjørte 1901 Paris–Berlin løpet på en Slavia B.

Løpet fra Paris til Berlin i 1901 var på hele 1196 km, og 10 motorsykler på to og tre hjul var påmeldt. Det meste av løpet gikk på grusveier og brostein, med nagler fra hestesko strødd omkring, med påfølgende mengder punkteringer. Podsedníček var en outsider i løpet, og da han krysset mållinjen i Berlin klokken tre på morgenen etter tre dager som første motorsykkel, var ingen tidtakere til stede, ei heller noen løpsfunksjonærer. Politibetjenter kunne imidlertid bekrefte at han var først i Berlin, men det brydde arrangørene seg lite om da morgenen grydde. De valgte i stedet å gi fire franskmenn på trehjulte De Dion-Bouton maskiner de fire første plassene. At avgjørelser falt til fordel for franske interesser var ikke uvanlig i motorsportens tidlige år (motorsportens høyeste organ innen både biler og motorsykler hadde hovedkvarter i Paris), og Podsedníček fikk ta til takke med å være den moralske vinneren. 

Det nye konseptet er på sin side helelektrisk og ble ledet av den franske designeren Romain Bucaille, som vanligvis jobber med bileksteriør: “I wanted to go back to the brand’s roots. As someone who also loves motorcycles, this was a refreshing change and a great creative challenge.” Bucaille beskriver konseptet som «en futuristisk café racer” og forteller dette om designprosessen: “I began with pencil sketches – it had been a while since I’d drawn a motorcycle. But the great thing about sketching on paper is that it’s instant. No need for a screen – just ideas flowing freely.” Fra disse sketsjene gikk man så over til digitale arbeidsverktøy og det ferdige designet. Noen produksjonsversjon er det selvsagt ikke snakk om, men Škoda viser med all tydelighet at deres fremtidsvisjoner er dypt forankret i deres rike fortid, og det høres jo unektelig positivt ut, selv om det kanskje ikke er så lett å se de helt store likhetene mellom originalen og det nye konseptet.