2. Arbel Symetric
På femtitallet virket ingenting umulig, og mange trodde at atomenergi eventuelt ville kunne brukes i biler. I Frankrike befant Casimir Loubières seg. Han var bruktbilselger og amatøringeniør, og sammen med sin bror Maurice som var en rik forretningsmann fant man penger og kreativitet til å bygge en del prototyper utover femtitallet som alle var kalt Symetric. Av den enkle grunn at de var symmetrisk i linjene. De to bilene som ble vist i 1951 og 1953 var hybridmodeller (en 1,1-liters Simca-motor ga strøm til fire elmotorer i hvert hjul), men så ble det stille rundt Symetric. Helt til 1958, da brødrene slo seg sammen med en François Arbel, som resulterte i Arbel Symetric, med tidstypisk USA-inspirert styling. PR-materialet var nå helt hinsides, og lovte at bensinen kunne lagres inne i selve rammen, at askebegeret tømte seg selv når det var fullt, og at vindusvisker-væsken ble fylt opp med regnvann (for å nevne noe). Motorvalget var enten to bensinmotorer på 50 eller 75 hk, eller et «Genestafuel» dieselhybrid-system, hvor dieselbrennere varmet opp en turbin bak i bilen, som så ble kjølet ned fra luft som ble ledet bakover, og alt dette skulle så gi strøm til de fire hjulene. Men som om ikke dette hørtes tøvete nok ut, var det et siste alternativ: «Genestatom». Som innebar en hybrid-atom dobbelturbin, som brukte radioaktivt atomavfall (!) lagret i en spesiell beholder. Den ville ifølge PR-materialet gi strøm i 5 år, men det ble tilføyd at løsningen avhang av «godkjennelse fra myndighetene». Noen få naive sjeler ga brødrene et forskudd på bilen, men ikke uventet forsvant merket allerede i 1959, og ingen har hørt eller sett noe til prototypene siden.