Topp 10 glemte konseptbiler fra Bertone

Designhuset Bertone ble født som Carrozzeria Bertone i 1912, men det var først på femtitallet at man søkte ut over landegrensene. BAT 5 konseptet satte Bertone på kartet, og snart haglet det inn med oppdrag fra ulike bilfabrikker, samtidig som konsernet kjørte ut flere titalls nydelige, tøffe og til tider spinnville konsept fra 60-tallet og utover. Bertone er mest kjent for å ha tegnet nydelige produksjonsbiler som Lamborghini Miura, Lamborghini Countach og Lancia Stratos, samt konseptbiler som Alfa Romeo Carabo, Lancia Stratos Zero og Lamborghini Bravo. Men bak disse greatest hits finnes det titalls glemte konsepter, som sjelden får noen oppmerksomhet. Her er 10 av de mest undervurderte (hvorav 8 kommer fra mesteren selv – Marcello Gandini). De kom aldri kom i produksjon, og de gikk fort i glemmeboken. Men de hadde alle fortjent så mye mer!

I kronologisk rekkefølge:

1969 Autobianchi A112 Runabout

Bertone pleide alltid å smelle til med et nytt spennende konsept på hjemmebane, og Torino-utstillingen i 1969 var intet unntak. For å vise Fiat hvordan de burde bygge en ny sportsbil, valgte man å bygge en liten, toseters midtmotorisert roadster. Marcello Gandini var designhusets hovedarkitekt og han smelte til med nydelige sportsbillinjer, som trengte verken frontrute eller sidedører. Designinspirasjon kom fra speedbåtenes verden, og bilen ble utstilt som en Autobianchi. Konseptets kileform ble starten på det som ble produksjonsbilen Fiat X1/9 i 1972.

1970 Chrysler Simca Shake

Beach Buggy var hete saker på slutten av sekstitallet, så Bertone valgte å vise verden hvor Beach Buggy skapet skulle stå. Siden man hadde en avtale med Chrysler Simca i Frankrike angående 1200 S Coupe, valgte Bertone å lage en Buggy basert på Simcaens plattform. Marcello Gandini stod for det råfrekke designet med hans signaturaktige skarpe hjulbuer, samt ulike kromdetaljer og en stilig forkrommet veltebøyle. Shake ble vist fram på Paris-utstillingen i 1970, og i alt to biler ble laget. En hvit og en gul.

1972 Citroën GS Camargue

Bertone overrasket mange da man avduket den vakre og sexy Camargue på Geneve-utstillingen i 1972. Den var basert på en helt vanlig Citroën GS, og viste tydelig hva Bertone kunne få til. For brått var GS forvandlet til en nydelig 2+2 coupe med elegante og aerodynamiske linjer signert Marcello Gandini. Litt av hans karakteristiske kileform var selvsagt på plass, men sett under ett var Camargue et av hans roligere konsepter innen kileform. Citroën var dessverre i alvorlige finansielle problemer på denne tiden, så en mulig produksjon ble neppe seriøst vurdert av franskmennene.

1973 NSU Trapeze

I 1973 var NSU i fritt fall. Merket ble tatt over av VW i 1969, og Bertone skjønte at hvis NSU skulle overleve, så trengtes det en ny toppmodell som kunne vise fram wankelmotorens fortreffeligheter. Marcello Gandini fikk tegneoppdraget med å lage en kompakt midtmotorisert todørs bil, som samtidig skulle ha plass til to voksne i baksetet. Gandini elsket slike utfordringer, og monterte et baksete på hver side av wankelmotoren, mens de to forsetene var helt inntil hverandre, som gjorde det hele til et trapes. Derav navnet. Med sine 6 heftige frontlys vakte bilen stor oppsikt på Paris-utstillingen høsten 1973, men intet kunne redde NSU, og da var også Trapeze dødsdømt.

1976 Alfa Romeo 33 Navajo

Den nydelige Alfa Romeo 33 Stradale dannet basis for mange lekre Bertone-konsept, og i 1976 kom man opp med Navajo bygget på et Stradale-chassis, og med dens 2-liters V8 innabords. I 1976 handlet alt om futuristiske linjer, og det hadde Navajo til gagns takket være mesteren selv: Marcello Gandini. Her var det rette linjer all the way, med en kileform som gikk over til en fremtidsaktig Formel 1 bakvinge, med en jagerflyaktig canopy i stedet for en tradisjonell førerkupe. Bilen ble en stor attraksjon på Geneve-utstillingen i 1976, men både Bertone og alle som så bilen visste at slike voldsomme sci-fi linjer aldri kunne komme i produksjon.

1976 Ferrari 308 GT Rainbow

Pininfarina var hoffleverandører for Ferrari, og designhuset ble mektig irritert da Bertone fikk sjansen til å tegne produksjonsbilen Dino 308 GT4, som ble introdusert på Paris-utstillingen i 1973. Den ble imidlertid ingen stor suksess (det hjalp neppe at bilen ikke hadde noen Ferrari-logoer, i stedet ble den markedsført som en Dino med tilhørende Dino-merker), så Bertone var raskt ute i kulden igjen. Men på Torino-utstillingen i 1976 viste Marcello Gandini hvordan en Ferrari kunne se ut (basert på et 308-chassis) med kantede linjer og kileform. Den vakre Rainbow hadde ikke en myk linje å se noe sted, til og med hjulbuene var Gandini på sitt mest ekstreme. Ferrari ble ikke imponert, og holdt seg til Pininfarina.

1977 Jaguar XJ-S Ascot

Marcello Gandini gikk aldri tom for spennende designideer, og skydde alt som het kurver på syttitallet. På Torino-utstillingen i 1977 stod Ascot klar, som var basert på en Jaguar XJ-S, men med Gandinis typiske kileform/kantede linjer på et aluminiumskarosseri. Ascot lånte designtrekk fra Rainbow året før, men nå i en mer elegant GT-fasong som det burde være på en Jaguar. Ascot fikk en god del mediaoppmerksomhet, men Jaguar fikk fra krise til krise på slutten av syttitallet, så det å sette en bil med dramatisk Gandini-design i produksjon ble neppe vurdert seriøst av engelskmennene.

1979 Volvo Tundra

I 1979 fikk Bertone beskjed av Volvo om å «tegne noe vidunderlig» basert på en Volvo 343. Det høres ikke ut som noen lett oppgave, men mesterstylist Marcello Gandini tok selvsagt utfordringen på strak arm. Den ferdige Tundra vakte stor oppmerksomhet da den ble avduket, og bilen fikk fortjent skryt for sine stramme futuriske linjer, med herlige detaljer (som grillen plassert mot høyre og vippelyktene), men det konservative styret hos Volvo turte ikke å satse på noen produksjon. Derfor tok Bertone med seg bilen til Citroën, og etter noen endringer her og der, ble den til produksjonsbilen BX som ble en stor suksess (2,4 millioner solgte biler på 10 år).

1984 Chevrolet Corvette Ramarro

Til modellåret 1984 kom den nye Chevrolet Corvette C4, men Bertone var ikke så altfor imponert. Derfor viste designhuset fram sin Corvette-tolkning, basert på et C4 chassis, men med langt frekkere og mer futuristiske linjer fra pennen til designhusets nye hoveddesigner Marc Deschamps (Gandini forlot Bertone i 1980). For å få bilens lave front, måtte radiatoren puttes bak i bilen, noe som reduserte Corvettens totallengde med 33 cm. Bilen kalt Ramarro ble vist på Los Angeles-utstillingen i 1984, og selv om den fikk mye skryt for sine linjer, var den aldri ment som basis for en serieproduksjon.

1988 Bertone Genesis

I 1988 herjet Minivan-feberen og både Chrysler og Renault dro inn en formue på henholdsvis Voyager og Espace. Men måtte en minivan være et kjedelig fornuftskjøretøy for «soccer moms»? Nei, mente Bertone, og lagde den heftigste Minivan verden har sett til Torino-utstillingen 1988. Genesis som den het hadde design av Marc Deschamps med utpreget cab-forward stance og kort overheng bak, som ga bilen et sporty stuk. Dramatiske sommerfugldører ga god inngang til forsetene (skyvedører var på plass for baksetene), mens en Lamborghini V12 på 455 hk hentet fra Countach LP500S QV, ble montert på langs foran. Den drev bakhjulene, mens girkassen var en tretrinns Chrysler Torqueflite automat. Dessverre fikk heller ikke Genesis lyse opp verden som produksjonsmodell, akkurat som de ni andre bilene på denne listen.