På 80-tallet forsynte bilprodusentene seg begjærlig av bokstavkjeksene, og baklukene på ulike småbiler var prydet med alskens varianter av GTI, GTE, GSI,Turbo, 4X4, RX og så videre. Konseptet var enkelt: Ta en eksisterende «tantebil» og sett inn en rapp motor, utstyr bilen med et oppgradert hjuloppheng og sett på noen spoilere, sideskjørt og vipps så hadde man en liten og praktisk gateracer. Her er ti av de mest minneverdige:
På 80-tallet forsynte bilprodusentene seg begjærlig av bokstavkjeksene, og baklukene på ulike småbiler var prydet med alskens varianter av GTI, GTE, GSI,Turbo, 4X4, RX og så videre. Konseptet var enkelt: Ta en eksisterende «tantebil» og sett inn en rapp motor, utstyr bilen med et oppgradert hjuloppheng og sett på noen spoilere, sideskjørt og vipps så hadde man en liten og praktisk gateracer. Her er ti av de mest minneverdige:
Selv om den ikke var alene, står Golf GTI igjen som selve symbolet på en «Hot Hatch». Golf II ble introdusert i 1983 som arvtageren til Golf I som også fantes i GTI-versjon. Golf II veide fortsatt under tonnet, og med en 1.8 liters rekkefirer på 112 hk gikk 0-100-sprinten på 8,4 sekunder og toppfarten var 193 km/t. I 1987 lanserte VW en ny 16v motor på 137 hk. 0-100 sprinten var den samme, men toppfarten hadde økt til hele 208 km/t. Interiøret var gjerne i frekke farger og mønster, og du kunne få ordentlige sportsstoler fra Recaro.
Skorpionen fra Torino - kanskje den villeste «hot hatchen» av dem alle. Den velkjente twin cam konstruksjonen av Aurelio Lampredi var på 2 liter og gav 130 hk. Motoren var turtallsvillig og kunne lett trimmes til å yte mer. Det sies gjerne at Chevrolets small block og Lampredis twin cam, er de to mest trimmede motorvariantene som finnes. Interiøret bestod av spesialdesignede Recaro-stoler og et tøft 4-eiket sportsratt. Med det tøffe Abarth-emblemet og et par spoilere, var dette en skikkelig kjekkas. 0-100 gikk unna på 7,8 sekunder som var uhyggelig raskt på midten av 80-tallet.
Introdusert som en etterfølger til Kadett D GT/E i 1984. Det mest oppsiktsvekkende var innføringen av digitale instrumenter. En 1,8 liters rekkefirer på 112 hk hang med fra GT/E, men ble erstattet av en heftig 16V på hele 156 hk i 1988. Det var den høyeste effekten i dette segmentet på den tiden. Den var kvikk og kjøreglad, men manglet litt raffinement i forhold til mange av sine konkurrenter.
En skikkelig «pocket-rocket» og en av få «hot hatches» med turbomating. En 1,4 liters variant av den gamle støtstangsmotoren fra 1962 fikk montert en Garrett T2 Turbo og effekten var 113 hk. Med kun 850kg å dra på var bilen ordentlig kvikk, og 0-100 sprinten gikk på raske 7,5 sekunder. Problemer med turboforsinkelse (turbolag) gjorde bilen vanskelig å kontrollere. Bilen ble stadig forbedret under produksjonsperioden med blant annet facelift og nytt interiør.
En svært populær GTI i Norge, og det er ikke så merkelig, for dette var en skikkelig hissigpropp. Frekke interiør med blant annet blodrøde tepper og frekke fartsstriper i setene fikk mang en sjåfør til bokstavelig talt å se rødt. Lansert med 105 hk 1,6 liter i 1984 og det hele toppet seg senere med en kraftfull 1,9 liter på 128 hk. Sistnevnte ga en respektabel vekt/hk (850/128) fordeling, og med 0-100 på 7,8 sekunder og en toppfart på 206 km/t var dette absolutt en gøyal liten rakker.
Introdusert i 1983 som en utfordrer til Golf GTI. Selv om Ford hadde skarpere skyts i sin RS Turbo, var dette en oppnåelig bil for 80-tallets ungdom. En 1,6 liters innsprøytningsmotor ga 105 hk, og gjorde den forholdsvis lette bilen både lettkjørt og kvikk. XR3i skilte seg ut med spoiler på bakluka og rød fartsstripe langs hele siden og på støtfangerne. Sportsstoler med rød stripe og sportsratt understreket at dette ikke var en vanlig Escort. Med Duran Durans toner ut av høyttalerne på vei for å leie moviebox og video, var dette et rimelig og populært alternativ for norsk ungdom.
I 1985 vurderte Mazda å entre scenen i rally-sirkuset. De bestemte seg for å starte med sin gode gamle 323 med å gi den en turbomatet 1,6 liter 16V på hele 148 hk. Med permanent firhjulstrekk var bilen i nærheten av rally-kanoner som Lancia Delta HF Integrale. En ustyrtelig morsom bil, men supersjelden på norske veier da den var langt dyrere enn en Golf GTI. Noen fantes dog, og de var ikke mer flamboyant av utseende enn at mange fikk seg en overraskelse av denne «sleeperen».
Med et utgangspunkt laget for det mest trauste publikum ble det andre boller da Toyota lanserte sin Corolla GT. Toyota gjorde det enkelt og satte inn 1,6 literen fra sportsbilen MR2 og fikk dermed en kraftpakke på 121 hk. De ordinære setene ble revet ut og erstattet med sportsstoler og eksteriøret fikk kanalskjørt i plast. Frekke dekaler med rød GT-skrift på bakluke og grill, samt 16V Twin Cam på forskjermene, skvaldret om at dette var noe helt annet enn en vanlig Corolla. Modellen solgte rimelig godt i Norge, men de fleste har i dag forsvunnet fra jordens overflate.
Introdusert med det nye N12-karosseriet av Cherry i 1982 som en lett gateracer med turbo. Bilen kjempet i et tøft GTi-segment og ble ingen storselger i Norge, men noen få kunne i alle fall glede seg over å ha en Cherry med ekstra futt i. Effekten var 114 hestekrefter og det ga 0-100 km/t på rundt 9 sekunder og en toppfart på nær 190 km/t. Bilen hadde tøffe sportsstoler og på Turbo SX fikk du stoler med frekt og fargerikt mønster der «Turbo» var brodert inn i ryggen, slik at det ikke skulle være noen tvil om hva dette var. Utvendig hadde bilen et svart felt nedenfor midjelista og det var «Turbo-dekaler» på bakskjermene. I tillegg hadde Turboutgaven spoilere både foran og bak for å understreke at dette ikke var en vanlig Cherry.
Introdusert i 1984 som 300-seriens toppmodell. Kanskje ikke av de hotteste i GTI-klassen til tross for at den hadde en to-liters motor med innsprøytning. Motoren var den samme klassiske B19 på 115 hester som du også fant i 240-serien, mer slitesterk enn rapp. 360 GLT skilte seg ut fra øvrige 300 med en gummispoiler på bakluka og bredere plastlister langs midjelinja. Ingen ble skremt av 0-100 på 10,5 sekunder, men bilen hadde i motsetning til sine konkurrenter bakhjulsdrift med en transakselkonfigurasjon der girboksen var plassert bak. Dette ga bilen en fin vektfordeling og en unik lekenhet på nordiske vinterveier.