Topp 10 sportsbiler fra Brasil

Den brasilianske bilhistorien er over 100 år gammel. I 1919 etablerte Henry Ford den brasilianske avdelingen av Ford, og i 1921 stod en fabrikk klar. Fem år senere hadde også GM etablert seg med fabrikk i Brasil. Disse fabrikkene satte bare sammen biler som ble sendt i kasser fra USA, men på femtitallet begynte man å produsere egne modeller på disse fabrikkene, først pickuper og nyttekjøretøy, så personbiler. Toyota og VW fulgte etter, mens FIAT kom sterkt på syttitallet. Brasils importmarked var underlagt strenge regler, så bilene måtte lages i Brasil. Den første sportsbilen var Brasinca 4200GT i 1964, fulgt av det mer kjente Puma i 1967. Som mange andre baserte Puma seg på VW-teknikk. Mange sportslige biler fulgte, og mange av dem brukte enten VW chassis og/eller VW-motor. Men å kalle de Kit Cars blir litt feil, da selskapene som oftest var pålagt å selge dem som ferdige kjørbare modeller. Utover 70-tallet ble feberen etter sportslige biler stadig større, i takt med at Brasil arrangerte årlige Formel 1 og sportsvognløp, samt at Emerson Fittipaldi var en av planetens største motorsport-stjerner på syttitallet.

Derfor var det kanskje ikke så overraskende at det veltet ut ulike sportsbiler, før en statlig avgjørelse endret alt i 1976. All import av utenlandske biler ble stoppet. Det betydde at å kjøpe seg f.eks en Porsche 924 simpelthen var umulig. Dette medførte at enda flere hjemmeavlede sportsbilfabrikanter så dagens lys, og på åttitallet tok det helt av. Dette ble selve gullalderen for brasiliansk sportsbilproduksjon, med en mengde stilige modeller. I 1992 ble plutselig markedet gjenåpnet for import, noe som førte til at de fleste av disse fabrikantene gikk dukken. Men her er uansett de beste sportsbil-godbitene fra landet som har gitt oss både Zico, Senna og Samba. Vai Fundo!

10 Brasinca 4200GT Uirapuru

Den første brasilianske sportsbilen kom fra Brasinca, som på tidlig 60-tall var den største leverandøren av stål til den brasilianske bilindustrien. Hjernen bak bilen var den spanske ingeniøren Rigoberto Soler, og bilen hadde både egenutviklet chassis og håndbygd karosseri. En 4,2-liters Chevrolet rekkesekser på 155 hk stod for ytelsene, og bilen skapte stor begeistring da den ble avduket på Sao Paulo Motor Show i 1964. 73 biler ble bygget fra 1965 til 1967.

9 Farus ML-929

Farus stod for FAmiglia og RUSso, altså familien Russo, som bestod av Alfio Russo og hans sønn Giuseppe. Som navnene antyder var de begge italienske, og de bestemte seg for å bygge en sportsbil med midtmotor. Motoren kom fra Fiat, og bilen debuterte i 1980 som ML-929. ML for Maria Luisa (konen til Alfio) og 929 for 1929 som var hennes fødselsår. Bilen kunne etter hvert leveres med motorer fra VW Passat og Chevrolet Monza, og man viste bilen på New York utstillingen i 1987 med tanke på eksport til USA. Men selv om man fikk inn 1500 reservasjoner, ble kostnadene knyttet til dette for store, og da Brasil åpnet dørene for import av utenlandske bilmerker gikk Farus under.

8 Corona Dardo

Bak Corona (et navn som ville slått dårlig an i 2020) stod Toni Bianco (mer om han senere når du kommer til Bianco S). Han fikk ideen om å lage en brasiliansk versjon av Fiat X1/9, og da bilen ble vist fram som Dardo i 1978 var den Brasils første bil med midtmotor. Fiats brasilianske avdeling hjalp til med både teknisk assistanse, distribusjon og garanti, men det var store produksjonsvanskeligheter knyttet til karosseriet som var laget av glassfiber. Rundt 300 biler ble laget fra 1979 til 1985.

7 Miura

Navnet er nok mest forbundet med Lamborghinis legendariske superbil, men det var et navn som Aldo Besson og Itelmar Gobbi likte. Deres firma Besson Gobbi SA spesialiserte seg på skreddersydde interiørløsninger for bil, men i 1977 skapte de merket Miura. Bilen hadde flotte linjer uten å ligne spesielt på noen annen bil, og bak linjene skjulte det seg VW-mekanikk. Men det hele var flott satt sammen, og dette kombinert med pene linjer, gjorde at merket ble en stor fabrikant i Brasil på åttitallet. I 1979 kom Miura MTS med 1,6-literen fra VW Passat, og i 1982 ble merket det første som fikk en eksport-kontrakt med et annet land (Singapore). Et par andre modeller kom i løpet av åttitallet, før også Miura bukket under da forbudet mot utenlandske biler ble opphevet i 1992

6 Aurora 122-C

Man trenger ikke ha spesielt godt syn for å se at Aurora 122-C var særdeles sterkt inspirert av Ferrari F40 som forbløffet verden i 1987. Ingeniør Oduvaldo Barranco med erfaring fra motorsport ønsket å skape den ultimate brasilianske sportsbil, og i samarbeid med argentinske kolleger skapte man vidunderet 122-C. Den hadde en svært så kompleks og gjennomarbeidet monocoque av glassfiber, og linjene var typisk superbil for sin tid, og skapte mye oppstyr da den ble vist fram for første gang på Sao Paulo Motor Show i 1990. Bilen var da ikke kjørbar, og man jobbet videre med motoren, som var en Chevrolet Monza motor (med forgasser) borret opp til 2,2-liter, som med turbohjelp ga 214 hk. Da bilen gikk i produksjon i 1991, kom den nye import-loven bare noen måneder senere, og Aurora var død. Totalt 5 biler ble produsert.

5 VW SP2

VW var store i Brasil, og hadde også en viss grad av uavhengighet. Det resulterte i sportsbilen SP i 1971. Den var pen å se til, og var bygget på VW Type 3-plattformen. Men 65 hk fra 1600 kubikks motoren var labert, og med stålkarosseri (erkekonkurrenten Puma hadde glassfiberkarosseri) ble vekten unødvendig høy. En andre serie kalt SP2 overtok raskt (kun 88 SP1 ble bygget), men var ikke mye raskere med sine 75 hk fra 1679 ccm motoren. Imidlertid solgte bilen godt, og over 10.000 eksemplarer ble laget fram til 1976, inkludert 670 som ble eksportert til Europa.

4 L’Automobile Ventura

VW SP2 var som nevnt en stor salgssuksess, og mange savnet bilen da den gikk ut av markedet. Men for dem var det nå kommet et nytt alternativ: L’Automobile Ventura. Merket L’Automobile ble grunnlagt i 1975 av to argentinske entrepenører, og deres modell Ventura brukte samme oppsett som VW SP2. Det vil si VW Type 3 mekanikk, men med et glassfiber-karosseri. Ikke at det gjorde bilen spesielt kjapp. 0-100 tok 17 sekunder, og toppfarten var 154 km/t. Men bilene var godt bygget, og en del ble også eksportert til USA. Et par facelift underveis sørget for at modellen var i produksjon fram til 1989.

3 Puma GT / Puma 1600 GTE / Puma GT4R / Puma GTB

Puma er Brasils best kjente sportsbilmerke, og har flere fantastisk stilige modeller, som her presenteres i samlet flokk. Puma ble kjent gjennom racerbilene til Genaro Malzoni, som var basert på DKW-chassis og DKW-motor. Dette førte til Puma GT i 1966 for gatebruk. Året etter var det slutt på DKW-deler, som medførte den nye 1600 GTE med 1,6-liters VW motor. Den solgte godt utover syttitallet, og ble også eksportert til mange land i Europa og Sør-Amerika, samt USA, mens man begynte å sette sammen bilen i Sør-Afrika fra 1973. Den heftigste GT-varianten kom i 1969, og skyldtes magasinet Quatro Rodas, som ønsket å gi tre av sine lesere en unik sportsbil. Puma tok utfordringen, og lagde totalt fire biler med unikt karosseri og 1600-motor. Disse fikk navnet GT4R.

Mens GT og 1600 GTE hadde nydelige Ferrari-inspirerte linjer, var GTB fra 1973 en mer barsk råtass med 4,1-liters Chevrolet sekser. Den var også langt mer luksuriøs innvendig, og var Brasils nest--dyreste bil (bare slått av Ford Landau). Bilen het først GTO, men da den gikk i produksjon i 1974 var navnet endret til GTB: Gran Turismo Brasil. I 1978 kom Series 2 med renere linjer som var mindre Chevrolet Vega-aktige. På midten av åttitallet ble det mye rot rundt Puma, og noen få GTB ble bygd på lisens under navnet ASA fra 1986 til 1987.

2 Bianco S

Ottorino «Toni» Bianco var en velkjent karakter innen brasiliansk racing på 60 og 70-tallet. Han var en trollmann til å lage fantastiske karosserier av glassfiber og aluminium. I 1970 åpnet han sin egen bedrift Furia Auto Esporte, og lagde en vakker racerbil med måkevingedører. I løpet av to år ble det bygget 5 eller 6 slike biler (med ulike motorer), før Toni fant ut at han ville lage en produksjonsbil. Den stod ferdig i 1976 på Sao Paulo Motor Show, og skapte furore. Det vakre karosseriet i glassfiber videreførte linjene fra racerbilene, men i stedet for en avansert rørramme som racerbilene, fikk produksjonsbilen en VW Brasilia (Type 3) plattform. 65 hk imponerte få, men etterspørselen var stor (Bianco SS, en oppgradert versjon, kom i 1978), fram til selskapet stengte dørene i 1983.

1 Hofstetter Turbo

De to konseptbilene Bertone Carabo og Italdesign Boomerang var stilskapere med sine ekstreme kileformer, og de falt også i smak hos brasilianske Mario Richard Hofstetter. Han bodde i 1973 i Sveits, og tegnet sin drømmebil der, med tydelig inspirasjon fra kilevidundrene. Noen år senere var han tilbake i Brasil, og i 1980 hadde han en prototype klar med Ford motor og Hewland girkasse. En andre prototype ble påbegynt i 1982, og nå var bunnplaten og motoren fra VW. Bilen fikk sin debut på Sao Paulo Motor Show i 1984, og viste at ekstrem kileform fortsatt var knalltøft. Motoren var en 1,8-liters Passat motor med turbo som ga 140 hk, og sørget for at 0-100 gikk på 9,3 sekunder (respektabelt i 1984). 18 biler ble laget fra 1986 til 1991, noe som gjør den knalltøffe Hofstetter Turbo til en særdeles sjelden bil.