Ukas bil: 1977 Volvo 244DL Jubileum
Ukas bil: 1977 Volvo 244DL Jubileum
Ukas bil: 1977 Volvo 244DL Jubileum
Ukas bil: 1977 Volvo 244DL Jubileum

Ukas bil: 1977 Volvo 244DL Jubileum

Ukas bil: 1977 Volvo 244DL Jubileum

En detalj gjør at dette er en av kun 50 produserte.

 

- Når du først ringte og spurte etter Volvoen min tenkte jeg, «er denne fyren helt god egentlig?».
Sitatet kommer fra Knut Jorulf Karlsen fra Solør-distriktet, og grunnen til hans forundring er at i garasjen har han i tillegg lagt til sin 1938 Chevrolet Master Deluxe, 1969 Pontiac GTO og 1972 Oldsmobile Cutlas Supreme/Hurst Pace Car. Men vi forhørte oss altså om hans helt spesielle Volvo 240.

 

I året 1977 feiret Volvo 50-årsjubileum, og for å dra stas på merket laget de 500 eksemplar av 244 DL Jubileum, hvorav alle bilene kom i sølv-metallic, med en gull og svart stripe på siden.
- Ikke nok med at det er en av 500, men den er også en av 50. Sverige var nemlig det eneste landet hvor markeringslys på siden bak var lovlig, og dermed ble 50 biler laget med nettopp dette, forklarer Knut.

Bortsett fra Sverige så ble bilene spredt ut over de resterende ni landende som hadde best salgstall for Volvo. Noen enorm forskjell fra en vanlig 244 DL er det ikke. Det er som nevnt den unike fargekombinasjonen, og ellers er det noen emblemer, merker og stickers som man ikke kan finne på noen andre biler. Ingen jubileumsbil er heller komplett uten gullnøkkel.
- I tillegg har den en messingplate på hanskerommet signert P.G Gyllenhammar, som var administrerende direktør for Volvo mellom 1970 og 1994, forteller Knut.

Knuts bilinteresse startet på gutterommet med bilblader og byggesett som han fikk av sin tante og onkel. Det var, og har alltid vært Amcar som gjaldt, men ettersom årene har gått har han begynt å sette mer pris på mangfoldet i bilhobby-Norge, og for å få nye impulser gikk han for noe ikke-amerikansk.

- Det er ganske tilfeldig at jeg fikk tak i bilen. Min kone har en tante i Torsby i Sverige, hvorav hennes mann er en svært dyktig bilbygger. Han hadde sett at denne bilen ble overflødig i samlingen, og da var jeg kjapt på ballen. Hele historien på bilen er godt dokumentert. Bilen ble førstegangsregistrert 31. mai i 1977 fra en forhandler i Åmål. Den ble solgt til Arvika der den byttet eiere de neste 13 årene før den ble «avstäld» i 1990, antageligvis med en del rust. Bilen ble så kjøpt opp i 1999, med påfølgende restaurering mellom 2006 til 2012. 

Her ble det aller meste gjort. Alt er som nytt, og den er rustsveiset. Daværende eier jobbet for Volvo Equipment og hadde tilgang på deler, så den ble restaurert tilbake til originalstand til hver minste detalj, hvor til og med stickersene ser kliss nye ut. Jeg fikk tak i bilen i på senhøsten i 2016, og det var ikke akkurat vanskelig å få den godkjent her til lands heller, ler Knut, og legger til at det eneste som ikke er originalt på bilen er rallylysene foran fra Bosch.
- Alle hadde det på den tiden, så det må være greit tenker jeg. Det er skikkelige fester uten å borre hull, så vil man ha den hundre prosent original er det lett å tilbakestille.

Husk at også du kan legge inn din bil i vår garasje.

 

Ifølge Knut så drar ikke 240en verken skinnet av pølsa eller snerken av kakaoen, og når man er vant til amerikanske muskler er også det forståelig. I motorrommet står det nemlig en B21A med 102 ikke fullt så spinnville hestekrefter, med tilhørende firetrinns manuell girkasse med overdrive.
- Sammenlignet med de amerikanske bilene mine så er det helt ærlig en nitrist kjøreopplevelse. Men det å kjøre en bil fra 1977 som kjennes ut som akkurat en ny bil fra 1977 er jo en litt spesiell følelse. Så jeg slenger inn en av mange kassetter jeg har i den originale radioen, og koser meg med dårlige tekster om kjærlighet, drikking, kjærlighetssorg og både gitt og mottatt juling, ler Knut, og avslutter:
- Men det er gøy å kunne møte på veteranbiltreff i noe annet enn en Amcar en gang iblant, selv om folk jo stiller spørsmålstegn ved valg av bil når det er denne som får luftet seg. Men med denne når jeg en helt annen gruppe mennesker, og kommer i kontakt med en ny krets med folk som jeg ikke nødvendigvis gjør med de amerikanske bilene. Det har alltid vært mye Volvo i Norge, men akkurat denne modellen er det ikke mange som har sett før, så det gir hele greia en ekstra dimensjon.

 

 

At det går mye Volvo 240 her til lands er også en av grunnene til at bilen ble rånerfavoritt her til lands. Den saken kan du lese her.