Jonas blogg: Førstegangsreis og topp 10 fra Elmia Custom Motor Show

Elmia Custom Motor Show har vært en skitten flekk på et ellers ganske rent og pent bilentusiast-kart for min del, men jeg fikk altså med meg både SEMA, Retro Mobile og Retro Classics før jeg fikk med meg påskens vakreste eventyr.

Se den gigantiske oppsummeringen fra Elmia Custom Motor Show her

Jeg kjenner godt til svensk bilhobby. Jeg har en tredjedel av sommerferiene mine så langt i livet på Classic Car Week i Rättvik, og jeg begynner også å bli greit bereist hva gjelder bilmesser. Elmia har jeg også hørt mye bra om. Da anledningen bød seg denne gangen, ja da dro jeg. Turen ned var lang. Spesielt da turen gikk fra Trondheim i en Ford Transit, pakket med Thomas sin motorsykkel som skulle stilles ut for anledningen. Ved ankomst merket man hvor gode svenskene var. Her var alt på stell. Ingen vanskeligheter rundt noe som helst. Rett inn med sykkelen. Rett ut. Pressekort i boks. Presseparkering i boks. Null tull.

Fredag morgen før åpningstiden var det tid for fotografer å komme inn på messen, og jøye meg sto det mye tøft der! Jeg skjønte fra før at det ypperste av hva Norden hadde å by på av custombiler ville være til stede, men at antallet biler av så skyhøy kvalitet skulle være så høyt tok meg litt på sengen. Amerikansk custom, old school hot rods, stance, løpsbiler, Epa-traktorer. Generelt svært høy kvalitet på det som sto der, og ikke minst så var det masse av dem!

Hva ekstra gjør messen så bra? 40 000 kvadratmeter med kvalitetsbiler er jo ikke så dumt i seg selv, og det jeg bet meg veldig merke til var relevansen av det som var der. Joda, du hadde en lommebok-sjappe her og en som solgt «Fuck you I drive a Volvo» gensere der, men de aller fleste firmastandene hadde:
1: Genuint dritkule biler på standene sine.
2: Produkter som var relevante for bilentusiasten.
Enten det var detailing-produkter, styling, tuning eller felger. Standene tok seg selv, og ikke minst publikum seriøst. Det var ikke langt unna at det ble med både en bøtte med detailingutstyr og poleringsmaskin hjem. Selv om det egentlig ikke trengs. En annen ting som slo meg var «mangelen» på bilfabrikanter. Det vil si, her ble omtrent ingen plasser solgt ut til kjedelige forhandlere som tar med seg vanlige personbiler. Unntaket var Tesla, som hadde fått kvadratmeter nok til å ta med seg fire biler. Det andre unntaket var en forhandler, men der sto det både BMW M4, Porsche 911 og en svær Ram-pickup. Altså biler som de fleste kan bli enige om er faktiske entusiastbiler.

Hallene var noe uoversiktlige til tider, men det ble man vant til etter hvert. Av gammelt av har rod og custom vært min hovedinteresse, og dermed lå Hall D mitt hjerte nære. De grommeste amerikanske custom-bilene, og omtrent alt av rod på showet sto der. Det som dog tok kaka, var den såkalte «Hall X». Der hadde Stance-kulturen fått lagt ned litt gryn i utseende på hallen, og de hadde gjort det helt perfekt. Bakvegger og elementer som minnet mest om en modern/contemporary art-utstilling, noe jeg har begynt å sette pris på de senere årene, blandet med moderne bilkultur. Det traff som bare juling, spesielt for meg som fotograf som kunne kose meg med noe annet enn svarte baktepper og bøkeflis. En liten honnør til uteområdene også, hvor banen var både stor og oversiktlig, og spesielt driftingen var svært underholdende.

Så, skal du til Elmia neste påske? Har du ikke vært der, så bør du egentlig det. Du kommer gjennom det meste messen har å by på i løpet av et par dager, men forvent mye folk og trange gater. I år ble besøksrekorden slått, og over 97 000 folk var i hallene i løpet av de fire dagene. Det beste tipset her er kanskje å ankomme litt utpå dagen. Mange var der tidlig og dro tidlig, så parkering og kø var minimale problemer fra 12-13-tiden og utover.

Det var litt av mine inntrykk som førstereis på Elmia, og her kommer min høyst subjektive topp 10 liste med biler fra årets utstilling:

10. Nissan Skyline GT-R R34
Det var langt fra det største trekkplasteret, og jeg vet ikke helt hva det var med denne bilen som fascinerte meg. Er det så enkelt som at bilen foran det kunstige japanske kirsebærtreet gjorde satte en veldig fin stemning? Jo, litt, men det er ikke bare det. Deilig utført karosseri. Heftig, men klassisk dekalpakke, bredding og felger som er anonyme, men som samtidig krever din oppmerksomhet. Det var et eller annet som traff meg, uten at det var veldig enkelt å sette ord på. Nok til at den når topp 10 var det i alle fall!

9. 1966 Ford Mustang/Tesla Model 3 Long Range “Musla”
En klassisk Mustang er alltid fint, selv om antallet Mustanger ofte kan trekke ned for min del. Også denne ble slik for meg i starten da jeg vandret kjapt rundt for å lage første Elmia-sak om hvordan min første time på Elmia var. På presserommet lå nye Bilsport. Der var denne Mustangen på forsiden. Det viste seg at den er bygget på Tesla Model 3 Long Range bunnplate og drivverk. Det betød også at bilen måtte forlenges midt på for å passe bunnplaten, og da jeg gikk bort på ny så innså jeg hvilken utrolig jobb som var lagt ned. Bilen i seg selv ser utrolig lekker ut fra før, og da panseret ble åpnet og man så rett ned på framakslingen, da forsto man bare enda mer. Å se et så gjennomført bygg med så drastiske endringer var egentlig ganske rått, og selv om V8-putringen vil savnes, så er et utradisjonelt drivverkbytte alltid gøy i mine øyne.

8. 2001 Porsche 996 Turbo
Vanvittig lekkert utført Porsche! 996 er kanskje den mest forhatte 911en med sine speilegg-lykter i front. Men alt kan fikses, og ikke minst når man gjør det slik. Utrolig kul bredding. Dekalpakke som minner svært om en av tidenes flotteste liveryer, John Player Special, Aero-felg foran og en heftig brei fem-eiker bak. Denne var rett og slett en perfekt blanding av løpsstuk og stance, og krever dermed en 8. plass på min liste.

7. 1975 Volvo 245 «Volvoghini»
Vi var inne på at utradisjonell drivlinje stort sett er gøy. Denne bilen sto først med en 2JZ, noe som ikke er så utradisjonelt i en Volvo tross alt, men for å lage den ultimate sleeperen er den nå stappet full med en Lamborghini V10 fra en Gallardo. Ikke bare en Gallardo, men en GT2-bil som ble vraket under et 24-timersløp i Dubai. Hele prosjektet ligger på Youtube, hvor du kan se at motoren også skaper problemer om hvor blant annet girkassen skal gjøre av seg. Dette er den ultimate sleeperen, og sliten lakk, svarte stålfelger, takgrind og klassiske katte-klistermerker i bakruten gjør at med mindre du hører lyden eller ser under panseret, så har du ingen ide hva bilen kan gjøre. Steintøft!

6. Toyota Corolla «GT92»
En liten hot hatch, bygget om med 2JZ, bakhjulsdrift, heftig bredding og lekebilstørrelse på hjulene. En bil slik man tegnet de som liten, eller som man fant i Hot Wheels-hylla på Ringo. Å legge 8 års arbeid i en Corolla høres i utgangspunktet ut som galskap, men når resultatet blir slik så er alt verdt det. Rett og slett en ufattelig god jobb, både utseende- og drivlinjemessig.

5. 1983 Volkswagen Golf «Meissa»
For et bygg! Her er mye av det originale 80-tallsstilen beholdt, krydret med deilig moderne inntrykk. Perfekt senk. Utradisjonelle felger. Et fargevalg som er moderne og klassisk samtidig, og alt i en bil som man i utgangspunktet kan betale 40 000 kroner for. I tillegg er det satt inn en 3,2 liters Porsche Cayenne VR6-motor, og motorrommet er utrolig minimalistisk og smakfullt. Heltrukket brunt interiør i korrekt kontrastfarge til bilens ytre. Her stemte det meste!

4. 1984 Porsche 994
Det er mulig den helrå standen gjør litt ekstra, men dette var en bil jeg bare ikke klarte å slutte å fotografere. Slik som Golfen så er dette i utgangspunktet en temmelig billig bil, bygget til det ekstreme. Fantastisk Martini-dekal som passer bilen perfekt. Deilige tredelte Porsche-felger i hvitt for å komplimentere dekalene. Perfekt stance, og ikke minst en minimalistisk LS-swap. Vingen bak er vanligvis minst 20 centimeter for høy for min smak, men her var det et eller annet som faktisk gjorde at den fungerer. Klasse bil!

3. 1932 Ford Roadster
Den perfekte hot rod? Klassisk 1932-modell Roadster hvor man kanskje ved første øyekast tenker «ah, fin bil», men når man ser nærmere blir man bare helt bergtatt. Alt er gjort riktig. Felgene er klassiske, men sitter akkurat slik de skal. Motorrommet er et eventyr, til tross for å inneholde en klassisk Flathead, og innvendig innenfør selvmordsdørene er den trukket opp i gamle seter fra et fly med sving. Enormt med små detaljer som til sammen passer helt perfekt med hverandre. Det blir nesten ikke bedre.

Reportasje på bilen kan du lese digitalt i AMCAR Magazine.

2. 1963 Ford F100
Gammel pickup vil for alltid være hylgromt, og når Järudd Classic Cars får kloa i en F100 så gjør de den bare enda bedre. Utsøkte karosseriendringer med bredere skjermer, en deilig fanger lakket i bilens farge så den går i ett, heftige felger og perfekt stuk. Bruken av kun den milde lyseblå fargen med kontraster i sort både på felger og i grill er fantastisk. Når man i tillegg da setter inn noe så utradisjonelt som en 2,3 liters firesylindret EcoBoost-motor fra 2018 Mustang, da blir man solgt. Ikke fordi motoren er så sabla kul i seg selv, men valget i seg selv. Et moderne indre som er noe helt annet enn noe annet. Bruksvennlig, billig, men med greit skyv. Fantastisk!

1. 1962 Chevrolet Corvair Monza
Chevrolet Corvair er i seg selv en ganske kul og spesiell bil. Når man i tillegg bygger den som dette, ja da følger jeg resten av saueflokken og utmelder denne som den kuleste på messen. Selvfølgelig er det småting man kan sette fingeren på rent subjektivt, men alt i alt, dette er helt rått. Nydelig kontrast mellom svart ytre og rødt indre. Hjuloppsett og stance som sitter akkurat slik et sånt bygg skal gjøre i 2024, også må vi innom drivlinjen her også. Audi RS6 med kompressor. Egenkomponert understell hvor mye er basert på Corvette. En ufattelig karosseriform. Denne ble rett og slett en favoritt!