Lordens Blogg: Personlige favoritter fra Classic Gala Schwetzingen – fra tysk pompøsitet til James Bond sine slalåmski.

Det blir mange biltreff, show og events av ulike slag i løpet av et kalenderår, og uansett hvor jeg er, så blir det til at enkelte biler treffer meg på en spesiell måte. Det er vanskelig å forklare, noe jeg regner med gjelder for mange bilentusiaster der ute. For hva er det som gjør at en bil treffer en midt i hjertet? Skjønnhet kan være en ting, eleganse en annen ting. Men det kan også være det motsatte, at noe er veldig bøllete eller tøft. Eller så er det kanskje finishen på objektet. Eller kanskje sjeldenheten, gleden av å se noe som man kanskje aldri har sett før. For man blir blasert med årene. Det er det ingen tvil om. I tillegg har jeg ingen sperrer hva angår opprinnelsesland eller merke. Hvis en bil treffer meg, så kan den være alt fra en tysk femtitalls mikrobil til en amerikansk convertible fra 80-tallet som mange vil betegne som «autoshite» til det flotteste og mest elegante 30-talls Art Deco kunstverk man kan tenke seg. Dette gjør at jeg etter hvert som jeg går rundt på treffet lager meg en liste over personlige favoritter. Det er dessuten god ammunisjon til en debatt senere på kvelden hvis man reiser sammen med flere. «Hva var dine favoritter på messa i dag?» er et ypperlig samtaletema over noen øl.

Nylig var jeg på et treff jeg ikke har vært på før, et Concours-event kalt Classic Gala Schwetzingen, som er såpass prestisjetungt at det pleier å finne veien inn i Hagerty sin Concours-årbok (hvis du falt av lasset akkurat nå, har Hagerty i fire år nå gitt ut en årbok med bilder og oppsummering av de store Concours-treffene rundt omkring i verden. Europa har under 10 slike events, og Schwetzingen er altså ett av dem). Eventet finner sted i slottsparken tilhørende det gedigne palasset i den lille tyske byen Schwetzingen (21.000 innbyggere), og byr i tillegg til de utsøkte Concours-bilene også på en stor andel mer hverdagslige klassikere fra merker som Opel, Citroën og Renault, samt en stor andel amerikanske biler. Det er altså noe for enhver smak her.

Det gjør det jo ekstra vanskelig å lage en liste over sine favoritter, for her var det mye snadder. Men uten mer om og men, her er mine ultimate favoritter fra årets Classic Gala Schwetzingen:

1932 Austro-Daimler ADR 635 Bergmeister Kabriolet

Når diskuterte du sist med noen om hva deres Østerriksk-Ungarske favorittbiler er? Jeg tipper det er en god stund siden… Østerrike-Ungarn var et kongelig dobbeltmonarki fra 1867 til 1918, og som en av Europas viktigste nasjoner hadde man selvsagt sine bilmerker. I 1899 ble Österreichische Daimler-Motoren-Gesellschaft grunnlagt som datterselskap til tyske Daimler-Motoren-Gesellschaft. I 1909 ble man selvstendig, og fra 1910 brukte man merkenavnet Austro-Daimler. Fire år tidligere hadde man ansatt den unge lovende Ferdinand Porsche som sjefsingeniør, som ble merkets viktigste mann i lang tid. Men man kom seg aldri helt på fote etter den store krigens slutt (da ble for øvrig Østerrike-Ungarn delt opp i to land), og Porsche forlot merket i 1923 da de finansielle problemene ble overhengende. Men tross ulike fusjoner med ulike konsern klarte man å fortsette bilproduksjonen og leverte de glimrende ADM og ADR siste halvdel av tjuetallet og frem til man lukket dørene for bilproduksjon i 1934. Bilen du ser på bildet her er en 1932 ADR 635 Bergmeister Kabriolet, med 3,6-liters rekkesekser på 120 hk og med et aldeles vanvittig nydelig karosseri fra Buhne i Berlin. Dette var en av de flotteste, dyreste og beste bilene du kunne få kjøpt, og kun 50 slike Bergmeister-modeller ble bygget. Her klaffer alt for min del. Elegansen, skjønnheten, storslåttheten, samt sjeldenhet og top notch byggekvalitet. Og fargekomboen gir det hele maks poeng-uttelling. Dette er min favoritt!

Lotus Esprit Turbo 

Ett av mitt livs største filmopplevelser var da jeg fikk se en James Bond-film for første gang. Mitt søskenbarn hadde VHS-spiller, og han hadde For your eyes only tilgjengelig. Jeg ble helt blåst av banen. Dette var det største jeg hadde sett, og bilen til Bond – en Lotus Esprit Turbo brant seg inn i minnet. Nå likte jeg egentlig den hvite best (den som blir blåst i lufta i starten av filmen), men Bond får en ny lenger uti filmen som er minst like vakker, kobber metallic med gulldekaler, og med en fantastisk detalj. Bond kjører nemlig med den i Cortina d’Ampezzo, og siden filmen er full av ellevill action i snøen rundt Cortina, har Bond selvsagt et stativ for å ha med seg sine slalåmski, et sett med Olin Mark VI. Det er et skimerke jeg ikke har noe forhold til, for mange Lotus og/eller Bond-entusiaster har de blitt legendariske. Merkets sjeldenhet gjør imidlertid at skiene er vanskelige å få tak i, men hvis man ikke finner dem noe sted, så gjør man som den tyske eieren av denne bilen: Han fikk de laget med de riktige merkene og alt. Det kostet sikkert en fin sum, men skal man ha en Bond-replika, så må man gjøre det skikkelig! Herlig galskap!

1962 Lancia Appia Sport Zagato

Ett fellestrekk for de storslåtte elegante majestetiske 30-talls bilene jeg så lett faller for, er at de sannsynligvis ikke er så spesielt morsomme å kjøre. Men en klassisk godbit som garantert er hysterisk morsom å kjøre er denne deilige Lancia Appia Sport Zagato. Appia kom i 1953 og var i produksjon i ti år, hvor den ble gradvis forbedret. Fra og med andre generasjon la Lancia til rette for at ulike italienske karosserimakere kunne gi bilen litt ekstra stil, og en av disse var Zagato, mest kjent for sine aerodynamiske lettvekts-karosseri. De bygde 721 biler fra 1957 til 1962 i aluminium, fra GT og GTS, til GTE (som ble den første Zagato som Lancia tok med i sine egne offisielle prislister, og som ble solgt av Lancia forhandlere) til Appia Sport som var den siste av modellene. Den hadde 16 cm kortere akselavstand enn GTE, og nyansatte Ercole Spada fikk jobben med å tilpasse GTE karosseriet til den kortere plattformen. Bakenden ble mer avrundet enn GTE, og taklinjen litt annerledes. Bilen ser absolutt smashing ut, superdeilig på samme måte som en Porsche 356 er det, og selv om effekten fra 1,1-liters fireren er på 60 hk, så snakker vi om en bil som bare veier 790 kg. Jeg satser pengene mine på at dette er en hysterisk morsom bil å kjøre, og når man tar med at Lancia er et av tidenes mest magiske bilmerker (i hvert fall i min verden), og Zagato toppen av kransekaken innen karosserier, så blir dette full pott for meg. Lave produksjonstall er vel unødvendig å nevne. Her snakker vi rundt 200 biler fra 1961 til 1963 av Zagatos Appia Sport.

1956 Talbot Lago Sport T14 LS

Ahh. Talbot-Lago. Det herlige franske merket som hadde sin base like utenfor Paris. Styrt av den italienske ingeniøren Antonio Lago, som kjøpte rettighetene til Talbot-navnet i 1936, og som forklarer navnet Talbot-Lago. Firmaet var et av de mest spennende i bilverdenen med sine sportsbiler og racingbiler, fram til finansielle problemer ødela alt, og Lago måtte selge bildrømmen sin til Simca. I dag er firmaet kanskje mest for noen av sine ekstremt vakre førkrigsbiler med dramatiske karosseri fra Figoni & Falaschi og Saoutchik, men Talbot-Lago vant også mengder av billøp etter krigen, som Belgia og Frankrike Grand Prix i 1949, samt 24-timers løpet på Le Mans i 1950. Men «Win on Sunday, sell on Monday» fungerte ikke for Talbot-Lago. 433 biler ble produsert i 1950, året etter var dette tallet blitt til 80, og i 1952 produserte man bare 34 biler. Men før den uungåelige slutten fortsatte man med sine nydelige biler, som den aldeles smellvakre Sport Coupe med T14 LS motor (2,5-liters firesylindret på 120 hk) som debuterte på Paris-utstillingen i 1954. Men til tross for nydelige linjer var det vanskelig å selge bilen, til det var understellet for gammelt, og motoren imponerte ingen. Med tanke på eksport til USA fikk bilen navnet America tilføyd, men det hjalp lite. Totalt ble det bygget 45 eksemplarer av bilen, de første med T14 LS motoren, fulgt av BMW V8, mens de aller siste bilene fikk en Simca V8 etter at Simca overtok merket i 1959. For min del stemmer alt når jeg ser den lyseblå skjønnheten. Dette er 50-tallet på sitt mest elegante. Stilfullt og pur klasse. Grace Kelly hadde passet perfekt bak rattet i en slik, og da vet man at bilen er en innertier. Legg til et litt mytisk, men samtidig magisk navn fra bilhistorien og superlave produksjonstall, så er dette en virkelig drømmebil i mine øyne.

1955 Maserati 250F Carenata 

Maserati 250F er en av tidenes mest berømte Formel 1 biler, og ble brukt fra 1954-1957 i motorsportens øverste klasse. Det resulterte i to VM-titler for Juan Manuel Fangio, i henholdsvis 1954 (hvor han vant Argentina og Belgia GP for Maserati, før han forlot teamet til fordel for sin nye arbeidsgiver Mercedes-Benz) og 1957 da Fangio vant fire løp i sin 250F på vei mot VM-tittelen. Det ble også to seire for modellen i 1956 i hendene på Stirling Moss. Men i 1955 gikk det trått grunnet Mercedes-Benz sin dominanse, og det tyske teamet hadde også suksess med sin strømlinjeformete versjon av bilen, hvor man simpelthen ga bilen et mer aerodynamisk karosseri som dekket hjulene. Dette var også noe Maserati ønsket å prøve, og til Italia GP på Monza i 1955 (som var den raskeste banen av alle) stilte Jean Behra til start i denne 250F med et strømlinjeformet (Carenata) karosseri. Det endte i en fjerdeplass, og året etter stilte Stirling Moss opp til start i Frankrike GP på Reims-banen i bilen. Den viste seg å være 16 km/t raskere ned rettstrekken enn den vanlige versjonen under treningen, men Moss merket at den var langt mer følsom for sidevind, og han bestemte seg derfor for ikke å bruke bilen under selve løpet. Dermed ble Italia GP 1955 (samt 1955 Syracuse GP som ikke telte med i mesterskapet) det eneste løpet hvor 250F Carenata deltok.

1932 Maybach W6 DSG 

Før Mercedes i nyere tid bestemte seg for å besudle det magiske Maybach-navnet så stod de som et symbol for tysk pomp og prakt på sitt aller mektigste. Det er bare å ta en liten titt på denne 1932 Maybach W6 DSG så skjønner man det, og Classic Gala bød også på en så og si like fantastisk 1932 12 DS 8 Zeppelin Limousine Coupe, men skal jeg velge en går jeg for Cabrioleten. Wilhelm Maybach var teknisk sjef hos Daimler-Motoren-Gesellschaft (DMG) til han forlot dem i 1907, og to år senere opprettet sitt nye selskap Luftfahrzeug-Motorenbau sammen med sin sønn Karl Maybach. I 1912 døpte de om selskapet til Maybach-Motorenbau, og konsentrerte seg om diesel og bensinmotorer for luftskip, fly og lokomotiv. Heavy saker med andre ord. I 1919 bygde de sin første bil, og fra 1921 til 1940 produserte de en rekke pompøse biler som alle i dag er høyt verdsatte, før de avsluttet med å lage motorer til Tysklands stridsvogner under andre verdenskrig, inkludert de berømte Tiger-tanksene. Den smellvakre åpne bilen som jeg falt pladask for under Classic Gala Schwetzingen er en W6 DSG med 7-liters rekkesekser på 120 hk. DSG står for Doppel-Schnellgang-Getriebe, og vekten på den majestetiske bilen er 3075 kg. 100 slike W6 ble bygget, og dette er den eneste gjenlevende bilen med cabriolet-karosseri fra Spohn. Maybach var simpelthen magisk! Også glemmer vi hva Mercedes har gjort med navnet i nyere tid…

1955 Brütsch Zwerg 

Det er mange berømte Egon i historien. Egon Olsen med sine geniale kupplaner. Egon Schiele med sine brutale nakne selvportrett. Men ikke så mange husker tyske Egon Brütsch, som begynte å bygge mikrobiler i 1951. Han viste frem sin første modell Eremit i 1951, fulgt av ulike andre modeller, og en av disse var den bittelille enseteren Zwerg (dverg) som bestod av to glassfiberdeler som ble satt sammen på midten. Den ble bare laget i 4 eksemplarer for messer, og kom aldri til produksjon. Bak føreren sitter motoren som er en 1-sylindret 75 kubikks totakter på 3 hk med reimdrift og 2-trinns automat. Vekt oppgitt 98 kg. For å illustrere bilens særdeles små dimensjoner (lengde 2,20 meter, bredde 1,10 meter, høyde vet ikke-men som bildet viser er det ikke mye), fikk jeg den sjarmerende Mustang-eieren Andrea til å stå ved siden av den sjarmerende mikrobilen for å gi et inntrykk av hvor utrolig liten denne bilen egentlig er. Jeg syns simpelthen det er vanvittig gøy at slike biler ble laget.

Vil du ser mer bilder fra Classic Gala Schwetzingen, finner du en egen sak derfra her!