Lordens blogg: Personlige favoritter fra Classic Motor Show Birmingham
En utrolig sjarmerende 1968 Land Rover Series 2A med kort akselavstand. Denne har levd et hardt liv, først som gårdsbil, så som redningsbil.
Lordens blogg: Personlige favoritter fra Classic Motor Show Birmingham
Tekst Lord Arnstein Landsem Bilder Lord Arnstein Landsem

Lordens blogg: Personlige favoritter fra Classic Motor Show Birmingham

Skrevet av Lord Arnstein Landsem

Favorittene byr på både flymotorer, Bond-damer, tvillinghjul og karismatiske F1 førere.

The Beast. Solgt på auksjon tidligere i år. Ny eier har lakkert bilen grå og satt på Rolls-Royce grill igjen.
The Beast. Solgt på auksjon tidligere i år. Ny eier har lakkert bilen grå og satt på Rolls-Royce grill igjen.
BRM V16. En Formel 1 bil så ikonisk at man har laget 3 nybygde Contination Cars med originale chassisnummer.
BRM V16. En Formel 1 bil så ikonisk at man har laget 3 nybygde Contination Cars med originale chassisnummer.

Lenge siden sist. Det var tanken min idet jeg landet på flyplassen i Birmingham for å besøke den store klassikermessen som avholdes i NEC-messesenteret (jeg har ikke vært der på 11 år). Et flott og velfungerende messesenter som har gjort sitt til at NEC er stedet å dra til i England hvis det er snakk om en stor messe. Siden messen er i England vil man naturlig nok få flest britiske firehjulte (eller trehjulte) godbiter servert, noe som passer meg fint.

England er helt der oppe i toppen av nasjoner som har levert aller mest herlige godsaker til bilentusiasten opp gjennom årene. Variasjonen er enorm, og ikke minst finnes det så utrolig mange flotte merker som ikke lenger eksisterer, og som man svært sjelden ser ellers. Men på Classic Motor Show kan man meske seg i herlige godsaker fra produsenter som Gordon-Keeble, Panther, Bristol, Alvis, Bond, Allard, Jensen og TVR. Alle avgått med døden nå. Alle produsenter av fabelaktige biler. Så har man alle de fantastiske som fortsatt lever. Bentley, Jaguar, Rolls-Royce, MG, Land Rover, Lotus, Aston Martin osv.

Britisk bilindustri har simpelthen levert oss bilentusiaster så utrolig mye fabelaktig opp gjennom årene, at jeg føler på en slags takknemlighet der jeg går rundt. Også må jeg ikke glemme å nevne en herlig ting når man går rundt på messe i England. Britisk høflighet. For intet sted er det lettere å ta bilder av biler enn her. Folk stopper faktisk opp når man tar et bilde, sånn at de ikke går inn foran motivet ditt. Og skulle de gjøre det uten at de ser deg, så sier de øyeblikkelig «sorry» og «apologize» i en en eller annen form til deg. Selv om jeg elsker å gå rundt på messe i Italia og Frankrike, så har de der en helt annen holdning til dette med alminnelig høflighet.

Når det gjelder mine favoritter handler det som alltid om en ting. Hvilke biler treffer en mest i hjertet der og da. Det kan være en myriade grunner til at akkurat en bil fester seg. Design, historikk, motor, produksjonstall, farge, dekor etc. etc. Her er det null fasitsvar. Den tøffeste var selvsagt The Slug. Den mektige Sunbeam 1000 HP som Henry Segrave tok hjem fartsrekorden til lands med i 1927, da han ble den første i historien til å kjøre fortere enn 200 miles per hour (320 km/t). I samme åndedrag må nevnes BRM V16 som man nå bygger i tre nye eksemplar som såkalte Continuation Cars med originale chassisnumre. Femtitallets kanskje heftigste Formel 1 bil, og legendarisk på grunn av sin fantastiske motorlyd.

Den legendariske Sunbeam 1000 HP, som ble den første bil i historien til å gå fortere enn 200 MPH da Segrave tok The Land Speed Record med den på Daytona Beach i 1927.
Den legendariske Sunbeam 1000 HP, som ble den første bil i historien til å gå fortere enn 200 MPH da Segrave tok The Land Speed Record med den på Daytona Beach i 1927.
Ayrton Senna er for mange tidenes racerfører, og hvilken fantastisk måte å vise det på. En NSX er jo en nydelig bil, men herlig å se Marlboro-farger og Senna-dekor som dette.
Ayrton Senna er for mange tidenes racerfører, og hvilken fantastisk måte å vise det på. En NSX er jo en nydelig bil, men herlig å se Marlboro-farger og Senna-dekor som dette.
En midtmotorisert Renault Twingo. Det blir jo ikke tøffere enn det.
En midtmotorisert Renault Twingo. Det blir jo ikke tøffere enn det.

Bilen jeg ble mest glad over å se var imidlertid en Honda NSX i Marlboro farger og hyllest til Ayrton Senna som jeg syns simpelthen var supertøff. Godt hjulpet av at eieren hadde fått laget seg en kjøredress som ligner på Senna sin. Jeg har stor sans for eiere som kjører løpet helt ut. Så den var en favoritt på sin egen måte. Litt i samme stil var for øvrig en Renault Twingo ombygget til midtmotor og med klassiske Renault racingfarger. Vidunderlig!

Bugatti Type 59 er bare supertøft, særlig med doble bakhjul slik den ofte ble kjørt i bakkeløp i England. Messens suverent tøffeste racerbil.
Bugatti Type 59 er bare supertøft, særlig med doble bakhjul slik den ofte ble kjørt i bakkeløp i England. Messens suverent tøffeste racerbil.

Men var en foliert NSX bilen jeg helst ville hatt med meg hjem (og da tenker jeg at man ikke får lov å selge bilen, slik at man ikke tenker verdi på objektet) lurer jeg på. Nei, da hadde jeg heller tatt den steintøffe Bugatti Type 59 med doble bakhjul for bakkeløp, selv om det bilvalget sikkert hadde vært lite smart. Hvor ofte hadde jeg fått kjøre med min Type 59? Hva med deletilgang? Hørte jeg adjektivet «astronomisk» i forbindelse med pris på deler?

I England kan man heldigvis få øye på en Bristol, ett av verdens mest magiske merker. Her gamlebilen til Peter Sellers, en åpen 407 som ble laget i ett eksemplar av italienske Viotti.
I England kan man heldigvis få øye på en Bristol, ett av verdens mest magiske merker. Her gamlebilen til Peter Sellers, en åpen 407 som ble laget i ett eksemplar av italienske Viotti.

Skal jeg være realistisk blir jeg i stedet dratt mot Bristol. Jeg har jo en Bristol selv, og derfor var det selvsagt ekstra gøy med to ulike Bristol-stander tilhørende to ulike Bristol-klubber (også Bristol-eiere blir tydeligvis uenige om hvordan en klubb skal drives), hvorav den ene klubben bød på den sensasjonelt delikate åpne 407 som Peter Sellers i sin tid eide. Den ble vist på Torino-utstillingen i 1962, og var egentlig ikke ment for salg. Men Peter Sellers klarte å overtale Bristol-sjef Anthony Crook om å selge den til ham, noe som betyr at Crook nok mente Sellers var en flott Bristol-kunde. For Crook solgte kun til kunder som hadde en viss finesse og stil, og det hadde jo Sellers, og ikke minst hans kone Britt Ekland, som elsket å kjøre rundt i bilen.

Med andre ord er denne bilen helt perfekt i min bok. For her er alt jeg kan begjære i en bil. Ett magisk bilmerke. Engelsk interiørkvalitet (som ingen matcher), amerikansk V8 og italiensk karosseri fra Viotti. Håndbanket i ett eneste eksemplar. Kjøpt ny av den legendariske skuespilleren Peter Sellers. Kjørt jevnlig av hans smellvakre kone som senere ble Bond-dame. Det kan vel egentlig ikke bli stort bedre enn det (jada, Zagato eller Touring hadde vært mer magisk enn Viotti, men da er jeg på flisespikker-nivå). Så min absolutte favoritt med tanke på bilen jeg helst ville hatt med meg hjem hadde jeg fått den, ville blitt denne Bristol 407. Så elegant, så stilfull. Så overdådig og praktfull, men samtidig ren og sober på samme tid. Det er det ikke mange biler som klarer å være.

The Gentlemans Express kalte Autocar denne nydelige Jensen 541R da de testet den i 1958. Sjelden har en beskrivelse passet bedre.
The Gentlemans Express kalte Autocar denne nydelige Jensen 541R da de testet den i 1958. Sjelden har en beskrivelse passet bedre.
Kun 37 eksemplarer av den eksepsjonelt stilige Aston Martin V8 Zagato i åpen versjon ble laget.
Kun 37 eksemplarer av den eksepsjonelt stilige Aston Martin V8 Zagato i åpen versjon ble laget.

I samme elegante britiske ånd var det også en nydelig Jensen, en majestetisk Aston Martin V8 Zagato i åpen utførelse (37 eksemplarer ble laget) og en deilig Gordon-Keeble i en farge jeg ikke har sett før og den vakreste Jaguar E-Type jeg noensinne har sett. En fin påminnelse om hvorfor så mange bildesignere mener dette er tidenes vakreste bil. 

Gordon-Keeble er bare så utrolig tøft. Her stemmer alt for min del. Akkurat denne er bil nummer 54, og har fått en 350 Chevy istedet for den originale 327.
Gordon-Keeble er bare så utrolig tøft. Her stemmer alt for min del. Akkurat denne er bil nummer 54, og har fått en 350 Chevy istedet for den originale 327.
Når jeg så denne nydelige 1962 Jaguar E-Type ble jeg påminnet om hvorfor så mange mener den er tidenes vakreste bil. Dette er simpelthen episk vakkert.
Når jeg så denne nydelige 1962 Jaguar E-Type ble jeg påminnet om hvorfor så mange mener den er tidenes vakreste bil. Dette er simpelthen episk vakkert.
En utrolig sjarmerende 1968 Land Rover Series 2A med kort akselavstand. Denne har levd et hardt liv, først som gårdsbil, så som redningsbil.
En utrolig sjarmerende 1968 Land Rover Series 2A med kort akselavstand. Denne har levd et hardt liv, først som gårdsbil, så som redningsbil.
Panther er et merke jeg har stor sans for. Deres stand hadde herlige Kallista, Lima, De Ville, Rio og Solo. Alle fantastiske på hver sin måte.
Panther er et merke jeg har stor sans for. Deres stand hadde herlige Kallista, Lima, De Ville, Rio og Solo. Alle fantastiske på hver sin måte.

På den andre siden av skjønnhetsskalaen var en sliten Land Rover Series 2A som traff meg like sterkt, men på en annen måte. Jeg elsker ærlige gamle Land Rovere som dette, og selvsagt aller helst med kort akselavstand. Så har man bilmerket Panther. Et aldeles vidunderlig bilmerke spør du meg. Alle er kule på sin måte. Lima, Kallista, Solo, De Ville, ja til og med Rio. Jeg lurer på hvordan en Panther Lima er å kjøre? Det lange panseret er jo flott å se til, men jeg ser for meg at det kanskje ødelegger litt kjøreopplevelsen på en trang svingete fjellvei? Kontra f.eks en mer enkel MGB.

Jeg ble litt betatt av denne sjarmerende Fairthorpe, som eier har gitt litt moderne detaljer i understell og interiør.
Jeg ble litt betatt av denne sjarmerende Fairthorpe, som eier har gitt litt moderne detaljer i understell og interiør.

Det fine med alle disse små britiske sportsbilene er at de er relativt rimelige. Spesielt betatt ble jeg av Fairthorpe-standen, hvor jeg ble stående en god stund og prate med et par representanter for klubben. Det er jo noe av det fine med slike klubbstands. Man kan spørre og finne ut litt mer fra folk som kjenner disse bilene. F.eks hvis man er nysjerrig på deletilgang og hvilke modeller som er best å kjøpe, som jeg oppriktig var. Det endte med at jeg kjøpte en bok om Fairthorpe. Kanskje jeg en dag kommer så langt at jeg kjøper meg en tredje britisk bil, som f.eks en liten sjarmerende sportsbil fra Fairthorpe, Panther eller MG? Den som lever får se…

Til slutt runder jeg av med et passende sitat fra Enzo Ferrari (eller var det Eric Cantona? Husker ikke helt)

Vær kritisk – kjør Britisk!

The Beast. Solgt på auksjon tidligere i år. Ny eier har lakkert bilen grå og satt på Rolls-Royce grill igjen.
BRM V16. En Formel 1 bil så ikonisk at man har laget 3 nybygde Contination Cars med originale chassisnummer.
Den legendariske Sunbeam 1000 HP, som ble den første bil i historien til å gå fortere enn 200 MPH da Segrave tok The Land Speed Record med den på Daytona Beach i 1927.
Ayrton Senna er for mange tidenes racerfører, og hvilken fantastisk måte å vise det på. En NSX er jo en nydelig bil, men herlig å se Marlboro-farger og Senna-dekor som dette.
En midtmotorisert Renault Twingo. Det blir jo ikke tøffere enn det.
Bugatti Type 59 er bare supertøft, særlig med doble bakhjul slik den ofte ble kjørt i bakkeløp i England. Messens suverent tøffeste racerbil.
I England kan man heldigvis få øye på en Bristol, ett av verdens mest magiske merker. Her gamlebilen til Peter Sellers, en åpen 407 som ble laget i ett eksemplar av italienske Viotti.
The Gentlemans Express kalte Autocar denne nydelige Jensen 541R da de testet den i 1958. Sjelden har en beskrivelse passet bedre.
Kun 37 eksemplarer av den eksepsjonelt stilige Aston Martin V8 Zagato i åpen versjon ble laget.
Gordon-Keeble er bare så utrolig tøft. Her stemmer alt for min del. Akkurat denne er bil nummer 54, og har fått en 350 Chevy istedet for den originale 327.
Når jeg så denne nydelige 1962 Jaguar E-Type ble jeg påminnet om hvorfor så mange mener den er tidenes vakreste bil. Dette er simpelthen episk vakkert.
En utrolig sjarmerende 1968 Land Rover Series 2A med kort akselavstand. Denne har levd et hardt liv, først som gårdsbil, så som redningsbil.
Panther er et merke jeg har stor sans for. Deres stand hadde herlige Kallista, Lima, De Ville, Rio og Solo. Alle fantastiske på hver sin måte.
Jeg ble litt betatt av denne sjarmerende Fairthorpe, som eier har gitt litt moderne detaljer i understell og interiør.