Stians blogg: Topp 10 fra Japan

1. Nissan 300ZX Z32
Her er jeg hundre prosent inhabil, da dette var den første japanske drømmebilen jeg hadde. Den troner derfor øverst på min liste over de ti grommeste japanske bilene.

Lansert for modellåret 1990 kom Nissan med sitt nye, elegante design. En lang GT-bil med masse power fra en tre liters V6 med doble turboer. 300 hestekrefter, femtrinns manuell og en bunnsolid differensial. En potent oppskrift innkapslet i deilig luksus som elektriske stoler, targatak, automatisk klima, Super Hicas(firehjulstyring) og elektronisk justerbare dempere.

En maskin som både leverer på Autobahn, Nürburgring og når du skal kjøre til nærmeste kiosk for å kjøpe deg en softis.

2. Lexus LFA
Det går ikke an å lage en toppliste over japanske biler uten å ha med LFA. Lexus skulle vise verden hvordan lage verdens grommeste sportsbil. I 2000 startet prosjektet under kodenavn TXS, noe som endte opp med LFA i 2010. Den er kanskje det nærmeste du kommer et kunstverk når vi ser på japansk bilproduksjon. Et moderne og lekkert design, med en 4,8 liters V10 midt i bilen.

65 prosent av bilens karosseri er av karbonfiber, i tillegg til andre lette materialer som aluminium, titanium og magnesium. Det gjør at bilens egenvekt er 1580 kilo, og den har en motoreffekt på 560 hestekrefter. Den har også en sekstrinns semiautomatisk Aisin SA6 girkasse med en såkalt torquetube fra motoren og bak. Den når 97 km/t på 3,6 sekunder og har en toppfart på 325 kilometer i timen.

Totalt 500 eksemplarer ble bygget i løpet av de to årene Lexus produserte LFA

3. Datsun 240z
Da Nissan presenterte sin helt nye sportsbil i 1969, Nissan 240z S30, slo den som en bombe i et marked som ønsket en moderne to-dørs sportsbil med glatte linjer. Bilen var ment for å kunne konkurrere med europeiske sportsbiler og ble priset for å kunne være et alternativ til for eksempel britiske MGB GT. 

240z ble levert med en 151 hesters 2,4-liters rekkesekser. Denne kunne du få med enten 3-trinns automatkasse, 4-trinns manuell og noen heldige utenfor det amerikanske markedet kunne få den med en 5-trinns manuell. Med bremseskiver foran og tromler bak, MacPherson oppheng foran og Chapman oppheng bak som standard ble dette en moderne sportsbil med både høy effekt og sportslig understell.

4. Mazda RX-7
Det er enkelt å forelske seg i RX-7, uansett generasjon. Alle generasjonene er utstyrt med den supersjarmerende Wankelmotoren. Den gir en unik lyd, en unik momentkurve og et skyhøyt turtall. Det er bare supergøy å både kjøre slike biler, men også å se de dra av sted. På grunn av min alder er det nok naturlig at jeg heller mot FD-generasjonen, altså den som kom i 1991. Det runde og lekre designet, sammen med en twin turbo wankelmotor på 280 hestekrefter er en perfekt oppskrift.

Den har blitt udødeliggjort både i racing og i populærkultur, med god grunn.

5. Nissan GT-R
Her er det litt vrient. Det er fire generasjoner med GT-R en kunne dratt frem som aktuelle kandidater, dog har R32, R33 og R34 Skyline som sitt egentlige modellnavn. Alle fortjener en plass på denne listen, men vi holder det enkelt og drar inn alle sammen. Skyline GT-R og GT-R har utmerket seg både på gata og racingbanen, i så stor grad at den i perioder har blitt gjort ulovlig i enkelte racingserier.

Både RB-motoren som står i Skyline, samt VR38 som står i GT-R, har spinnville tall fra fabrikken. Det har gjort bilene et yndet objekt for trimming.

6. Toyota Supra A80
Det er tilnærmet umulig å lage en slik liste uten å ha med fjerde generasjons Toyota Supra. Den er rett og slett en legende. 2JZ-motoren som du finner under bilens panser, er enda i dag brukt som en referanse på en bra og heftig motor. Kanskje ikke så rart, da du kan hente ut mye effekt ut av disse motorene uten å måtte gjøre noe særlig med de. Bilen ser utrolig lekker ut og tilbyr en utrolig kjøreopplevelse, sett fra et GT-standpunkt.
280 hestekrefter og en sekstrinns Getrag V160 girboks har vist seg å være en solid vinneroppskrift. Lite slår Supraens interiør, hvor det føles mer ut som et jagerfly enn en bil.

7. Honda NSX
Honda NSX ble introdusert i 1990 og var på mange måter Japans aller første superbil. Den har en midtmontert V6-motor og aluminiumskarosseri. Den ble produsert i samarbeid med F1-legenden Ayrton Senna og ble raskt ansett som det ypperste fra Japan. Den redefinerte hva en superbil var, og hva en slik bil skulle koste. Den har hatt stor påvirkning på både Japansk bilproduksjon, men også superbilene som kom etter den.

8. Mitsubishi Lancer Evolution
Det klør nok godt hos de som liker Subaru når de ser at listen min ikke har med en eneste en av deres kjære Impreza, til tross for at Petter Solberg i sin Subaru var min store helt i oppveksten. Svaret er helt enkelt at jeg synes de bilene er flottere på bilder enn hva de kanskje kan tilby. Mitsubishi Lancer Evolution derimot tilbyr begge deler. De har lenge vært med i rallysirkuset, og har derfor racingbiten med seg. I tillegg er de kjent for å være solide plattformer for å bygge spinnville gatebiler på, kanskje spesielt i USA. Rent personlig er det nok sjette generasjons Lancer Evo, som ble produsert fra 1999 til og med 2001, som er den lekreste. Femtrinns manuell, 280 hestekrefters sterk rekkefirer med turbo og et solid firehjulstrekksystem. Her kan du bygge noe for både gata og skogen.

9. Toyota 2000GT
Denne bilen er med alene fordi jeg synes den ser superfin ut. For min del er den nok for gammel til at jeg har lyst å kjøre den, men gud hvor lekker den er å se på. Den er blant mange anerkjent for å være Japans første ekte sportsbil, produsert fra 1967 til 1970. Et glatt design med en sekssylindret motor på 2 liter slagvolum på 150 hestekrefter under panseret, samt vippelykter.  Den er i dag et yndet samlerobjekt.

10. Honda Prelude
Som nyoppkjørt var fjerde generasjon Honda Prelude det jeg den gang anså som en oppnåelig drømmebil. Produsert fra 1991 til 1996, med en sint og frekk front, to dører og H22 VTEC-motor under panseret. 190 hestekrefter, manuell og firehjulsstyring var alt en ung gutt kunne drømme om. Det hjelper også at den har et av de stiligste dashbordene som er laget, som slynger seg fra dør til dør med digitale instrumenter for blant annet vanntemperatur. Det ble ikke en slik Prelude på meg, men jeg endte opp med en tredje generasjons Prelude (som kanskje for mange er enda kulere).