Noen små ombygginger på en allerede linjefager bil er alt som skal til for å gjøre en allerede fantastisk bil til noe helt spesielt.
Er det ikke bare herlig med slike som Jørgen Johnsrud? En mann som kjører en helt vanvittig smakfull bil, og til tross for at det høljer ned så avbryter han ikke en fotoseanse for den del. Det er alltid forfriskende når jeg er mer redd for kamerautstyret mitt enn bileier er for bilen sin, til tross for at den er over 50 år gammel, og virkelig kan betegnes som et smykke.
Nevnte Jørgen er en tobarnsfar som jobber som biloppretter. Han er 33 år, kommer fra Harestua, men har nå bosatt seg med sin samboer i Roa. Drøye ti minutter nord for der han kommer fra.
- Det er en svært viktig presisering! Ler Jørgen.
Mer nøye på at vi får riktig opphavssted enn om bilen blir våt. Forfriskende det også! Johnsrud ble greit matet med bilinteresse av sin far. Han jobbet hos RøhneSelmer, offisiell Ford-forhandler, og da var veien til Ford kort, også for Jørgen.
- Jeg oppdaget fort at Ford kanskje ikke var veien å gå om man ønsket seg litt effekt og motor, så det ble naturlig at veien haltet litt mer mot BMW etter hvert. Ford var ganske enkelt å skru på, men det fine med BMW er at det er mange deler som passer om hverandre. I tillegg syntes jeg gutta i München hadde biler med mye mer sjel og flottere design.
Les også:
Topp 5 vakreste BMW – Kåret av BMWs egen designsjef
Jørgen er av typen som liker å gjøre ting selv. Hyllevare er ikke helt hans greie. Å sette pris på egne ideer og løsninger blir mye mer verdsatt der i gården. Men før han kunne utføre egne ideer så måtte han ha en bil å gjøre det på.
- Jeg satte opp et søk på Finn, og måtte vente en stund før den rette bilen dukket opp. Jeg skulle ha E9, og jeg skulle ha den riktige fargekombinasjonen. Hvit med Cognac-farget interiør var øverst på ønskelisten. Man får det ikke mer klassisk enn det. Det dukket opp et og annet, men det skulle ta nesten et år før den riktige kombinasjonen endelig dukket opp. Annonsen hadde vel vært ute i omtrent ett minutt før jeg ringte. «Jeg skal ha den. Jeg bestiller flybilletter til i morgen så fort jeg har lagt på om du kan holde den av for meg» var vel det jeg sa nesten før han rakk å introdusere seg, ler Jørgen.
Slike ble det også, og i 2019 gikk turen til Ålesund for å plukke opp den vakre 1970 BMW 2800 CSen. Fra det Jørgen vet så ble BMWen pusset opp til tilnærmet originalstand for 35 år siden i Sverige. Ved årtusenskiftet ble bilen importert til Norge, og den byttet eiere flittig med fem eiere mellom 2000-2008, frem til den havnet i Ålesund.
- Det eneste som avvikte fra en originalbil var et annet forgasseroppsett. Ellers var bilen i ganske så fin stand, men spesielt innvendig hadde den blitt litt sliten. Jeg startet prosjektet med å varme opp og strekke skinnet i setene igjen, slik at det ble stramt og fint før det ble lakket opp. Alle tre-detaljer ble pusset ned og behandlet til å se smaskende fint ut igjen, også fikk jeg spesialdreid dashbord for å få plass til lydanlegg uten at det vises. Også bak er det satt inn en hel mengde høyttalere, men også disse er fint kledd inn i hattehyllen, så alt ser klassisk og fint ut, forklarer Johnsrud.
Det tok dog ikke lang tid før han ville sette mer preg på bilen, og med en filosofi om at omtrent alt gammelt kan bli kult med nye felger og senk, så var veien kort til å gjøre det med også denne vakre trallen.
- Det var vel i løpet av den første vinteren at jeg handlet luftfjæring til bilen. Man får tak i sett som er temmelig greit tilpasset, men for å få det på plass måtte fjærbeinene bygges om. Vil man i tillegg ha det godkjent måtte det gjøres etter boka, og jeg sendte derfor de originale fjærbeinene til Tyskland for å sveises om etter TÜV-reguleringer. Det tok vel 6-8 uker. Bak måtte bumpstopperne fjernes, noe som førte til en del måling og justering og styr for å få det riktig, men det gikk! Etter det fulgte det 3 runder hos biltilsynet på 2 timer hver. Den første gangen var jeg på Gjøvik, hvor kontrolløren lurte på hvor demperne var foran. Da sier det seg selv at det tar litt tid, men etter noen runder fikk jeg endelig settet godkjent, smiler Johnsrud.
Med ny fjæring måtte det selvfølgelig et sett med smakfulle felger på også, men det var ikke bare-bare å finne. Jørgen ønsket seg 18-tommere, men skulle han få tak i BBS-senteret han ønsket seg måtte han se mot motorsport-felger som kostet 40 høvdinger bare for emnet, og da i 17 tommer.
- Da landet jeg på å bestille replika-felger med repro senter som er bygget til 18 tommer. De satt som bare juling, og med luftjfæring og felger på plass så ble bilen perfekt i mine øyne. Det er en så linjelekker og detaljert bil, så det trengs ikke gjøre mer. Det peneste med den er mangelen på B-stolpen, så man kjører ned alle vinduer og får bubbletop, for så å legge den helt nedpå. Da er det lite som slår denne bilens design, spør du meg. Ellers elsker jeg også detaljen med logoen nederst på C-stolpen. Den gjør veldig lite av seg, men den er utrolig pen å se til, gliser Jørgen.
Motormessig er bilen godt vedlikeholdt, og i temmelig original stand. Det står en 3-liters matching numbers rekkesekser i, og girkassen er en original 4-trinns.
- Det tekniske er standard, og det er ikke akkurat noen rakett, så man må ha litt tålmodighet når man kjører på motorveien. Den er ganske grei å kjøre, men man må ta i betraktning at det er en gammel bil. Det er litt som å sale opp en hest, og man stryker den på dashbordet før hver oppstart, ler 33-åringen.
Bilen sto ferdig omtrent et år etter ombyggingen begynte, og for en vakker bil det har blitt! E9 er noe av det gjeveste designmessig som man finner fra BMW allerede, med hai-nese, doble lykter, masse flotte kromdetaljer og et smakfullt interiør. Fargen minner om hvit sjokolade, og innvendig er den nevnte cognac-fargen god som ny. Den komboen høres ut som en bra kveld, i mine ører!
- Den har dessverre ikke fått vist seg frem for mye. Med to barn og familieliv har jeg blant annet måttet si nei takk til Oslo Motorshow flere ganger. Men de gangene jeg får brukt den så ser jeg at den trekker oppmerksomhet. Det er ikke en veldig vanlig bil, så jeg ser at folk tar både tre og fire runder rundt den når jeg først har kommet meg ut. Det er jo alltid gøy! Slik den er nå er jeg veldig fornøyd, og det er jo litt gøy med å få riktig modellbetegnelse på skiltnummeret også, forteller Jørgen.
En av hans flotteste turer med bilen var da han og en kompisgjeng på 4 skulle til Danmark på BMW-treff.
- Halvannen time inn i landet så røk hjullageret mens vi var på motorveien. Vi humpet oss seks kilometer videre til nærmeste avkjøring, og fikk stoppet på en grusplass der for å ringe etter berging. Før de rakk å komme så stoppet det plutselig et par karer i en E30. Han ene bodde tilfeldigvis 150 meter unna der vi hadde stoppet, og enda mer tilfeldig så hadde han et E9-prosjekt stående. Snakk om tilfeldigheter! Hjullager skulle vi alltids få av han, så vi ble oppe og skrudde til klokken 1 om natta før vi trette og slitne kunne fortsette reisen. Det er noe spesielt med bilhobbyen på slike ting. Jeg tror ikke det er mange andre miljøer hvor sånt kunne ha skjedd. Så skal det sies at det er litt leit å bruke opp all flaksen på et lite hjullager, men det får nå være. Resten av turen var fantastisk. Å cruise i danske gater med vinduene nede, gode venner på tur, vakkert sommervær og innleid sommerhus var rett og slett helt konge! Vi får satse på flere slike turer når tiden strekker til og sesongen kommer, avslutter Johnsrud.