Tur/retur Genève - 1979 Pontiac Trans Am 10th Anniversary Edition.
I Rally Retros reglement sto det at deltager måtte være kledd i stil med bilen. Ken Roger har her på seg farens skinnjakke kjøpt i USA
Tur/retur Genève - 1979 Pontiac Trans Am 10th Anniversary Edition.

Tur/retur Genève - 1979 Pontiac Trans Am 10th Anniversary Edition.

Rally Retro gikk fra Norge ned til Sveits og tilbake. Bilene måtte være fra før 1987, og kunne ikke koste mer enn 30.000 kroner. Takket være et smutthull i reglene ble en 1979 Trans Am klarert. Men det var bare ett problem. Bilen var langt fra kjørbar, og uten skilter. Ville man rekke tidsfristen?

Denne artikkelen var først på trykk i AMCAR #10 i 2019

Tidligere billakkerer, oljearbeider og nå eier av en bilforretning på Stjørdal danner grunnlaget for en mekanisk interesse i Ken Roger Bolgnes. Med en far som er bilentusiast ble interessen for bil sådd tidlig i Bolgnes, men først da han kjøpte sin første BMW, en BMW E30, begynte bilinteressen å vokse skikkelig. Smaken for BMW satte sterke spor i Bolgnes. Det råeste, nyeste og fineste var høyt prioritert. Med tid og stunder kommer amcar-entusiasten krypende fram i han også, og påvirkningene fra en amcarfrelst far blir etter hvert mer og mer tydelig.

Kjøpet
Bolgnes sitter på kontoret sitt på Stjørdal hvor han driver bilforretningen Stjørdal Auto. Han har nettopp fått invitasjon til noe som heter Rally Retro 2019. I reglene er det gjort tydelig at bilene som deltar må være fra før 1987, koste under 30.000 kroner og kan ikke komme fra land som Tyskland, Japan og Sverige. Han og hans lagkamerat, Runar Øverlie, går flere runder før Ken Roger plutselig husker på en bil han nesten har glemt. Farens 1979 Pontiac Trans Am 10th Anniversary Edition.

- Det å skaffe en Trans Am til under 30.000 kroner i Norge er umulig, men i akkurat denne bilen lå fremdeles salgsmeldingen fra 1998, hvor summen skrevet ned på papiret var kroner 20.000. Et smutthull i regelverket ble funnet, og etter en prat med arrangørene ble det gitt grønt lys for å bruke denne bilen. Heldigvis var det lenge igjen til startskuddet gikk og med tanke på hvor mye arbeid det sto igjen på bilen var det ingen tvil om at hver dag telte, forteller Bolgnes.

Nedstøvet arvesølv
Da Bolgnes sin far kjøpte bilen i 1998 var den allerede krasjet i fronten og ble satt på en løftebukk for å bli fikset opp. Tiden gikk og bilen ble hengende. Etter noen år ble det tatt en beslutning på at bilen skulle settes på lagring frem til det ble tid og penger til prosjektet. Plutselig er det gått nesten 20 år og Bolgnes sin far har dyttet Trans Amen langt bak i hodet når Ken Roger en kveld ringer han for å spørre om å få pusse opp bilen.

- Da vi kom ut til bygget der bilen sto lå støvet som et tykt teppe over hele bilen og det var tydelig at det har vært fuktig. Jeg forsto fort at her hadde jeg dårlig tid og ekstremt mye arbeid foran meg, men livet er ikke gøy uten litt utfordringer, forteller Bolgnes med et smil rundt munnen.

Klokken går
22. september 2018 starter byggeprosessen i Bolgnes sin garasje på Stjørdal. Fronten som tidligere hadde fått en god trøkk av et autovern blir totalt demontert. En tilstandssjekk på motor blir gjort og det viser seg at motoren ikke er brukbar.
- Thore Øyen var behjelpelig og fikk demontert front og kontrollert motor. Han fikk også skiftet frontramme og hektet sammen bilen med brukte deler fra rundt forbi.

Jakten på en ny 403 Oldsmobile motor begynner. Samtidig demonteres skjermer og frontramme for å slipes ned, rustsveises og lakkeres. Sideskjermene sveises sammen av tre forskjellige skjermer for å få til en hel skjerm. En fra Bolgnes sin bil, en delebil og en skjerm han på en av sine mange låve- og garasjerunder hadde klart å skaffe. For mange runder rundt på låver, garasjer og internett på let etter deler blir det fort når du skal pusse opp en sånn bil. Frontrammen må demonteres og sveises. Tidlig i mars 2019 står det et karosseri som sakte tar form av de gamle delene og de nye innsamlede delene.

Den 12. april 2019 leveres bilen inn for lakkering, noe som frigjør mer tid til å fokusere på å få skaffet et egnet objekt for motor. Bolgnes saumfarer internett etter annonser og noen uker senere står en 403 blokk, veiv og topper på en pall i lasterommet på Bolgnes sin varebil. Disse delene fant de i Mjøndalen 54 mil unna. Delene ble så sendt videre til motorguru Thore E. Øyen hvor motoren ble satt sammen og overhalt med nye pakninger og deler.

Les om Sigurd Sagatuns råtøffe 1978 Trans am!

1 måned til deadline
Startskuddet for den nesten 700 mil lange turen Bolgnes skal på nærmer seg med stormskritt, men fremdeles gjenstår mye. Bilen er ferdig lakkert og det meste av interiør og lignende er montert. Ørnen og stripene på bilen er lagt på av Bolgnes selv.
- Pappa kjøpte dette i USA på 90-tallet og det har blitt liggende siden den gangen, så det var en helvetes jobb å få dette til. Jeg sto alene i garasjen og måtte skjære av bakpapiret med et barberblad for å få det til å løsne, men til slutt ble det ganske bra likevel. Ikke perfekt, men ganske bra med tanke på klistremerkenes alder, forteller Bolgnes.

- Det var mye jobb igjen før bilen var klar, men fikk god hjelp av turkameraten min Runar, fattern og flere kamerater for å få dratt dette i land. Thore og Jørund var på speed-dial og svarte alltid på telefon når gode råd var dyre, forklarer Bolgnes videre.

Det som haster mest nå er motoren og få den ferdig satt sammen. Thore E. Øyen har gjort strålende arbeid, men Bolgnes mangler enda en del deler for at hele motoren er komplett og klokka går. Bolgnes hadde bestilt time til Stjørdal Trafikkstasjon for å kunne hente ut skilter til bilen, men uten motor blir ikke bilen EU-godkjent og uten EU-godkjenning blir heller ikke skiltene levert ut. Skiltene blir dog produsert og sendt opp til trafikkstasjonen. Som en ekstra sikkerhet bestiller Bolgnes opp et sett med skilter fra Lator i tilfelle alt går «åt skogen».

Godkjent!
Sent juni står endelig motoren ferdig satt sammen på gulvet foran bilen og det ser likevel ut som dette skal gå. Motoren blir montert i det nylakkerte karosseriet og ting blir koblet opp.
- Så skjer det som ikke skulle skje. Forgasseren vi trodde var i orden er defekt og en sinnssyk operasjon for å skaffe deler blir iverksatt. Jeg kjørte i timevis for å samle sammen deler, bolter og ting jeg trengte for å få dette sammen. Til slutt måtte jeg lage meg egne braketter for gassoverføringen fordi det som sto på originalt ikke stemte med den nye forgasseren jeg klarte å skaffe.

Med den korte tiden som nå var igjen har Jørund Brattebø blitt med som hjelpemekaniker og jobber lange kvelder sammen med Bolgnes for å få bilen klar. Hans mangeårige erfaring med amerikanske biler er ifølge Bolgnes helt avgjørende for at bilen ble klar for tur.

- Her kan man faktisk ikke skryte nok av Jørund! Han er enestående! Samme gjelder Thore Øyen som alltid var tilgjengelig for tips og råd underveis.
Når endelig alt var på plass og nøkkelen ble satt i viser det seg at den gamle starteren lever, men den er ikke lenger sterk nok til å dra rundt motoren. Kalenderen viser onsdag 10.juli og det virker som dette er det som ødelegger for turen. Etter noen intense timer finner Bolgnes ut at det er for lite strøm som går ned til starteren og det forårsaker at motoren ikke går rundt. Etter det problemet ble sortert ut startet motoren slik den skulle.
- Da jeg dro på EU-kontroll den torsdagen hadde vi ikke tid til noen feil eller mangler. På det tidspunktet hadde vi hverken fått testet eller prøvekjørt bilen noen verdens ting. Etter kontrollen ble jeg oppringt av verkstedet og den eneste feilen var en litt vrien lysbryter og manglende refleksvest. Verkstedet lot meg fikse lysbryteren på parkeringsplassen og bilen var for første gang på over 20 år godkjent for norske veier.

Den siste dråpen
Det som til nå hadde vært en kamp mot klokka ga tegn til at det umulige kanskje skulle vise seg å være mulig likevel. Bilen var ferdig, motoren var tett, girkassa oppførte seg fint og alle godkjenninger som kreves for norske veier var på plass. Det siste som manglet var nå hvite og flotte skilter, noe bilen ikke hadde hatt på så uendelig mange år. Fredag to dager før avreise kjørte Bolgnes bort til Stjørdal Trafikkstasjon for å hente ut skiltene han en måned før hadde fått ordnet med. Problemet var bare at trafikkstasjonen akkurat denne uken holdt stengt.
- Det var helt krise. All den jobben og så skal et sånt problem stoppe deg. Det var ufattelig frustrerende, forklarer en oppgitt Bolgnes.
På tur tilbake klekkes det en plan om hvordan han likevel skal få dratt på tur. I garasjen ligger skiltplatene fra Lator han tidligere hadde fått produsert opp og i butikken har de prøveskilt. Bolgnes sin løsning blir derfor å ta med seg skiltene han hadde fått produsert opp og montere prøveskiltene på bilen.

Til Genève
Søndag 15.juli klokken 08.00 møter Bolgnes og hans turpartner Runar Øverlie opp i Trans Amen som det tidligere virket umulig at skulle kunne bli med, dog på prøveskilt. Den første skikkelige prøvelsen på turen vil være den 55 mil lange turen fra Melhus utenfor Trondheim og ned til Hokksund der startskuddet går. Sammen med syv andre lag reiser de nedover og turen til Hokksund går uten problemer.
- For å få påregistrert bilen sørget jeg for at noen mandags morgen sto klar på Stjørdal-trafikkstasjon og så fort vi fikk klarsignal for at skiltene var tatt ut så tok jeg av prøveskiltene og monterte skiltene jeg hadde med. Dette var like før grensen inn til Sverige, sier Bolgnes.
Han beskriver resten av turen som relativt problemfri, sett bort fra at en bolt som holdt stabstaget løsnet og ramlet av i Briançon, og at den hele turen brukte endel girolje. Ikke så overraskende kanskje for en nybygd bil som kjører over Alpepass etter Alpepass, i opp mot 50 varmegrader og utallige timer på veien.

 

Sjekk ut Robert Reinholdtsen bandit!

For modig
Etter å ha karret seg gjennom store deler av Europa ble Bolgnes for modig. 15 minutter fra Kiel, og med nesten 600 mil bak seg, skulle toppfarten testes og etter å ha banket 188 kilometer i timen langs Autobahn, samt å ha jaktet på en BMW M5, begynte motortemperaturen å stige. Farten ble senket ned til 90 kilometer i timen, men temperaturen fortsatte å stige til tross for lav påkjenning og mye vind inn i motorrommet. En tydelig ulyd førte til en avgjørelse om å stoppe bilen for å undersøke, bare 7 minutters kjøring fra Kielferga. Etter en kort undersøkelse ble det konstantert at veivlagrene hadde tatt kveld og at motoren var ferdig med turen. Samme BMW som Bolgnes tidligere jaktet på kom med slepetau og dro Pontiacen til ferga slik at gutta kom seg om bord på båten inn til Norge igjen. Dog ikke for egen maskin.
- Jeg fikk full uttelling på turen. Det er ikke langtur uten et skikkelig havari og når en gjeng legger ut på en tur på over 700 mil i slike gamle biler må en vente seg slike ting, ler Bolgnes fornøyd.


1979 Pontiac Trans Am 10th Anniversary Edition
For å feire det faktum at Firebird Trans Am nå var produsert i hele 10 år valgte Pontiac å lage en egen Anniversary Edition. Denne ble produsert i kun 7500 eksemplarer, hvor de fleste kom med L80 403 Oldsmobile motoren og automatgir, mens 1871 av disse kom med L78 400 Pontiac motoren og 4-trinns manuell girkasse.
Utvendig ble bilene lakkert i sølv og ørnen på panseret fikk helt nye farger; sort, rød, grå og hvit. Disse fargene går også igjen på resten av stripene og skriften på bilen som har samme farger som ørnen. Innvendig er hele interiøret trukket opp i en spesiell sølvfarge. I midtdeleren som deler baksetet er det sydd inn den samme ørnen som på panseret, og den går også igjen i dørtrekkene.